Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev ei oversikt over utfordringar i Fagseksjon Frukt og bær i Bioforsk i samband med endringane som det nye Bioforsk fører med seg.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en gjennomgang av aktuelle ertesorter, generell dyrkingsteknikk og muligheter for seinere vekster som lupin og åkerbønne
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle WibeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Arnor Njøs Live Semb Vestgarden Ingvar LyngstadSammendrag
Hensikten med dette studiet var å utnytte eksisterende databaser for å evaluere effekten av jord- og driftsmessige faktorere på bygg- og hveteavling i Norge. I en multippel regresjonsmodell ble henholdsvis 17% og 19 % av variasjonen i bygg- og hveteavlingen forklart ved 15 signifikante forklaringsvariable. De høyest reangerte forklaringsvariable for byggavling var % areal av hvete (som indikerer gunstige klimaforhold), vanning, pH og siltjord. Andre signifikante forklaringsvariable var landbruksutdanning, variasjonskoeffisienten for pH, antall timeverk utført på gården, (pH)2, lettleire, ln P-AL, ln areal , antall skifter, (ln-PAL)2, (ln areal )2, og % gras-areal. For hveteavling var de høyest ragnerte forklaringsfaviable vanning, % vinterhvete, pH og ln areal. Andre signifikante forklaringsvariable var variasjonskoeffisient av pH, ln P-AL, (pH)2, lettleire, antall skifter, (ln P-AL)2, timeverk per hektar, % gras-areal, andre kornslag og (ln areal)2.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Utmarka har i flere tusen år vært grunnlaget for norsk landbruk. Her beitet husdyrene om sommeren og her hentet man høy, lauv og lav til vinterfôr. I tillegg omfattet utmarksvirksomheten bl.a. jernvinna, kullbrenning, tjærebrenning, neverflekking, hogst av gjerdefang, staur, emnevirke og tømmer samt jakt og fiske. Den utstrakte bruken av utmarka har formet vårt landskap og satt mange spor etter seg. Selv om den stedvis og tidvis kunne være for hard, har utmarksbruken generelt beriket landskapet og skapt verdier som biologisk mangfold og andre økosystemtjenester, kulturminner, opplevelsesmuligheter og økonomiske verdier. Disse verdiene trues imidlertid av dagens utvikling og særlig av den sterke gjengroingen. Det er derfor viktig å opprettholde utmarksbeite. Det motvirker gjengroingen og er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne ivareta kvalitetene i utmarkas kulturlandskap. Det er ikke så lett å beregne hva tap av disse kvalitetene vil bety i kroner og øre. Det er imidlertid sikkert at opphør av utmarksbeite vil føre til store landskapsforandringer og tap av verdier som mange setter pris på og som vi delvis også ved lover og internasjonale konvensjoner er forpliktet å ivareta. Det er derfor all grunn til å "sette pris på" utmarksbeitet!
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lærebøker av Landbruksuniversitetet i Wroclaw
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag