Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Tre bakteriesykdommer er aktuelle for planteskoler i Norge. Pærebrann er den viktigste. Det er en karanteneskadegjører, og kan gjøre stor skade. Bakteriekreft på kirsebær og plomme kan enkelte år gjøre en del skade. Bakteriesvulst opptrer sporadisk på røtter, og på stengler hos bringebær.

Til dokument

Sammendrag

Når granbarkbiller angriper et tre, har de med seg blåvedsopper som kan bidra til å drepe trærne. Hvis grana ikke hadde et effektivt forsvar, kunne en håndfull biller ta knekken på et stort tre. Men bartrærne har levd sammen med biller og sopp i 200 millioner år, og har utviklet avanserte forsvarsmekanismer som beskytter dem.

Sammendrag

Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands

Sammendrag

Kutting av dekkveksthalmen (hvete og bygg), både ved treskerens kutteutstyr og ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har vært prøvd ut i to forsøk med "Fure" engsvingel i sesongen 2002-03. De foreløpige resultatene tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være mulige alternativ til dagens praksis med å fjerne bygg/hvetehalmen. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen direkte ved kornhøsting ved hjelp av treskerens kutteutstyr. Flere forsøk er nødvendig før endelig anbefaling kan gis.

Sammendrag

I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.

Sammendrag

Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.

Til dokument

Sammendrag

Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola, årets sommer var intet unntak. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.