Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Mikael Frisk Maud Göthe-Lundgren Kurt Jörnsten Mikael Rönnqvist Mikael RönnqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Sigrid Nilsen Asbjørn MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lundberg Lars Sekse Torbjørn Haukås Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
Økologisk eng ble høstet (første slått) når timoteiaksene kunne kjennes i stengelen (S1) og når hele timoteiaks var synlig (S2) og ensilert i rundballer i Bodø i 2004. De to surfôrtypene ble sammenlignet i et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr. Før kalving ble dyrene delt inn i 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) i fôrrasjonen (regnet på energibasis). Første slått ved utviklingstrinn 1 ga lavere avlinger enn ved utviklingstrinn 2 (217 vs. 466 kg TS/daa). Ved bruk av S1 kunne kraftfôrmengden reduseres med over 3 kg TS per dag uten å redusere melkeytelsen nevneverdig sammenlikna med S2 og høy kraftfôrmengde, og samtidig økte proteininnholdet. I den grad reduserte engavlinger ikke er en begrensende faktor på gården anbefales høsting av økologisk gras-kløvereng ved første slått når timoteiaksene kan kjennes i stengelen.
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
To kortvarige cross over-forsøk ble gjennomført for å vurdere risikoen for smaksfeil ved bruk av marine proteinkilder. I forsøk 1 ble fiskemel, fiskeproteinkonsentrat og erter sammenlignet. Proteinsupplementet ble kombinert med malt korn til isonitrogene og isoenergetiske kraftfôrrasjoner. I forsøk 2 ble ulike tidspunkt for tildeling av fiskemel sammenlikna. Den daglige fiskemelrasjonen ble fordelt på morgen og kveldsmåltid. Morgenmåltidet ble gitt etter melking til alle kyr. Kveldsmåltidet ble gitt henholdsvis 2 timer før, ½ time før, eller etter kveldsmelkingen. Alle kyrne fikk også tilskudd av malt korn. Melka (i forsøk 2 kveldsmelk) ble testet av et smakspanel på 3 dommere. Verken type av marin proteinkilde sammenlignet med erter, eller tildelingstidspunktet for fiskemel påvirket melkas smak eller lukt som generelt var av god kvalitet.