Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ebbesvik, Martha Strøm, TuridSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
SerikstadSerikstad, Grete Lene Holm, AageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Målet har vært å finne frem til gode sorter av det mest vanlig dyrkede urteartene i Norge. Samtideig skal en kartlegge om disse sortene kan gi modne frø på friland under ulike klimaforhold. En har arbeidet med sar, dill, kryddertimian, kryddersalvie, sitronmelisse, bergmynte og glattbladpersille.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Driftsopplegg for trelasttørkene og investeringer i nye anlegg utgjør en betydelig, om ikke dominerende, del av den forretnigsmessige drift for et sagbruk. Det er derfor avgjørende å optimalisere den økonomiske, og ikke bare faglige, driften. Dette kan neppe gjøres uten å gjennomføre formaliserte kalkyle. Et utkast til kalkylemodell presenteres.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erland Kjesbu Otto Sjelmo Kjell StavenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Mange sykdommer er relatert til kostholdet. Forekomsten av overvekt, hjertekarsykdommer, enkelte kreftsykdommer og diabetes kan påvirkes ved hjelp av matvareforbruket. Dette notatet tar for seg hva som er skrevet i internasjonal vitenskapelig litteratur om etterspørsel etter matvarer som er spesielt sunne, som frukt og grønnsaker, og matvarer som er spesielt usunne, som brus, snacks, godterier og gatekjøkkenmat. Det er særlig søkt etter artikler som omhandler virkemidler og kvantitative effekter på etterspørselen av priser, inntekter og informasjon. Et stort forbruk av usunne matvarer kan sees på som en eksternalitet i forbruket. Det vil si at i forbruket av usunne matvarer er det faktorer som aktørene ikke tar hensyn til men som påvirker den økonomiske tilpasningen. Et stort forbruk av usunne matvarer kan føre til høyere kostnader for samfunnet både i form av økte helseutgifter, men også lavere produktivitet. Dette er faktorer som produsenter og forbrukere ikke betaler for selv og dette medfører at prisene på slike produkter er for lave. De økonomiske kostnadene på grunn av helseproblemer relatert til ernæring er beregnet til flere hundre millioner US$ i USA (se tabell 4.1). For å påvirke folks forbruk av matvarer kan både reguleringer, avgifter og subsidier og informasjon brukes. Inntektsoverføringer for å påvirke matvareforbruket er både dyrt og lite målrettet. I mange stater i USA er det særavgifter på varer som er spesielt usunne, og da spesielt brus, snacks og godterier (se tabell 6.1). Men mange avgifter har blitt avskaffet på grunn av lobbyvirksomhet (se tabell 6.2). Hvordan avgifter påvirker etterspørselen etter ulike varer kan beregnes ved hjelp av priselastisiteter. En egenpriselastisitet til en vare forteller oss forventet endring i etterspørselen etter denne varen når prisen endres med én prosent, og alt annet er uendret. Egenpriselastisiteter på frukt og grønnsaker som er relevante for norske forhold ligger på mellom 0,4 og 0,8. Det vil si at ved en 10 prosents nedgang i prisen på frukt og grønnsaker er det totale forbruket forventet å stige med mellom 4 og 8 prosent, alt annet likt. For brus og saft ligger egenpriselastisiteter som er relevante for norske forhold på mellom –0,6 og –1,0. For etterspørselen etter gatekjøkkenmat er det gjort svært lite arbeid. Det er mer vanlig å estimere etterspørselen etter gruppen «food away from home» som omfatter både utgifter til restaurant, kafé, kafeteria, men også gatekjøkkenmat. Bare i et tilfelle er det funnet priselastisiteter for «fast food». Her ble det beregnet at amerikanske forbrukere ville øke sitt forbruk av gatekjøkkenmat med 18 prosent hvis prisene gikk ned med 10 prosent, alt annet likt. På snacks og godterier er det omtrent ikke gjort noe i internasjonal vitenskapelig litteratur. […]