Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Grøne blad og vakre, raude bær midt på vinteren har gjort kristtorn til eit populært innslag i julepyntinga. For at dette skal kunna halda fram, må det setjast i verk tiltak mot det omfattande bladfallet ein ser i klyppegrøntfelt og viltveksande kristtorn. Bladfallet ser hovudsakeleg ut til å skuldast aukande angrep av soppsjukdomar. Det kan vera fleire årsaker til meir soppsjukdomar, men i viltveksande kristtorn har det truleg samanheng med auka gjengroing pga. mindre beiting og lite stell av plantene. Spørsmålet er difor om stell og beiting med sau kan bøta på dette.
Forfattere
Ingvild Wartiainen Bjørn Frantzen Alexei Bambulyak Pål B. Mortensen Espen Hansen Sergey Zhavoronkin Ole Anders Lindseth Bjørn Kristoffersen Dag Nagoda Vladimir Bakharev Ole Kristian Bjerkemo Tom Gederø Mikhail Kalentchenko Terje Alling Vladislav Pesko Alf E. Jakobsen Harald Larsen Aksel JensenSammendrag
Gjennom artikler skrevet av forskere, myndigheter, miljøorganisasjoner og politikere på norsk og russisk side presenteres nærings- og biologiske interesser i Barentshavet. Det gis også et innblikk i hvilke forventninger og bekymringer lokalsamfunn i området har til petroleumsaktiviteten og annen næringsaktivitet i havet.
Forfattere
Steinar Wikan Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Bisam, Ondatra zibethicus, er en innvandret art i Sør-Varanger. Dagens bestand etablerte seg i området rundt midten av 1980 tallet. I likhet med mange nyinnvandrede arter viste bisambestanden en sterk vekst ved etableringen, men denne avtok etter ca 10 år. Bestanden av bisam økte kraftig i Pasvik naturreservat i 2006, og er nå på det høyeste siden krakket i bestanden i 1998. Basert på registreringer av hus ble bestanden beregnet til å være 155 individer i Pasvik naturreservat.
Sammendrag
The strategy to mitigate phosphorus (P) losses in areas of arable cropping in Norway has focused on measures to reduce erosion. Risk assessment of erosion has formed the basis for implementation of measures. The soil P content has increased during the last decades motivating an evaluation of its effect on P transfer in the landscape. The present study describes the spatial variability of runoff P concentrations from an agricultural dominated catchment (4.5 km2) representative for agriculture in south-eastern Norway. The concentrations of suspended sediments (SS), total P (TP) and dissolved reactive P (DRP) in runoff from 22 subcatchments (0.3 "263 ha) during one year (monthly and during runoff-events) were evaluated. Contributions from point sources were 38 kg TP yr-1 compared to a total P loss of 685 kg yr-1 from the whole catchment. During low flow, mean diffuse TP concentration in runoff from subcatchments varied from 28 to 382 µg L-1. The mean low flow TP concentration was 39 µg L-1 from the housing area (only diffuse runoff) and 33 µg L-1 from the forested area. During high flow the highest diffuse TP concentration was measured in an area with high erosion risk and high soil P status. At the subcatchment level the transfer of SS varied from 25 to 175% of the whole catchment SS transfer. Correspondingly for TP, the transfer varied from 50 to 260% of the whole catchment TP transfer. For each of five agricultural subcatchments the slope of the relationship between TP and SS concentrations reflected the mean soil P status of the subcatchment. Erosion risk estimates were closely related to the SS concentration (R2 = 0.83). The study illustrates that soil P status in addition to soil erosion are important factors for P transfer.
