Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Her presenteres en helt ny oversikt på internett over hvilke kjemiske og biologiske plantevernmidler som er tilgjengelige i ulike kulturer. Et løpende samarbeid om en felles database hos Bioforsk Plantehelse og Mattilsynet sørger for at oversikten over godkjente plantevernmidler til en hver tid er oppdatert.
Sammendrag
I restaurerings- og formidlingsprosjekt ”Korsmos ugrashage”, er det laget web-sider med tilgang til et utvalg av ”Korsmos ugrasplansjer”, med utfyllende tekster og bilder. ”Korsmos ugrashage” er også en besøkshage/plantesamling med ugrasarter ved Bioforsk Plantehelse på Ås.
Sammendrag
Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS) er en gratis internett-tjeneste for varsling og overvåking av planteskadegjørere (www.vips-landbruk.no). Tjenesten er et hjelpemiddel for bønder og veiledere for å fremme en optimal bekjempelse av sjukdommer, skadedyr og ugras i viktige jord- og hagebruksvekster med riktig / redusert bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Grønnsaksdyrking omfatter intensivt dyrkede jordbruksarealer med tilførsel av store mengder næringsstoffer og ofte et stort overskudd på næringsstoffbalansen. Overvåking av næringsstofftap fra grønnsaksarealene viser at det transporteres mer næringsstoffer fra disse arealene enn fra øvrige jordbruksarealer.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grunnlaget for en høy brokkoliavling sikres ved god N-tilgang i perioden fra to til seks uker etter planting, når hodeanlegget dannes. I siste del av dyrkingsperioden bør N-tilførselen begrenses for å stimulere til intern overføring av N fra stengler og blad til brokkolihoder.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
På friland bruker gjerne salatkulturen kun en måned fra planting til høsting. Behovet for tilstrekkelig og jevn næringsforsyning er av største viktighet for god vekst/kvalitet. Men det viser seg at i enkelte spesialsalatkulturer er det ofte små forskjeller mellom tilstrekkelig og for sterk gjødsling, noe som kan resultere i både bladrandskader og høyt nitratinnhold i salaten. Forsøk viser ellers at en kan måle til dels ekstremt høyt innhold av mineralisert nitrogen i jorda etter høsting, spesielt der en planter på sort plast.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund ErøySammendrag
Markedet blir stadig presentert for nye gjødseltyper. Den tyske gjødsla Entec er en slik ny gjødseltype, og fås både som NPK-gjødsel og som ren N-gjødsel. Gjennom forsøk i tre år er den blitt prøvd i kulturene løk, purre og salat ved Planteforsk Landvik. Styrt næringsforsyning gjennom dryppvanning er blitt vanlig på frilandskulturer i bær, men forsøk de senere år viser at bruk av samme teknikk kan være avgjørende for utbytte og kvalitet hos frilandssalat.
Sammendrag
Denne studien tar for seg effekter av gulrotsuger (Trioza apicalis) på ulike smaksparametre i gulrot. Gulrøttene er dyrket i Lågendalen i Vestfold og har blitt eksponert for gulrotsuger i varierende grad. Etter høsting har gulrøttene blitt analysert av smakspanelet ved Matforsk.
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Målet med sortsprøvingane er å skaffa dyrkarane stabilt plantemateriale for produksjon av te, krydder og aromatiske planter under norske klimatilhøve. Sidan 1998 har ein prøvd ut 23 artar ved Bioforsk Kise. Fleire av desse er også prøvde ut i spreidde forsøksfelt hjå forsøksringar og dyrkarar. Frå 2003 har ein også arbeidd med å få fram økologisk frø til urteproduksjon, dette som in del av Vestfold Bondelag sitt prosjekt ”Nasjonalt pilotprosjekt-økologisk formeringsmateriale”.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Gjennom en 5-års periode blir det prøvd ut fire ulike vekstskifter med grønnsaker ved Bioforsk Øst, Landvik. Kål, løk og gulrot dyrkes med rødkløver og legesteinkløver som grønngjødslingsvekster. Resultatene viser at belgvekster i to av fem vekstår er rikelig i forhold til grønnsakenes nitrogenbehov.