Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Effects of composting on survival and reproduction of the potato cyst nematode (PCN) Globodera rostochiensis were investigated in 150-liter pilot scale reactors. Small bags containing cysts of PCN were incubated in organic waste and composted for 8, 15 or 29 days. Temperatures in the areas close to the cyst bags were monitored. Survival, measured by hatching, was reduced by 99.9% already after 8 days of composting and at 29 days no hatching was recorded. A few eggs, however, still hatched after being composted for 15 days and exposed to temperatures higher than 60°C for several days. Maximal temperatures and thermal exposure time as such could not explain the hatching pattern of PCN, so other factors are likely to be involved in causing lethality. PCN failed to reproduce after 8 days of composting with temperatures reaching a minimum of 50°C during the period. Hence, eight days of composting where all material have reached a temperature of minimum 50°C during the period, could be regarded as a satisfactory method for sanitation of PCN.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvann fra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer er imidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordan partikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd, høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og 2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flate arealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. På høstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Ved liten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) var det på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slik stikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes John Harald Rønningen Torbjørn Takle Jan Meland Tomas HesthamarSammendrag
Artikkelen er ein syntese av rapporten "Analyse av norsk frukttrekvalitet i høve til norsk kjernefruktproduksjon" utarbeidd og finansiert av Gartnerhallen i 2005. Det vert her sett fokus på dei problema som både fruktdyrkarar, planteskular og Gartnerhallens Eliteplantestasjon står overfor, og det er føreslått tiltak ut frå ulike scenarier - med eksisterande planthelselovgjeving og ved å ta i bruk EU sitt plantehelsedirektiv.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Jon Geirmund LiedSammendrag
Dyrking av erter til for er svært interessant, spesielt innan økologisk produksjon. Fordelen med erter er at forkvaliteten blir bra sjølv med svak gjødsling, og at dyra likar smaken svært godt. Erter set strengare krav til jordkvalitet, ph, struktur og luftveksling enn tradisjonelle engvekstar.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Talet på gardsbruk med aktiv drift har i lengre tid gått mykje ned, og dette har vore ei politisk styrt utvikling. Der graset no vert ståande uhausta og bygningar står tomme, får vi eit landskapsbilete prega av forfall.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin HanslinSammendrag
Spirefasen er den mest følsomme fasen for saltskader i en grasplantes utvikling. Rangering av ulike grasarter for salttoleranse er som regel forskjellig i spirefasen og for etablerte planter. Potteforsøk utført av Bioforsk i samarbeid med Penn State University viser at salttoleransen hos grasarter i spirefasen avtar i rekkefølgen flerårig raigras (Lolium perenne) > rødsvingel med korte utløpere (Festuca rubra var. trichophylla) > rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra var. rubra) = rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra var. commutata) > krypkvein (Agrostis stolonifera) > stivsvingel (Festuca trachyphylla) > engrapp (Poa pratensis) > sauesvingel (Festuca ovina) > engkvein (Agrostis capillaris).
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, og et verktøy som kan kartlegge arealene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere og evt. myndigheter. Fosforindeksen er et slikt verktøy som kan brukes til å rangere arealer i relasjon til fosfortap. Den er basert på informasjon for hvert skifte om bl.a. erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda, driftspraksis og avstand til vassdrag. Indeksen er basert på opplysninger som er tilgjengelige for alle bønder i gjødselplan eller fra statistiske kilder. I tiltaksplanlegging på gårdsnivå kan fosforindeksen brukes som hjelpemiddel for å vurdere de mest effektive tiltak. Fosforindeksen er utviklet og brukt i praksis i U.S.A. I Danmark satses det nå storstilt på å bruke et lignende prinsipp i vannforvaltningen. I Norge er fosforindeksen tilpasset og testet for kornarealer på Østlandet (Dr. grad fra 2005) og det jobbes med å videreutvikle den for andre arealer med mål om å kunne ta den i bruk som et praktisk verktøy
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I første tertial 2006 ble det tatt ut og analysert totalt 481 prøver, derav 11 prøver importert matkorn. Det ble i denne perioden kun tatt prøver av 30 norske varepartier. Det ble påvist rester i ca. 55 % av prøvene, hvorav ca. 2 % overskred gjeldende grenseverdi. Ved to tilfeller ble påviste rester av insektmiddelet EPN vurdert å representere helsefare, mens ingen av overskridelsene ble vurdert til det samme. Det er fremdeles trygt å spise frukt og grønnsaker i Norge.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I 2005 ble totalt 2006 vegetabilske prøver tatt ut og analysert for rester av plantevernmidler. Totalt 217 forskjellige vareslag fra 64 land ble analysert for inntil 233 forskejllige plantevernmidler og deres nedbrytingsprodukter. Totalt var ca. 60 % av prøvene uten påvisbare rester, mens ca. 3 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelser i fire norske produkter, i henholdsvis to stangselleri, én gulrot og én havre. Rester over grenseverdi ble hyppigst påvist i bønner med belg fra Thailand. Tre varepartier med funn av rester av ometoat/dimetoat og EPN ble vurdert å representere en helserisiko og ble rapportert via EUs meldesystem for helsefarlig mat og fôr (RASFF). Det er viktig å understreke at disse varepartiene fra Thailand representerer en svært liten del av det norske konsumet av frukt og grønnsaker. Fra et helsefaglig synspunkt kan det derfor kunkluderes med at restnivået av plantevernmidler i vegetabiler i Norge anses å representere svært liten helserisiko for den norsk forbruker.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I tredje tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 627 prøver, derav 48 prøver matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i ca. 30 % av prøvene, hvorav 3,8 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist rester over grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat i ett parti norsk havre. Total ble det påvist 32 overskridelser i denne perioden, flest i bønner med belg fra Thailand. Funn av det gamle insektmiddelet EPN som det ikke finnes grenseverdi for, ble vurdert å representere en helserisiko.