Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Beskrivelse av ulike potetsorters lagringsegenskaper mhp. vektsvinn, groing, dvaletid og lagersykdommer hos potet.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Presentasjon av miljøutfordringer og mulige tiltak knyttet til utslipp til vann ved anlegging av ny Rv7 Ramsrud - Kjeldsbergsvingene langs Sogna som har verdifulle forekomster av elvemusling samt stor rekreasjonsverdi
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Beskrivelse av potetsortenes brukseegenskaper brukt til ulike formål : konsum,pommes frites og chips.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Fosfor er en begrenset ressurs og økonomsk drivverdige forekomster ventes å være oppbrukt innen 100 år. Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon, men mindre enn 20 % av dette blir konsumert av mennesker. Det produseres årlig ca 500 tusen tonn matavfall i Norge, som utgjør ca 1/6 av matkonsumet. Plantenæringsstoffer i matavfallet har en gjødselverdi 30 " 40 mill kr og kan dekke gjødselbehovet til 200 " 300 tusen dekar, forutsatt kildesortering. Biogass fra matavfall gir størst gjenvinning. I tillegg til energi vil det gi en biorest med lettere tilgjengelige plantenæringsstoffer. Norge ligger langt etter Sverige i gjenvinning av næringsstoffer fra avfall og avløp.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Dette er 2 miljøhåndbøker som er rettet mot anleggs- og driftsfasen av motorcrossbanen i Assurdalen i Ski kommune. Etter oppdrag fra Øst Plan AS vurderte Bioforsk miljømessige effekter av bekkelukking, massedeponi og motorcrossbane i Assurdalen i Ski kommune i 2003. Det ble gitt forslag til avbøtende tiltak for å opprettholde en best mulig vannkvalitet i Assurbekken både under anleggs- og driftsperioden. Disse Miljøhåndbøkene er en del av oppfølgingen av dette. Reguleringsplan for utbygging av motorcrossbane i Assurdalen er utarbeidet av Øst Plan AS og oversendt Ski kommune for behandling. Lokaliseringen av banen har tidligere vært grundig behandlet i Ski kommune, og foreslått lokalitet har fått politisk tilslutning. Det har i ettertid blitt gjennomført et oppfølgende reguleringsplanarbeid. Reguleringsplanen legges ut til offentlig høring og behandling første halvdel 2006. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet er NMK Follo.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikkelen i Norges Golfforbunds nyhetsbrev oppsummerer pr 1.desember den milde vinteren 2006/07 og gir råd med hensyn til forsiktig klipping, ekstra gjdsling og evt. spill på banene.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Foredrag om innhold av vegsalt i overvann tilført rensedammer langs sterkt trafikkerte veger, biologiske konsekvenser av vegsalt i resipienter og miljømessige utfordringer og tiltak knyttet til økende bruk av vegsalt
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Fosfor er en begrenset ressurs og økonomsk drivverdige forekomster ventes å være oppbrukt innen 100 år. Ca 90 % av fosfor brukes i matproduksjon, men mindre enn 20 % av dette blir konsumert av mennesker. Ca 98 % av konsumert fosfor havner i ekskrementer og avløp. Avløpsslam og slakteriavfall de viktigste kildene til gjenbruk av fosfor. Bare en liten del av fosfor i slam blir tilbakeført til kretsløpet. Fellingsmetoder og slambehandling kan gi liten plantetilgjengelighet. Fosfor i slam tilføres i stort overskudd i forhold til plantenes behov og mesteparten bindes derfor i jorda.
Forfattere
Petter Snilsberg Ketil Haarstad Jens Køhler Anders YriSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet detaljplan for behandling av sigevann fra Paddetjern deponi i et naturbasert renseanlegg. Bioforsk Jord og miljø søker på vegne av Ski kommune teknisk etat, om etablering av renseanlegg for sigevann fra Paddetjern deponi, Siggerud. Nedbørfeltet er på 92 da hvorav 20 da er deponiareal og ca 40 da drenerer via en myr nord for deponiet. Dimensjonerende vannmengde er i gjennomsnitt på 5 m3/time. Dimensjonerende renseareal for denne typen anlegg bør være på minimum en ukes oppholdstid. Arealet som er prosjektert gir ca 12 dagers oppholdstid i gjennomsnitt. Anlegget består av et sedimentasjonsbasseng (800 m2, 2 meters dyp) med styrt strømning, ettterfulgt av et grunnere basseng (650 m2, 1 meters dyp) med torvfilter og tilplanting. Hvis overvåkningen krever at renseevnen optimaliseres kan lufting ettermonteres i innløpsdelen av sedimentasjonsbassenget, flere filterløsninger monteres i bassenget og / eller etterpolering anlegges i lokalt myrområde nedstrøms renseanlegget.