Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Morphology and phenology, including stolon disintegration, of white clover were studied at two sites during three years after sowing. The plants reached their maximum size in late summer in the first year after sowing, and the populations contained at that time mainly taprooted plants. The later fragmented plants were smaller in most of the investigated characteristics. A function for daily transition rate from taprooted to fragmented plants related to daily mean temperature is presented. Deviations between the recorded and the calculated proportion taprooted plants were small; the overall root mean square error was 5.7 % units. Our data indicated that there is a low temperature requirement that must be met prior to onset of transition. We also suggest that in further modelling of white clover temperature responses, the effect of day length should be accounted for, especially if the data are collected from sites with a considerable latitudinal spread.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved prebasisfrøavl av Knut engrapp var gjennomsnittsfrøavlinga i første, andre og tredje engår henholdsvis 119, 51 og 21 kg/daa. Enga ble lagt igjen i falskt såbed, og gjenlegget ble flekksprøyta flere ganger mot knereverumpe og andre grasugras. Frø av engrapp har en tendens til å balle seg sammen, og for å få med alle "frøballene" anbefales to gangers tresking.
Forfattere
Terje Birkeland Audun ØvrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av pesticider har som formål å gjennomføre en tiltaks- og kildeorientert overvåking av dagens bruk av pesticider i jordbruket. Det har vært betydelige endringer i bruken av pesticider i Norge de siste ti årene. Dette har gitt en positiv utvikling med hensyn til gjenfinning i bekker og elver. resultatene viser imidlertid store årlige variasjoner knyttet til nedbørsforhold og store forskjeller mellom enkeltpesticid med hensyn til gjenfinning og giftighet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Klett og Frigg rødsvingel, Nor og Leirin engkvein, Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel har, iallfall i deler av landet, vist bedre helhetsinntrykk enn de beste og mest brukte utenlandske grøntanleggssorter. De norske sortenes fortrinn ligger i god overvintringsevne, som i kontinentale og nordlige områder mer enn veier opp for lavere skuddtetthet og breiere blad. Genetisk sett har de norske grøntanleggssortene dårligere frøavlsegenskaper enn fôrsorter innafor samme art, men dyrkingstekniske forsøk, bl.a. gjennom prosjektet "Frøavl av plengras i Telemark", har vist at det er mulig å øke avlingsnivået slik at norsk produksjon blir konkurransedyktig. Norsk rødsvingel (Klett) og engkvein (Nor) inngår allerede i flere norske plenfrøblandinger, og denne andelen vil stige når frø blir tilgjengelig av henholdsvis Frigg og Leirin. Markedet viser også betydelig interesse for Nordlys til golfgreen og Lillian til revegetering i høyfjellstrøk. Av de fire sistnevnte sortene høstes de første kommersielle frøavlinger i 2004 eller 2005.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Alle vanlige bærveskter kan dyrkes i tunnel, fordelen er at bærene beskyttes mot regn og vind, kvaliteten blir jevnere og leveringssikkerheten øker samtidig som høsteperioden utvides. Bærvekstene kan dyrkes direkte i bakken, med omtrent samme dyrkingsteknikk som på friland. Det betyr muligheter for økt salg av friske bær, og til å ta ut økte priser. Modningstiden i tunnel vil normalt være 2-3 uker tidligere enn på friland. Ved å dyrke i potter kan en kjølelagre plantene utover forsommeren og dermed få forsinket avling.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tunrapp regnes vanligvis som et vinterettårig ugras, men på golfgreener vil det over år utvikle seg flerårige typer (Poa annua f. reptans) med mange fremragende karaktertrekk. Denne artikkelen gir en innførring i tunrappens biologi og omtaler et amerikansk foredlingsprogram med flerårig tunrapp til golfgreen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Den kjølige og fuktige våren og forsommeren i 2005 gav svært gode buskingsforhold for dekkveksten. Mange åkrer ble av den grunn svært tette. I tillegg var legde i dekkveksten et problem mange steder. I artikkelen rapporteres det om mange gjenlegg bestående av få og svake planter rundt om i Norge, og det gis en oversikt over anbefalte strategier med hensyn til høstgjødsling i ulike arter.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Olav Breivik Kari BysveenSammendrag
Forsøk i perioden 2001-2005 har vist at den den øko-driftsmiddel-godkjente kyllinggjødsla Groplex 8-2-5 er et godt alternativ eller supplement til blautgjødsel til økologisk frøavl av engsvingel. Groplex-gjødsla er brukervennlig, og i middel for fire felt var frøavlinga bare 7% lavere på ruter gjødsla med Groplex enn på ruter gjødsla med Fullgjødsel. Ved økologisk frøavl av engsvingel anbefales at den total nitrogenkvoten på 8 kg total-N pr daa og år fordeles med 3 kg N/daa om høsten og 5 kg N/daa om våren.
Sammendrag
Ensilert bygg ble sammenlignet med tørket bygg som eneste kraftfôr til melkekyr i økologisk landbruk. Melkeproduksjonen har vært moderat i gruppen med 40% kraftfôr og lav i gruppen med 10% kraftfôr. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt, med antydning til mugg på toppen av sekker med det ensilerte. Begge fôrslag hadde omtrent samme virkning på fôropptak og produksjon. Det har vist seg at bygg alene er for lite smakelig når det gis større mengder. Proteininnholdet i bygg var for lavt når det ble gitt som eneste kraftfôr til et surfôr med lavt proteininnhold.