Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Denne rapporten har som formål å vurdere behovet for og foreslå analysemetoder for plantenæringsstoffer i organisk gjødsel. Vurderingen og anbefalingene er i hovedsak gitt på grunnlag av resultater fra en ringtest gjort i regi av det europeiske standardiseringsarbeidet (CEN). Følgende metoder er foreslått: * Kjeldahl-metoden (PrEn 13654-1) for totalinnhold av nitrogen. * Ekstraksjon med kongevann (prEN13650) for totalinnhold av andre elementer. * CAT-metoden for antatt plantetilgjengelig P og K. * Vann-metoden for vurdering av plantetilgjengelig Ca, Mg, Cu og Zn.

Sammendrag

Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001.  I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel.  I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand.  Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår.  Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa  i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår.  Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling.  I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver.  Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.

Sammendrag

Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.

Sammendrag

Introgresjonslinjer frå amfiploid Lolium perenne x Festuca pratensis cv. Prior er frysetesta og analysert v.hj.a. AFLP markørar og GISH for å knytta molekylære markørar til Festuca-segment overførde til Lolium. Overvintringsevne og frosttoleranse er kvantitative karakterar som er styrde av gen på ulike kromosom. AFLP markørar knytt til ulike kromosomdelar kan kombinerast for å selektera utvalde genotypar gjennom introgresjon. AFLP markørar som oftast vart funne i plantene med høgast frosttolerande og fråverande i planter med låg frosttoleranse, vart assosiert med overvintringsevne og med funn av introgresjonar frå Festuca. Desse markørane kan vera nyttige i markørassistert foredlingsprogram.

Sammendrag

Negative potassium (K) balances have been reported from grass-dominated organic systems in several European countries, and in these systems delivery of K from soil primary minerals by weathering is probably crucial to sustained productivity. Mass balances and K budgets have been made at eight grass dominated experimental agricultural systems, one each in Scotland and Sweden and six in Norway. Where no fertiliser K was applied the deficits obtained were in the range 37 to 241 kg K ha-1 year-1. An estimate of the weathering rate was determined by the biogeochemical PROFILE model that varied widely between locations (4.2 to 82 kg K ha-1 year-1). This paper is a first attempt to apply the steady state PROFILE model on agricultural soils by using data from experimental sites. The Monte Carlo simulation of the weathering rate calculation showed that differences in specific surface area and soil water content strongly influenced the predicted weathering rate. The results from these weathering rate scenarios were associated with a degree of uncertainty but because all sites had a negative annual K balance, the specific contribution that mineral weathering makes to the long-term replenishment of soil exchangeable K is important. Despite the uncertainties in the weathering rate calculation these preliminary results are still useful in several aspects because the simulations make it possible to compare different agro-ecosystems with different management regimes, climate, soil properties etc. The simulations also indicate which environmental factors are likely to be the most influential on weathering rates. Soil physical properties such as moisture content, bulk density and surface area appeared to be amongst the most important input parameters controlling the weathering rate. There is now a need for improved laboratory experimental data that better describe the kinetics of mineral weathering in order to enhance the accuracy and precision of PROFILE.