Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Arne Verstraeten Elena Gottardini Elena Vanguelova Peter Waldner Nicolas Bruffaerts Anita Nussbaumer Mathias Neumann Nicholas Clarke Karin Hansen Pasi Rautio Liisa UkonmaanahoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This paper aimed to investigate the genetic structure (GS) of Scots pine in the northern area of its distribution range by means of seven neutral nuclear microsatellite markers. In particular, the postglacial recolonization of these areas and possible different adaptation patterns in distinct refugia were studied. The GS and diversity were assessed with seven pairs of neutral nuclear microsatellite primers. A high genetic diversity was found in the Scots pine material tested, along with a shallow GS. This pattern is typical for recolonized areas and species with large population sizes, which are connected by pollen-mediated gene flow. A STRUCTURE analysis found two genetic groups to be the most likely, one south-eastern and one north-western group that meet in Fennoscandia. This indicates that Scots pine recolonization of Fennoscandia might have taken place from two different directions (south-west and north-east). Scots pine that recolonized the area originated in at least two different refugia during the last glacial maximum. The glacial survival in distinct refugia can have led to different adaptation patterns and growth optima in the different groups as reflected in the formation of latewood content, where lineage was a significant influencing factor.
Forfattere
Cecilie Marie Mejdell Knut Egil Bøe Grete H. Meisfjord JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Tripsen heter Thrips setosus, og kommer opprinnelig fra Øst-Asia. Arten ble første gang påvist i Europa i 2014 hos en nederlandsk hortensiaprodusent. Siden har T. setosus spredt seg til flere Europeiske land og USA, og i år ble den funnet i Norge. Denne tripsen holder seg godt skjult på plantene, og kan være vanskelig å oppdage og bekjempe. Påvisningene i Europa har hittil vært knyttet særlig til hortensia, men T. setosus kan også angripe andre prydplanter og grønnsaker som f.eks. tomat, paprika og agurk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella Børja Ari Hietala Nina Elisabeth Nagy Halvor Solheim Volkmar Timmermann Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Hvert år produseres i snitt 300 liter melk per innbygger i Norge. Vi beregnet summen av all energi som brukes både direkte og indirekte for å produsere melk for 20 gårder med melkeku i Møre og Romsdal. Resultatet viser at energibehovet varierer mye og tyder på at mange kunne spare både mye energi og en del utgifter.
Sammendrag
Våronna utgjør ei kritisk fase i dyrkingen av vårkorn. Utsatt såtid reduserer avlingsutbytte, mens bearbeiding av våt jord ødelegger jordstruktur og hemmer plantevekst. Mange arbeidsoperasjoner skal utføres på kort tid for å lage et godt såbed. Det er viktig å så kornet så tidlig som mulig når jorda er laglig for jordarbeiding. Jorda er laglig når den har tørket så mye at den kan bearbeides med ønsket resultat, dvs. med lite energiforbruk og uten klumpdannelse, hjulsluring eller pakking av dypere jordlag. Et klima med økt nedbørsmengde og –intensitet medfører at tidsperioden der jorda er laglig for våronn er svært kort enkelte år, eller at jorda forblir fuktig så lenge at man blir tvunget til å så ved ulaglige forhold. Behov for forenklet våronn oppstår først og fremst når: 1) Det har kommet så mye nedbør at jorda ikke tørker tilstrekkelig, og det haster med å få sådd kornet hvis det skal kunne bli modent. Da er det spesielt viktig med lett redskap for å unngå jordpakking. 2) Jorda er laglig, men mye nedbør i vente gjør at en må forenkle våronna. Da trengs det utstyr med stor kapasitet eller utstyr som gjør det mulig med færre antall arbeidsoperasjoner. I begge tilfeller har det mye å si om jorda er bearbeidet om høsten eller ikke, og hvilken jordtype en har. Tidligere forsøk med redusert jordarbeiding har hovedsakelig blitt gjennomført ved laglige jordforhold. Vanskelig våronn i Trøndelag i 2015 medførte rundt 350 søknader om avlingsskadeerstatning. Flere prøvde å forenkle våronna med ulike kreative løsninger. Noen lyktes, mens andre mislyktes. Gårdbrukere, rådgivere og forvaltning etterlyser mer kunnskap om alternative metoder for våronn under ulaglige forhold for å kunne opprettholde kornproduksjonen også i klimatisk vanskelige år. «Våronn plan B» er et utviklingsprosjekt som har som mål å gi anbefalinger for alternative våronnstrategier for korndyrking, tilpasset ulik jordtype og ulik laglighet av jorda. Gjennom feltforsøk i 2017 og 2018 på leirjord og sandjord hos NIBIO Kvithamar i Trøndelag testes ulike aktuelle metoder og redskap for forenklet våronn ved laglige og mindre laglige jordforhold med hensyn til effekt på kornavling og jordstruktur. Feltforsøkene inkluderer både redskap som kan bidra til redusert kjørebelastning ved ulaglige forhold og redskap som kan bidra til å redusere antall operasjoner og dermed nødvendig tidsbruk i en hektisk våronnsperiode. I tillegg gjennomføres det nå en spørreundersøkelse blant kornprodusenter i Trøndelag for å innhente og videreformidle deres erfaringer med forenklet våronn og tilpasning av jordarbeiding med tanke på endret klima. Prosjektet «Våronn plan B» gjennomføres i 2017-2019 og er finansiert av Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag. Felleskjøpet Agri bidrar med redskap til utprøving. NIBIO er ansvarlig for prosjektets gjennomføring. Mer informasjon om prosjektet finnes her: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-2013/klimatilpasning/v%C3%A5ronn-plan-b
Sammendrag
Faecal contamination of water has both anthropogenic and zoogenic origins that can shade various point and nonpoint/diffuse sources of pollution. Due to the dual origin and number of sources of faecal contamination, there are immense challenges in the implementation of effective measures to protect water bodies from pollution that poses threats to human and environmental health. The main health threats refer to infections, illnesses and deaths caused by enteric pathogenicmicrobes, in particular those responsible for waterborne zoonoses. To detect and identify the origins and sources of faecal pollution simultaneously, various methods and indicators have been compiled into a comprehensivemeasuring toolbox. Molecular diagnostics using genetic markers derived from Bacteroidales 16S rRNA gene sequences are quite prevalent in the current methodological implementation for the identification of faecal contamination sources in water. For instance, a culture- and library-independent microbial source tracking toolbox combining micro- and molecular biology tests run as a three-step procedure has been implemented in Norway. Outcomes from the Norwegian studies have identified two general trends in dominance of contributors to faecal water contamination in urban environments. Firstly, there is a tendency of higher contributions from anthropogenic sources during the cold season. Secondly, the identification of the dominance of zoogenic sources in faecalwater contamination during warm periods of the year.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag