Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Lavdosepreparatene Gratil WG 75 og Harmony DF 75 er nå godkjent mot ugras i grasmark. Disse preparatene har sin styrke først og fremst mot høymole, og ved at de i stor grad skåner kløveren. Sammenlignet med dagens godkjente preparat i grasmark er det spesielt ved bruk i håa at lavdosepreparatene viser sitt fortrinn.
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
During the first half of the 1990-ies, the microlepidopteran Argyresthia retinella Zeller (Lepidoptera: Yponomeutidae) had an outbreak in mountain birch (Betula pubescens Ehrh. ssp. czerepanovii (Orlova) Hamet-Ahti) forests along the coast of northern Norway. In these regions, A. retinella has a univoltine life history and passes the winter as diapausing eggs, contradictory to previous reports from more southern latitudes of Europe, where newly hatched larvae overwinter. Eggs were deposited under lichen, mainly on branches and twigs, and avoided freezing by their ability to supercool. The mean supercooling points (SCPs) from October to March ranged between -35.5 and -36.5 C (lowest in January), and the eggs did not survive exposure below these temperatures. Diapause was terminated in the middle of February, and in April and May the SCP rose to about -30 C. Pre-freeze mortality was evident and had a significant impact on survival when eggs were exposed to temperatures above the SCP.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Granbarstripesopp er vanleg på gran i Sør-Noreg. Angrep fører til daude nåler og dermed redusert vekst. Trea vert ikkje heilt øydelagde, men prydverdien i anlegg vert redusert. Soppen angrip 10-40 år gamle grantre, og den er truleg ingen trussel mot juletreproduksjonen.
Forfattere
Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I fire feltforsøk, som varte fra høsten 1993 til 2000, økte flerårige og overvintrende ugrasarter ved redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying høst eller vår. Viktige arter var åkertistel, kveke, balderbrå, tunrapp og vassarve. Ved direktesåing ble flerårige arter, som vanligvis fins i grasmark, observert. Spillkorn av havre økte ved plogfri jordarbeiding. En kombinasjon av glyfosat og frøugrassprøyting var nødvendig for å bekjempe ulike biologiske grupper av ugras i systemer med redusert jordarbeiding. Hvis det ble høsta seint, var effekten på kveka bedre hvis glyfosat ble sprøyta om våren eller i moden byggåker enn seint om høsten. Ved redusert jordarbeiding var flere ugrasfrø funnet i 0-10 cm jorddyp enn i 10-20 cm jorddyp. Ulik jordarbeiding resulterte i mindre forskjeller i frøbanken i 1999 enn i 1996.