Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Arve Arstein Marit Henjum HalsnesSammendrag
Prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" der ein har sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa til enga ved å nytte ulike hausteregime og frøblandingar, er no avslutta. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt svekking i overvintringsevna utover i engperioden.
Sammendrag
Varslene i VIPS for bladflekksjukdommer i høsthvete var i de fleste tilfelle i godt samsvar med registrert lønnsomhet for bekjempelse i forsøkene. Varslene kom litt for seint i 2008 i for tidlig sådd vårhvete. For vårhvete sådd i mai var varslene i samsvar med forsøksresultatene.Bioforsk-konferansen 2009
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 1/5 2004 - 1/5 2005 var sett under ett relativt varm (3,5 °C mot normalt 1,6 °C) og det kom litt mindre nedbør (561 mm) enn normalen (575 mm). Nesten 90 % av jordbruksarealet var i 2004 nyttet til eng og beite (inkludert gjenlegg). Dette er på linje med gjennomsnittet for tidligere år. Jordarbeiding ble utført på ca 15 % av arealet, mest på våren. Andel jordarbeidet areal er litt lavere enn årlig gjennomsnitt fra oppstart av målingene. Gjødslingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,9, 1,8 og 8,2 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er nært gjennomsnittet for tidligere år (12,0, 1,8 og 8,2 kg per dekar). Generelt er det moderat/svak gjødsling i nedbørfeltet. Husdyrgjødsel utgjør en vesentlig del. Siden oppstart av målingene er gjødseldyrenheter i feltet gått ned over 30 % (særlig reduksjon i antall sauer). Vannføringen siste rapporteringsår på 204 mm var mindre enn gjennomsnittet på 286 mm i perioden 1993 til 2004. Dette skyldes vesentlig tidspunkt for snøsmelting relativt til 1.mai. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,0 kg siste rapporteringsår, og dette er mindre enn gjennomsnittet på 2.4 kg per dekar for perioden 1993 til 2004. Avviket kan knyttes til tidspunkt for snøsmelting. Nitrogentap knyttet til snøsmelting har gjerne vært 70-80 % av totale årlige tap. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 21 g siste år, mot gjennomsnittet på 37 g for perioden 1993 til 2004. Snøsmelting på jord med lite tele, med liten overflateavrenning, er sannsynlig forklaring på lave fosfortap dette året. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var målt så lavt som 3,8 kg siste år, mot gjennomsnittet på 7,5 kg for perioden 1993 til 2004.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne BøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag