Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Fondsutvalget i Norsk frøavlerlag bevilget i 2003 kr 15.000 til forsøk med sprøyting med Hussar (virksomt stoff jordsulfuron) for bekjempelse av tunrapp, markrapp og knereverumpe i gjenlegg og frøeng av timotei, rødsvingel og engrapp. Dermed kunne antall ugrasforsøk i frøavlen dobles i forhold til det opprinnelige budsjettet fra Planteforsk Plantevernet. Denne artikkelen viser resultater fra et potteforsøk med ulike doser Hussar til nysådde planter av engrapp og rødsvingel. Forsøket bekrefter at frøplanter av rødsvingel, og sælig engrapp, tåler relativt store doser Hussar.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Sluttrapport til oppdragsgjevar Felleskjøpet Fôrutvikling
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir status pr februar 2003 for overføring av ansvaret for foredling av engvekster og plengras fra Planteforsk til det nye foredlingsselskapet Graminor AS og beskriver de vedtak som er gjort med hensyn til hvilke arter som skal foredles og lokalisering av foredlings- og frøavlsaktiviteten.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På Planteforsk-enhetene Landvik og Apelsvoll er det sommeren 2004 anlagt nye USGA-greener for utprøving av grassorter under realistiske greenforhold. I månedsskiftet juni/juli ble det etablert sortsprøvingsfelt med til sammen 43 sorter av rødsvingel, engkvein, krypkvein, hundekvein og tunrapp i tre gjentak. Prosjektet skal gå til og med vekstsesongen 2006 og er finasiert av Scandinavian Turfgrass Research Foundation, Mattilsynet og sortseiernes påmeldingsgebyrer.
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
Dette er en artikkel som handler om dyr og mennesker, men særlig om det i mellom.
Sammendrag
Kulturlandskapet er et landskap i rask endring, med gjengroing som en av de største trusselfaktorene. Arbeidet med å ivareta verdifulle områder krever kunnskap og engasjement, og i denne sammenhengen kan skolene utgjøre en viktig ressurs for nærmiljøet sitt. Målsetningen med prosjektet er å ta kulturlandskapet i bruk som læringsarena, og samtidig skape et lokalt engasjement for å bevare kulturlandskapet. I prosjektet gjennomfører elevene registreringer av økologiske forhold, driftsmåter og biologisk mangfold. Elevene driver også skjøtsel som rydding av busker og trær, brenning av lyng og slått for å holde landskapet åpent og for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Bakgrunnsmateriell med transparenter og registreringsskjemaer er utarbeidet til bruk i prosjektet.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
De store forandringer som vårt kulturlandskap har gjennomgått de siste decenniene har ført til et behov for skjøtsel av kulturlandskap og særlig verdifulle gamle kulturmarker. Skjøtselen kan legges på forskjellig nivå alt etter formålet. For at kulturmarkene og det store biologiske mangfoldet som er knyttet til dem skal kunne opprettholdes, kreves det imidlertid forståelse for at det dreier seg om en økosystemforvaltning med dimensjoner både i tid og rom. Kulturmarkene er skapt i en vekselvirkning mellom bruk og økologiske prosesser. Hvis bruken forandres eller opphører forandres også kulturmarken. Utviklingen i jordbruket har stor betydning for kulturlandskapet og den norske floraen og faunaen. I dag truer både intensivering og gjengroing det biologiske mangfoldet og de gamle kulturmarkene som sikret menneskets eksistens i Norden gjennom utallige generasjoner før oss. Hvis de skal ivaretaes må vi utvikle gode drifts- og skjøtselsmetoder basert på forståelse for de økologiske prosesser som skapte dem.
Forfattere
Ann Norderhaug Margareta IhseSammendrag
Norsk artikkel med engelsk sammendrag som omhandler kulturlandskapsutviklingen i Norden 1975 - 2000.