Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Til dokument

Sammendrag

Models for predicting mortality in even-aged stands were developed. The models rely on data from the Norwegian National Forest Inventory, and were designed for use in large-scale forestry scenario models. A two-step modelling strategy was applied: i) logistic regression models predicting the probability of complete survival to occur, and ii) multiplicative regression models for stem number reduction and diameter calibration. A joint model for all species predicting the probability of survival to occur on a plot was developed. Separate models for spruce, pine and broadleaved-dominated forests were developed for stem number reduction, while no appropriate models for diameter calibration were found. The phenomenon mortality is a stochastic, rare and irregular event, and this was reflected as low R2 in the models. However, the model performance appeared logical and the results of validations based on independent data were reasonably good, i.e. the presented models may be applied for large-scale forestry scenario analyses. With new rotations of permanent sample plot measurements, the models should be evaluated and, if necessary, revised.

Sammendrag

I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde.  I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start.  I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene.  I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået.  Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold.  Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.

Sammendrag

T. atroviride P1 (ATCC 74058), tidligere kjent som T. harzianum P1, har blitt brukt som et effektivt biokontroll-middel for bekjempelse av flere plantesykdommer. Det er vist at dette soppisolatet kan virke som en mykoparasitt mot et antall økonomisk viktige luftbårne og jordoverførte plantepatogener. Flere kitinolytiske enzymer produsert av T. atroviride P1, er blitt karakterisert. Vi har isolert et nytt endokitinasegen, ech30, og sammen med ech42 og nag1, er ekspresjonen av disse tre genene, som koder for enzymene ECH30, ECH42 og NAG1, blitt studert ved bruk av real-time RT-PCR metoden. I følge våre resultater, reguleres ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 ved en interaksjon mellom nitrogen, glukose og kitin under ulike vekstbetingelser. Den høyeste og tidligste ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 induseres ved mangel på glukose og nitrogen, dvs ved lav konsentrasjon av glukose og ammonium acetat (eller ingen ammonium acetat) i vekstmediet. Høy konsentrasjon av glukose og ammonium acetat derimot, reduserer uttrykket av alle 3 genene. Den repressive rollen for glukose og nitrogen når det gjelder ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 ble bekreftet ved bruk av prinsipalkomponentanalyse. Det ble funnet en sterk negativ forbindelse mellom kitin og ech30 ekspresjon, dette til forskjell fra den generelt positive forbindelsen mellom kitin og genene ech42 og nag1. Alternative nitrogenkilder og autolyse i T. atroviride P1 diskuteres også. I konfrontasjonsassay mellom T. atroviride P1 og ulike plantepatogene sopp, indikerer resultatene at også ech30, tilsvarende det som er kjent for ech42 og nag1, trolig er involvert i mykoparasittisme. Ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 blir trolig regulert forskjellig i hver enkelt vert/parasitt samspill. Kitinaser fra T. atroviride P1 uttrykt i transgene planter, har vist en sterkere effekt mot et videre spekter av sopp, sammenlignet med kitinaser fra planter og bakterier. Genene ech42 og nag1 ble derfor transformert inn i bygg cv Golden Promise ved hjelp av genkanon. De to genene ble satt under regulering av henholdsvis en aleuronspesifikk Ltp2 promoter og av CaMV 35S promoteren. Transformasjonen resulterte i transgene linjer av bygg med ech42 eller nag1. Ved real-time PCR analyse ble det vist at transformantene inneholdt multiple kopier av de introduserte genene. Studier av T1 generasjonen viste ustabil ech42 ekspresjon. Etter inokulering med Fusarium culmorum, viste planter i T1 generasjonen varierende grad av resistens, fra høy resistens til mottakelig reaksjon. Morfologiske studier viste noe redusert plantehøyde hos de transgene plantene samt unormal morfologi hos den ene transgene linjen.

Sammendrag

I varsling av kålflueangrep står eggtelling helt sentralt. I Danmark er filtfeller i bruk siden midten av 80-tallet. I Norge brukes egg-flotasjon siden tidlig i 90-tallet. Skadeterskler er utviklet for kålfluer i kål, brokkoli og blomkål basert på filtfeller eller andel planter med egg. Tersklene er under utvikling for andre kålvekster og andre registreringsmetoder. Feller for voksne kålfluer er også under utvikling.

Sammendrag

Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder av planteskadegjørere for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte.

Sammendrag

Planteforsk Særheim forskingssenter startet i år med produksjon av økologiske tomat. De første resultatene viser at avlingen blir mye høyere enn forventet.

Sammendrag

I kronikken omtales bioenergiressursene i regionen og sammenhengen med annet nærings- og samfunnsliv og hvordaqn potensialet i denne ressursen kan omsettes i energi