Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Foreliggende utredning knyttet til konsekvenser for naturtyper, flora og vegetasjon i den planlagte Bufjellet vindpark er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Vesterålskraft Vind AS. 0-alternativet vil ikke medføre endringer fra dagens situasjon. Dette alternativet får derfor ingen konsekvens for naturtyper, flora og vegetasjon. Ut fra feltbefaring og annet materiale tilgjengelig i forbindelse med denne konsekvensutredningen, vurderes konsekvensen av inngrepet for naturtyper, flora og vegetasjon å være middels negativ i områdene langs tilførselsvei og nettilførsel, og liten negativ for selve vindparkområdet.
Forfattere
Magne MoSammendrag
Totrinnshøsting, spredning, raking, husdyrgjødsel, dosering av ensileringsmiddel, høstekapasitet, entreprenørhøsting, etc.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Presentasjon av forskningsprosjektet: Improved welfare in sheep production. Preventive measures, disease resistance and robustness related to tick-borne fever in sheep.
Sammendrag
I Norge har det lenge vært et mål å øke andelen økologisk dyrket areal til 10% innen 2010, og nå har myndighetene også som mål at 15% av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk. Økologisk jordbruk har utviklet seg rakst siden først på 1990-tallet. Fra 1991 til 2005 har økologisk jordbruksareal økt fra 24 430 til 430 330 daa, og utgjør nå 3,5% av det samlede jordbruksarealet. Bare for å nå 10%-målet er det behov for at minst 4000 flere bønder legger om til økologisk landbruk, og enda flere må legge om for å nå 15%-målet. Siden 2002 har omlag 200 bønder sluttet med Debio-godkjent økologisk produksjon hvert år. Vi vet ikke om disse har vendt tilbake til konvensjonell drift, om de har avviklet gardsdrifta, eller om de fortsatt driver tilnærmet økologisk, men ønsker å stå utenfor Debio-ordningen. I andre europeiske land er det utført flere studier for å finne årsaker til at økobønder slutter, men i Norge er det så langt ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser av dette. Dette prosjektet vil undersøke hvorfor bøndene har sluttet med økologisk produksjon. Kunnskap om dette emnet er viktig for å kunne utarbeide landbrukspolitiske virkemidler og andre tiltak som kan sikre fortsatt vekst i økologisk matproduksjon i Norge. Vi vil finne kjennetegn ved brukene og brukerne, og analysere faktorer som påvirker beslutningen om å slutte med økologisk drift. Norske resultater og rammebetingelser vil bli sammenliknet med utenlandske. Vi vil også diskutere virkemidler og tiltak for å avgrense frafallet fra økologisk gardsdrift. Først vil vi sende ut et spørreskjema til alle brukerne som har sluttet med økologisk drift i 2003 eller senere. Spørreundersøkelsen vil behandles med statistiske analyser. Deretter vil vi gjennomføre personlige dybdeintervju med noen av de tidligere øko-bøndene samt med andre viktige meningsberettigede. Disse intervjuene vil gi ytterligere innsikt og utfylle spørreundersøkelsen. Den valgte kombinasjonen av metoder vil gjøre at vi får bedre forståelse av årsakene til at gardbrukere slutter med økologisk drift. Prosjektets kostnadsramme er i underkant av 1,6 mill. kroner totalt over to år. Det er et samarbeid mellom Bioforsk Økologisk, Tingvoll og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Vi vil ha et internasjonalt samarbeid med Danmarks tekniske universitet og BOKU, universitet for naturressurser og anvendt naturvitenskap i Wien, Østerrike.
Forfattere
jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien R Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is a major ornamental pot plant in many countries. Two viruses, poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus, often infect modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic engineering has been considered. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresisbased transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here we report our preliminary results.
Sammendrag
The semi-natural salt marshes in Norway have probably been used as pastures for cattle, horses and sheep, as long as there have been domestic animals in Norway. Due to regular flooding, the salt marshes are nutrient rich and high production is maintained without fertilizing. Today, the biodiversity of the salt marshes is threatened due to land drainage, cultivation, development, and pollution, or due to cessation of grazing and overgrowth. The results of this study clearly show that the semi-natural vegetation types found in 1974 and in 1985, and the wading bird population found in 1975/1976, are drastically reduced due to cessation of grazing. To re-establish and maintain some of the salt marshes and the biodiversity, restoration and management is necessary.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 547 prøver i andre tertial 2006. Det er analysert 467 rutineprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 19 prøver av barnemat, 40 prøver av matkorn, 20 prøver for kartlegging av vegetabilske matvarer fra Asia og èn prøver av appelsinjuice (EU koordinert program). Det har i perioden vært to tilfeller av funn i økologiske produkter, henholdsvis sitron fra Spania og epler fra Argentina. I eplene fra Argentina ble det funnet så mye av skadedyrmiddelet dimetoat at det ble vurdert til å kunne representere helserisiko. Verdiene overskred i tillegg gjeldende grenseverdi for konvensjonelt dyrkete epler. I tillegg er det i én prøve av bønner med belg fra Thailand påvist samme middel (dimetoat) i mengder som har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser for øvrig at 62,3 % av de undersøkte stikkprøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter er uten påvisbare rester av plantevernmidler. I 18 varepartier er det påvist rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 62,5 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. I ett parti norsk rug av sorten Picasso er det påvist rester over gjeldende grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat. I kartleggings¬prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" er kun 15 % av de 20 prøvene uten rester av plantevernmidler, mens 50 % av prøvene inneholder rester over gjeldende grenseverdi.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i fem besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere ("dødsvarslere"). I alt 243 av 1206 lam som ble sluppet på beite omkom (20,1 %). Totalt ble 28 lammekadaver funnet, hvorav 18 var radiomerket. Av de 28 gjenfunnede lammene ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv (11 %), sju (25 %) døde av sjukdom, fem (18 %) omkom i ulykker, mens 13 (46 %) hadde ukjent dødsårsak.
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Velferd hos kalver i kaldfjøs
Inger Hansen, Erik Jørgensen
Sammendrag
Målet med prosjektet "Velferd hos kalver i kaldfjøs" var på grunnlag av atferd, tilvekst -og helseregistreringer å evaluere velferden hos unge kalver oppstallet i uisolerte fjøs gjennom vinterhalvåret. Studien var et delprosjekt under pilotprosjektet "Landbruksbygg i Arktis". Konklusjoner: - Adferdsendringerene som ble påvist var en normal tilpasning til lave temperaturer, uten at dette i seg selv gikk ut over dyrevelferden. - Det er nødvendig å tilby spedkalver i uisolerte fjøs en delvis isolert liggeavdeling.Til litt eldre kalver bør det benyttes liggeunderlag med lav varmeledningsevne. - Et godt kalvestell basert på gode rutiner for råmjølksfôring og et tørt, reont og trekkfritt miljø er ekstra viktig i kaldfjøs for å sikre god kuldetoleranse og god dyrevelferd.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kronikk i Nationen om gjengroing av kystlyngheiane. Kronikken oppfordrar til fokus på skjøtsel og bruk, politisk vilje, ressursar og heilskapleg tenking, dersom ein skal klare å ta vare på verdiane i dei opne lyngheiane.