Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Surface liming as a means for controlling the soil reaction in established leys was investigated in a series of 4-year field trials. Application of 625, 1250, 2500 or 5000 kg CaO equivalents/ha in spring of the first year caused an immediate rise in pH in the top 0"25 mm of the soil. The rate and range of the response below 25 mm was related to the precipitation at the experimental sites. Lime-induced changes in pH were not dependent on the initial level of soil reaction, whereas the positive response in grass production was greater and more immediate at sites where pH was below 5.3 rather than above. The increases in yields of macro elements were, in most instances, relatively lower than the increases in dry matter (DM) yields. Important exceptions here were the yields of Ca in all cuts and P in the second cuts, and the yields of Mg when dolomite rather than limestone was applied. The concentration of Ca in the herbage was positively a.ected by liming according to ruminant needs. The same holds for the concentration of Mg when granulated or coarse dolomite was applied. Liming lowered herbage uptake of Mn, Co and Zn, whereas Mo uptake was increased. There appeared to be no consistent relationship between liming and the plant uptake of Fe and Cu. Dependent on the initial conditions, liming might both improve and worsen the trace element status of harvested herbage with respect to the demands of ruminant animals. It is concluded that frequent surface liming at low rates might be an appropriate strategy for adjusting the soil pH in semi-permanent and permanent pastures.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Anne Ingberg Baardseth Eli Dæhlin Bøhmer Aksel BaardsethSammendrag
I perioden 2002-2004 var det tre gardbrukere i Hamarregionen som sammen med Planteforsk Kise gjennomførte et brukerstyrt prosjekt om produksjon og salg av solsikke. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i Hedmark. Det ble dyrket solsikke for produksjon av snittblomst på 8-10 dekar hvert år. Ulike sorter og såtider ble sammenlignet, og det ble i samråd med Planteforsk Plantevernet prøvd med kjemisk ugrasbekjemping. Dyrkerne besøkte en dyrker i England som produserte solsikke på om lag 300 dekar, og fikk lære av hans erfaringer. Planteforsk Kise utførte forsøk med høsting på ulike utviklingsstadier for å klarlegge virkninger på holdbarheten både på kjølelageret og hos blomsterkjøperne. Med dette som grunnlag er det laget en rapport som kan brukes som veiledning for produksjon av solsikke som snittblomst på friland.
Forfattere
Steinar Dragland Anna Ingberg Baardseth Eli Dæhlin Bøhmer Aksel BaardsethSammendrag
I perioden 2002-2004 var det tre gardbrukere i Hamarregionen som sammen med Planteforsk Kise gjennomførte et brukerstyrt prosjekt om produksjon og salg av solsikke. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i Hedmark. Det ble dyrket solsikke for produksjon av snittblomst på 8-10 dekar hvert år. Ulike sorter og såtider ble sammenlignet, og det ble i samråd med Planteforsk Plantevernet prøvd med kjemisk ugrasbekjemping. Dyrkerne besøkte en dyrker i England som produserte solsikke på om lag 300 dekar, og fikk lære av hans erfaringer. Planteforsk Kise utførte forsøk med høsting på ulike utviklingsstadier for å klarlegge virkninger på holdbarheten både på kjølelageret og hos blomsterkjøperne. Med dette som grunnlag er det laget en rapport som kan brukes som veiledning for produksjon av solsikke som snittblomst på friland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Kvaalen Ola Gram Dæhlen Anne Tove Rognstad Borgny Sveen Grønstad Ulrika EgertsdotterSammendrag
Seeds of Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. (subalpine fir) were dissected, and the different parts were analyzed for elemental composition. The data were used to design a novel growth medium for initiation of somatic embryogenesis. Embryogenic cultures were initiated from immature zygotic embryos from six open-pollinated families of A. lasiocarpa on three different media.The frequency of initiation was the highest in early to mid-July when the zygotic embryo explants were ca. 0.8 mm long. Thereafter the response declined rapidly.The culture media did not significantly affect the initiation frequencies, but the subsequent growth and culture survival was dependent on the culture medium. On the Schenk Hildebrandt medium, many cultures ceased to grow and died. Several of the decaying cultures were rescued after transfer to one of the new media. Proliferating cultures could be stimulated to produce mature embryos. Of 2510 mature somatic embryos, 212 (8.4%) converted to plants, and 35 plants have grown over two periods.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Eustoma (Eustoma grandiflorum synonyum: Lisianthus russellianus) er opprinnelig en staude som vi dyrker både som potteplante og snittblomst her i landet. Planten er svært utsatt for angrep av soppsjukdommer og virus. Artikkelen gir i hovedsak en omtale av de soppsjukdommer som er registrert i Eustoma i norsk produksjon. Gråskimmel (Botrytis cinerea), fusariose (Fusarium spp.) og Pythium-råte (Pythium spp.) gjør størst skade, men også andre sjukdommer somk bladskimmel (Peronospora clorae) og Phytophthora-råte (Phythopthora palmivora) er påvist i den norske produksjonen.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Hamlet ansetter for mange knoller til å kunne gi en stor tidligavling. Juni er en "spesialsort" for det aller tidligste opptaket og klarer seg da med moderat N-gjødsling, mens Rutt har større avlingspotensial. Rutt har høyere tørrstoffinnhold enn Juni, men Juni reagerer mindre negativt på sterk N-gjødsling. Selv om Rutt har høyt tørrstoffinnhold er det den sorten som har mest mørkfarging (etter skrelling/deling) og dårligst skallkvalitet etter vasking/lagring, mens Juni ser ut til å være den beste sorten. Svøping i plast etter vasking gir bedre friskhet i skallet enn lagring uten plast.