Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Fred Midtgaard Karl Hilding ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pithya cupressina (oransje greinbeger) er ein sjeldan sopp som er på lista over truga artar i Noreg. I 2001 vart denne soppen funnen på ein prøve av Juniperus x media ’Mint Julep’ i Ås kommune.
Forfattere
Rune H. Økland Knut Rydgren Tonje ØklandSammendrag
Previous studies point at biogeographic (i.e. evolutionary and demographic) and ecological (i.e. habitat differentiation and disturbance) processes as the most important causes of spatial variation in species richness and species composition. We examined patterns of variation in similarity of vascular plant and bryophyte species composition among 150 1-m2 plots distributed semi-randomly over 11 Norwegian boreal swamp-forest localities that were species-rich islands in an otherwise species-poor forest landscape. For each plot, 53 environmental variables were recorded. By using CCA analyses, we found that c. 20% of the explainable variation in species composition was due to swamp-forest affiliation, in addition to the c. 35% that was due to environmental differences between swamp-forest localities. The unique component of the species composition of each swamp forest was also emphasised by analyses of floristic dissimilarity: plots were significantly more floristically dissimilar if situated in different than if situated in the same swamp forest, even after environmental differences had been corrected for. The lack of any significant relationship between floristic dissimilarity and geographical distance or swamp-forest area indicated that this pattern was not mainly due to demographic processes. We argue that the floristic distinctness of swamp forests, in particular those richer in species and soil nutrients, is due to a combination of factors among which randomness in establishment in infrequently occurring gaps ( ‘windows of opportunity’) are likely to be important. The unique combination of important determinants of the species composition found for boreal swamp forests supports the view that there exists a diversity of explanations for diversity and that these, to a large extent, are system- and/or area-specific.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Normalt er det ca. 40 % hunnblomster og 60 % hannblomster i bestand av molte. Dette begrenser avlinga. En kan derfor øke avlinga med å plante ut ekstra hunnplanter. I tillegg begrenses avlinga av antall insekter og klima under pollinering og fruktmodning. To hunnsorter (Fjellgull og Fjordgull) og to hannsorter (Apollen og Apollto) er sortsgodkjent. Hunnsortene er selektert for antall fruktemner, bær størrelse, god blomstring og skudd dannelse mens hannsortene er selektert for antall støvbærere og god skudd dannelse. Utplanting av disse kommersielle sortene øker avlinga. Man kan bruke genetiske markører for å lette foredlingsarbeidet. For å kunne selge småplanter av molte må man ha en effektiv oppformeringsmetode som er økonomisk lønnsom. Til nå er molte oppformert vegetativt ved hjelp av rhizomer. Vi håper at vevskultur kan gi en mer effektiv og økonomisk oppformeringsmetode.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre Kobro Peter Witzgall Anna-Carin Bäckmann Marie BengtsonSammendrag
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i norsk epledyrking. I dei åra då rogna har lite eller ikkje bær fyk rognebærmøll hoene inn i eplehagen og legg egg på eple. Luktstoff vart samla inn og analysert frå rogn og eple. Vi fann at fleire av dei same komponentane var til stades i både rogn og eple. For å undersøkje om hoene reagerte på nokre av desse komponentane vart dei undersøkt ved hjelp av GC-EAD. Resultata viste at hoene reagerte på fleire av komponentane. Vidare vart desse komponetane testa i felt i limfeller i felt for å sjå om dei virka tiltrekkjande eller fråstøytande. Resultata viste at ein av komponentane og denne eine saman med ein til virka signifikant tiltrekkjande på både hannar og hoer av rognebærmøll. Resultata er diskutert med tanke på tiltak mot eggleggingsklare hoer.
Forfattere
Arild Sletten Kari Margrethe MuntheSammendrag
Boka består av enkeltartikler knyttet til det årlige informasjonsmøtet på Østlandet. Tema som omtales er plantevern, korn, grovfôr, kulturlandskap, potet og bær.
Sammendrag
Forsøk med nye og tradisjonelle plantekvaliteter av seks arter til juletreproduksjon viste at andelen av planter som fremdeles var i live og godt etablerte høsten 2002, var størst for pluggplanter (Hp 150). Unntaket var serbergran, der barrotplanter (2/2) etablerte seg bedre enn pluggplanter. Ved starten av forsøket var barrotplanter omtrent like høye som pluggplantene, men barrotplantene hadde større stammediameter. Pluggplantene startet veksten raskest, men barrotplantene tok igjen pluggplantene etter tre vekstsesonger.
Forfattere
Heidi Heggen Trond Hofsvang Hege M. ØrpenSammendrag
I likhet med oss mennesker kan også planter bli sjuke eller på annen måte bli forstyrret i utviklingen. Begge trenger vi de riktige næringsstoffene for å holde oss friske, og vi må ha det riktige miljøet rundt oss. For å unngå sjukdom og andre skader er dessuten forskjellige forsvarsmekanismer viktige. Planter kan forsvare seg med for eksempel torner mot beitende dyr, behåring mot krypende insektlarver eller ved glatte blad som gjør det vanskelig for soppsporer å feste seg. Dessuten inneholder planter spesielle stoffer som kan være direkte giftige mot skadegjørere. Slike stoffer kalles sekundære plantestoffer. En del sekundære plantestoffer benytter vi som plantevernmidler, medisin, krydder eller i parfyme. I naturlige økosystemer vil for eksempel insekter som spiser planter bli spist av rovinsekter eller bli drept av parasitter. Slike naturlige øko - systemer vil være stabile fordi artsmangfoldet er stort. I jordbruket derimot, dyrker vi store arealer med kun én planteart. I tillegg vil plantene som oftest være foredlet for å gi størst mulig spisbar avling. Foredling har ofte gått på bekostning av plantas forsvarsmekanismer. En slik menneskelig påvirkning i naturen får konsekvenser. Vi kan få opptreden av skadegjørere i stort antall. For å kontrollere skadegjørere i landbruket har en tatt i bruk forskjellige kontrolltiltak som for eksempel kjemiske plantevernmidler. I økologisk landbruk og ved integrert plantevern forsøker en å tilnærme seg naturlige økosystemer i åkeren. Dette kan gjøres ved å legge forholdene for nytteorganismer som rovinsekter bedre til rette i åkeren. Hvordan dette gjøres, kan du lese mer om i grunnboka i kapitlet om integrert plantevern. For plantedyrkeren er det viktig å kjenne plantas venner og fiender eller planteskadegjørere og nytteorganismer, for å: • Vite om og når det er nødvendig å sette i verk kontrolltiltak • Sette i verk riktig kontrolltiltak • For å benytte riktig plantevernmiddel om sprøyting blir nødvendig
Forfattere
Heidi Heggen Trond Hofsvang Hege M. ØrpenSammendrag
I likhet med oss mennesker kan også planter bli sjuke eller på annen måte bli forstyrret i utviklingen. Begge trenger vi de riktige næringsstoffene for å holde oss friske, og vi må ha det riktige miljøet rundt oss. For å unngå sjukdom og andre skader er dessuten forskjellige forsvarsmekanismer viktige. Planter kan forsvare seg med for eksempel torner mot beitende dyr, behåring mot krypende insektlarver eller ved glatte blad som gjør det vanskelig for soppsporer å feste seg. Dessuten inneholder planter spesielle stoffer som kan være direkte giftige mot skadegjørere. Slike stoffer kalles sekundære plantestoffer. En del sekundære plantestoffer benytter vi som plantevernmidler, medisin, krydder eller i parfyme. I naturlige økosystemer vil for eksempel insekter som spiser planter bli spist av rovinsekter eller bli drept av parasitter. Slike naturlige øko - systemer vil være stabile fordi artsmangfoldet er stort. I jordbruket derimot, dyrker vi store arealer med kun én planteart. I tillegg vil plantene som oftest være foredlet for å gi størst mulig spisbar avling. Foredling har ofte gått på bekostning av plantas forsvarsmekanismer. En slik menneskelig påvirkning i naturen får konsekvenser. Vi kan få opptreden av skadegjørere i stort antall. For å kontrollere skadegjørere i landbruket har en tatt i bruk forskjellige kontrolltiltak som for eksempel kjemiske plantevernmidler. I økologisk landbruk og ved integrert plantevern forsøker en å tilnærme seg naturlige økosystemer i åkeren. Dette kan gjøres ved å legge forholdene for nytteorganismer som rovinsekter bedre til rette i åkeren. Hvordan dette gjøres, kan du lese mer om i grunnboka i kapitlet om integrert plantevern. For plantedyrkeren er det viktig å kjenne plantas venner og fiender eller planteskadegjørere og nytteorganismer, for å: • Vite om og når det er nødvendig å sette i verk kontrolltiltak • Sette i verk riktig kontrolltiltak • For å benytte riktig plantevernmiddel om sprøyting blir nødvendig