Sammendrag
The ability of perennial grasses to maintain frost hardiness throughout the winter, and to resist dehardening during periods of mild weather is crucial for winter survival in the northern region. We tested the effects of dehardening conditions on two contrasting varieties of timothy and two of perennial ryegrass. The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Dehardening treatments started in January and April when bags with plants were brought from the field into a phytotron and treated with 3o, 9o and 15oC, 12 h light. The degree of dehardening was measured as loss of frost tolerance (LT50) after the plants were exposed to the dehardening conditions for 0, 2, and 6 and 9 days. Perennial ryegrass was less frost hardy than timothy, and in April the ryegrass plants were in bad shape and had lost almost all hardiness. The `Engmo" timothy had an initial higher degree of frost hardiness than `Grindstad" timothy both in January and April. However, `Engmo lost frost hardiness at the same rate or quicker than `Grindstad" when exposed to 9o and 15oC both in January and April. It however maintained almost all hardiness at 3oC, whereas Grindstad also at this temperature dehardened substantially. The study did not confirm the hypothesis that the more winter hardy cultivars deharden more slowly than the less frost tolerant cultivars. However, further studies need to be conducted to investigate in more detail whether there is a differing cardinal temperature for dehardening between cultivars.
Sammendrag
Hagtornrust har tvunge vertskifte mellom einer og hagtorn. Våren 2006, var det svært mykje hagtornrust på einer i Ås-området. Barken på stamme og greiner var delvis dekka av oransje, geleaktige utvekstar/"horn". Soppen overvintrar berre på einer, der det vert danna fleirårig mycel (nettverk av sopptrådar). Dei oransje "horna" vert danna når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmar opp. Teleutosporar spirer og gir opphav til nye sporar (basidiesporar) som spreiar seg med vind til hagtorn. Basidiesporane spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilkar, årsskot, blomar og frukter svell opp.
Sammendrag
På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.
Forfattere
Laisve Lideikyte Izolda Pasakinskiene Liv OstremSammendrag
Fluorescent in situ hybridization (FISH) vart nytta til å karakterisere genom i amfiploide raisvingelplanter (×Festulolium braunii) av sortane `Punia" og `Rakopan" (vinterherdige og tilfeldig valde planter) og introgresjonsplanter med i hovudsak Lolium perenne genom med kromosmsegment frå Festuca pratensis. Introgresjonsmaterialet omfatta familiar med to tilbakekryssingar (BC2-2) til diploid Lolium perenne, selektert for høg og låg frosttoleranse, i tillegg til triploid foreldremateriale og familiar med alternativ tilbakekryssing- og frøoppformeiring. Funn av F. pratensis, L. perenne and ribosomal DNA (rDNA) vart evaluert. Hybridiseringsmønsteret i `Punia" og `Rakopan" avdekka meir L. perenne kromosom i vinterherdige samanlikna med tilfeldig valde planter. I introgresjonsfamiliar hadde frosttolerante familiar eit høgre tal F. pratensis DNA fragment og fleire rDNA "sites" i høve til frostsensitive familiar. I BC2-2 plantene var F. pratensis segmenta svært små og vart i dei fleste tilfella funne nært rDNA.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Gerlinde", "Rubinola" og Graminor-seleksjonen NA 46-49 var dei mest lovande av i alt 17 sortar og seleksjonar av eple i eit førsteprøvingsfelt avslutta 2004. Dei to skurvresistente (Vf) sortane "Gerlinde" og "Rubinola" er interessante, kanskje først og fremst med tanke på økologisk dyrking. "Rubinola" har mindre syrleg smak enn "Gerlinde", men "Gerlinde" har i denne prøvinga halde kvaliteten betre gjennom lagring enn "Rubinola". Vi treng meir erfaring med om desse to sortane gir årviss kvalitet før vi evt. vil tilrå nokon av dei for dyrking hos oss. NA 46-49 er eit fast, storfrukta, grøngult eple i same sesong som "Discovery". Andre sortar som var med i prøvinga var "Ahra", "Ahrista", "Vanda", "Zesta", "Bente", "Susanna", "Søta-Kari", "John-Georg" og nokre andre nummersortar (frå Sverige og Graminor).
Forfattere
Dag RøenSammendrag
I samband med sortsutviklinga i Graminor har vi sett nærare på eplesortimentet i ein butikk gjennom året og samanlikna kvaliteten hos norske eple med importeple. Dei norske epla skil seg særleg frå dei importerte ved å ha eit høgt syrenivå, og dermed eit lågt sukker/syre-høve.