Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Skog er den vanligste naturtypen i folks nærmiljø i Norge. Skogen er sterkt påvirket av skogbrukspraksis siste 50-100 år. På 1970- og 1980-tallet ble det utarbeidet retningslinjer for tilpasninger av skogsdriften i rekreasjonsområder. Anbefalingene gikk ut på en større differensiering i skogskjøtselen. Tilpasninger av skogsdriften ble da gjennomført i noen større byer, men hadde utover dette lav prioritet i lokale planer i de vel 900 andre norske byer og tettsteder. Siden 1990-tallet har det blitt større fokus på naturvern og biologisk mangfold. I dag bor om lag 80 % av den norske befolkning i byer og tettsteder. Urbane skoger beliggende inne i eller i nærheten av byer og tettsteder i Norge, utgjør i underkant av 2 % av skogarealet. Bruk av skog i fritiden betegnes som skogbesøk, og nasjonale brukerundersøkelser antyder at det årlig gjennomføres om lag 100-200 millioner skogbesøk. Rapporten understreker betydningen av sosiale verdier i urbane skoger, der folkehelse, oppvekstmiljø, og skogens estetiske kvaliteter er viktigst. Dette er samfunnsverdier som langt overstiger direkte salgbare produkter fra skogen, men samtidig er dette verdier som i liten grad er realiserbare for skogeiere. Rapporten angir et behov for å utvikle forvaltningsmodeller og planer med større fokus på menneskets adferd og naturopplevelser. Jeg skisserer noen alternative spor å følge, knyttet til et bedre planverktøy og metoder for mer lokaltilpasset skogskjøtsel. Forvaltningen av urbane skoger synes også å stå seg på større grad av tverrfaglig samarbeid og involvering av lokalsamfunnet. Det foreslås en firedelt forvaltningsmodell beregnet for urbane skoger med kategoriene A. Generelle hensyn, B. Spesielle hensyn, C. Verneområder og D. Serviceskog.
Sammendrag
The forest stand growth simulator TRAGIC (tree response to acidification in groundwater in C) which has been developed to serve as a decision support system and a visualisation tool for scientists and forestry practitioners is introduced. TRAGIC places an emphasis upon visualisation techniques while at the same time providing detailed information on tree physiology and related parameters. The model is calibrated numerically to growth history data from two different European sites.Next, due to the importance of the visual component of the model, its ability to reproduce forest stand spatial structure is investigated, using an application of the theory of marked point processes. This analysis is applied to different experimental data sets for stands of different age, revealing information on planting schemes and the extent of significant spatial correlations.The spatial structure of the two model calibrations is then explored with the same methods. The point process analysis turns out to be a powerful diagnostic for model quality assessments, since spatial distribution is an indirect result of competition between trees for light.
Sammendrag
De nye miljøvirkemidlene (SMIL) trådte i kraft fra nyttår 2004. Hvilke problemstillinger, utfordringer og muligheter står man nå overfor når det gjelder forvaltningen av verdiene i kulturlandskapet ? Og hvordan kan man dra nytte av erfaringene man gjorde med de gamle tilskuddsordningene ?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Otto SjelmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Nord-Norge har store arealer med gode beiter i skoglier og i snaufjellet. Mer enn 2/3 av arealet ligger over skoggrensen, og bare 1/4 av landarealet er dekket av skog. Av skogarealet er mer enn 1/3 regnet som produktiv skog. Bjørkeskogen dominerer. I Nattmålshaugen beiteområde på Senja var mer enn 1/4 av arealet dekket av myr, sump, sumpskog og fuktskog til sammen. Vegetasjon og beiteverdi endres både gjennom bruken og gjennom gjengroing som følge av opphørt bruk.
Forfattere
John Morken Lars NesheimSammendrag
Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.