Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er stort behov for utvikling av gode grøntarealer til lek, trim og rekreasjon der folk bor. Imidlertid blir det satset alt for lite på en nyutvikling på dette området. Det er behov for forskning og utvikling innenfor plan-legging, plantevalg, etablering og skjøtsel. Resultatene vil kunne bidra til høyere kvalitet og at vi får mer igjen for kronene som investeres. Et europeisk samarbeid (Urban foreste and trees) har ført til at vi har fått tilgang til viktig kunnskap på området. Det er nå nødvendig å sørge for at de rette utviklingsprosjektene for bedre grøntanlegg blir startet i Norge. Videre må det etableres en effektiv formidling av kunnskapene fra forskning og utvikling til yrkesgrupper som driver plan-legging, etablering og forvaltning av grønnstrukturen og grøntanlegg.
Forfattere
A. Sæbø Vegard Gundersen S. Nyhuus P.A. PedersenSammendrag
Det er stort behov for utvikling av gode grøntanlegg til lek, trim og rekreasjon der folk bor. Imidlertid blir det satset alt for lite på en nyutvikling på dette området. Det er behov for forskning og utvikling innenfor planlegging, plantevalg, etablering og skjøtsel. Resultatene vil kunne bidra til høyere kvalitet og at vi får mer igjen for kronene som investeres.
Sammendrag
Prosjektet "Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland" (2000 - 2003), som ledes fra Planteforsk Kise er godt i gang. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av fylkene bidrar i prosjektet. Prøvefelt med jordbærsorter er lagt ut hos dyrkerne, og forsøksfelt med sorter, alternative metoder mot jordbærmjøldogg og antagonistiske sopper mot gråskimmel er etablert ved Planteforsk Kise og hos èn av dyrkerne. Artikelen presenterer resultater etter første sesong.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Prosjektet "Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland" (2000 - 2003), som ledes fra Planteforsk Kise er godt i gang. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av fylkene bidrar i prosjektet. Prøvefelt med jordbærsorter er lagt ut hos dyrkerne, og forsøksfelt med sorter, alternative metoder mot jordbærmjøldogg og antagonistiske sopper mot gråskimmel er etablert ved Planteforsk Kise og hos èn av dyrkerne. Artikelen presenterer resultater etter første sesong.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i kryddertimian og kryddersalvie i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise på Hedmark.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i bergmynte i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise på Hedmark.
Forfattere
Nina Heiberg Roald Lunde Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen gir resultater fra et forsøk med bringebærsortene Tulameen og Tambar dyrket i plasthus, under plasttak og på friland på to ulike steder. Resultatene viser at Tulameen er en lovende sort for pottedyrking, med store bær av god kvalitet og brukbar avling, mens Tambar hadde små bær, dårligere bærkvalitet og liten avling. Dyrking i plasthus gir lenger høsteperiode og større avling enn under plasttak og på friland. Dyrking under plasttak og i plasthus reduserer råte i bringebær sammenlignet med friland. For å få godt utviklete langskudd på ett år, må man begynne å drive rotmassen allerede i februar.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Sorter av bygg, havre og vårhvete er prøvd i forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra de siste års forsøk med Moddus. Forsøkene kan sammenfattes slik: Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatt dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring der en erfaringsmessig er svært utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det derfor ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med oljelinssorter. Sortene som ble prøvd var Helmi, Norlin, Niagara, Flanders og Royale