Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Otto SjelmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Nord-Norge har store arealer med gode beiter i skoglier og i snaufjellet. Mer enn 2/3 av arealet ligger over skoggrensen, og bare 1/4 av landarealet er dekket av skog. Av skogarealet er mer enn 1/3 regnet som produktiv skog. Bjørkeskogen dominerer. I Nattmålshaugen beiteområde på Senja var mer enn 1/4 av arealet dekket av myr, sump, sumpskog og fuktskog til sammen. Vegetasjon og beiteverdi endres både gjennom bruken og gjennom gjengroing som følge av opphørt bruk.
Forfattere
John Morken Lars NesheimSammendrag
Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn ØenSammendrag
Etablering, vitalitet, vekst og utvikling for ulike treslag er fulgt i perioden 1966 til 2002, i andregenerasjons skogkultur på råteinfisert mark i Selshammeren, Høylandskomplekset, Rogaland. Design i forsøket er fire randomiserte blokker, hver med 10 forsøksruter. Totalt inngår i overkant av 30 000 trær. Rutene er om lag 1 dekar og 9 ulike treslag og en blandingsform er sammenlignet, hver med fire gjentak. Skogbrann eller liten vekst har medført at produksjonsmålinger så langt er initiert i kun 16 av de 40 opprinnelige forsøksrutene. Svakest har utviklingen vært for nobeledelgran, vanlig edelgran og bøk, hvor overhøyden ennå ikke har passert 12 m etter 40 år. Douglasgran, sitkagran og japansk lerk har nådd de største trehøydene, overhøyden etter 40 år fra frø er om lag 20 m. Høyest produksjon av stammevirke er registrert i vestamerikansk hemlokk og sitkagran, hvor middeltilveksten etter førti år ligger i underkant av 11 m3/ha/år. Med unntak av en rute i japansk lerk har det så langt vært registrert lite skader. Foreløpig indikerer forsøket at granartene (sitkagran, vanlig gran, serbergran) har den mest tilfredsstillende vekst og utvikling i andregenerasjon kulturskog på tidligere råteinfisert mark, og de fremstår dermed som mest lovende for dyrkning med et økonomisk hovedsiktemål. Å trekke endelig konklusjon om motstandsdyktighet mot råte, andeler råteskadet virke samt økonomiske effekter av ulike treslagsvalg, må imidlertid utstå i påvente av kommende tynninger eller foryngelseshogst.