Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Publikasjonen er et kort sammendrag av arbeid som er gjort med å kartlegge resistens mot ulike vinter-stress faktorer i en fullsøsken familie av flerårig raigras
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Sammendrag
I denne undersøkelsen ble det først sett på hvilken betydning ulike plantedeler av jordbær har som smittekilde for gråskimmel (Botrytis cinerea Pers. ex Fr.) i jordbærfelt. Det ble også tatt ut prøver av ugras, halm og jord. Prøvene ble tatt over 3 år hos 5 jordbærdyrkere i Sør-Norge. Alle overjordiske plantedeler av jordbær kunne være infisert av B. cinerea. De viktigste var visnende blad, døde blad og døde blomsterstilker. Smitte av gråskimmel fra halm, jord og planterester i jord var ubetydelig, mens visnende eller dødt tofrøblada ugras kunne være en viktig smittekilde. Videre ble det undersøkt hvilken betydning sklerotier (mørk klump av tettpakka, tjukkvegga soppmycel) har for overvintringen i forhold til ordinært mycel. Sklerotier utgjorde i gjennomsnitt 50% av smittepotensialet, men det varierte mye mellom år og felt (fra 5 til 99%). Sklerotier er antatt å være mer motstandsføre overfor fungicider enn vanlig soppmycel. Ved sprøyting høst og vår med fenheksamid var det klart redusert sporulering (konidiedanning). Det var mulig å redusere sprøytingen under blomstringen ved bruk av fenheksamid høst og vår, uten at avlingen ble vesentlig forringet i forhold til normal sprøyting. Tolylfluanid hadde ikke tilsvarende virkning som fenheksamid. I laboratorieforsøk var det klart redusert konidiedanning fra sklerotier behandlet med fenheksamid, mens det ikke var effekt av tolylfluanid. Konidier som var eksponerte for tolylfluanid, reduserte derimot spiringsevnen betydelig.
Forfattere
Marianne UlebergSammendrag
Et stort problem for bruk av kvitkløver i eng og beitemark i dag er sen vårvekst. Det medfører at det blir lite kvitkløver i første slåtten og at plantene lettere utkonkurreres av gressene. Ved Nordnorsk kompetansesenter på Holt har et større feltforsøk blitt utført for å undersøke effekt av ulike driftsmåter på vinteroverlevelse og vårvekst hos kvitkløver. De foreløpige resultatene antyder at beite og slått ikke virker negativt på vårveksten til kvitkløver
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingen i 2002 viste at den stabile helsetilstanden som er registrert i norske skoger de siste 3-4 årene fortsatte, og kronefargen ble forbedret. På landsrepresentative flater økte kronetetthet svakt for gran mens det var uforandret for furu, sammenliknet med året før. Kronetetthet for bjørk gikk svakt opp. Kronefargen var gjennomgående mer grønn enn i tidligere år for gran og furu, mens for bjørk var det misfarging på 10% av trærne. På skogoppsynets overvåkingsflater i produksjonsskog med gran, var det samlet sett en ubetydelig nedgang siden året før. Kronefargen på disse flatene ble grønnere, og på granflatene har det ikke vært så lite omfang av misfarging noen gang siden overvåkingen startet i 1988. Trøndelag var den landsdelen som skilte seg ut i negativ retning med konstant lav, og fortsatt avtakende kronetetthet. Dødeligheten var omtrent som i tidligere år. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimatisk styrte soppangrep har hatt usedvanlig stort omfang de siste årene. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, dvs ”landsrepresentative overvåkingsflater” og ”skogoppsynets overvåkingsflater”, på 14 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag