Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert Phytophthora-symptom i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana). I juli 2004 vart Phytophthora også påvist i eit juletrefelt med fjelledelgran i Buskerud. Denne artikkelen er tidlegare trykt i Gartneryrket nr. 7/2004 og i Nålestikka nummer 5/2004, men i dei tidlegare utgåvene er ikkje funn av Phytophthora på fjelledelgran i Buskerud med.
Sammendrag
På Kaupang er det utarbeidet en plan for omlegging fra åkerdrift til slåtteeng på arealer som har kulturlag av stor arkeologisk verdi og på tilstøtende arealer. Målet med en omlegging er å bedre bevaringsforholdene i kulturlagene samtidig som det skal drives jordbruksproduksjon på arealene. Det foreslås at drenssystemet repareres og at jorda kalkes for å øke pH før omleggingen til slåttereng gjennomføres. Det bør vårsås frø av engvekster med grunt rotsystem med bygg som dekkvekst. Fordi jorda har god næringstilstand, kan gjødsling med fullgjødsel, som virker forsurende på jorda, delvis erstattes med kalksalpeter som har en positiv kalkvirkning. Jordas kalktilstand bør undersøkes tre år etter kalking og deretter hvert femte år for å overvåke pH-utviklingen i jorda.
Forfattere
P. Kraft T. K HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Massimo Tagliavini Elena Baldi Rolf Nestby Christine Raynal Lacroix Philip Lieten Tapio Salo David Pivot Pietro. L. Lucchi Gian Luca Baruzzi Walter FaediSammendrag
Artikkelen diskuterer næringsbehovet til jordbær dyrket i felt (årlig og flerårig kultur) og ved dyrking uten jord, dynamikken til næringsopptak gjennom sesongen og faktorer som påvirker dette. Det er lagt spesiall vekt på fenologiske faser der behovene er spesielt høye. Rollen til lagring og remobilisering av nitrogen om vinteren og følgende remobilisering om våren er diskutert. Data på næringsfordeling mellom planteorganer er også raportert.
Sammendrag
Våren 2004 fikk Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning ansvaret for optimalisering av det rovdyrsikre gjerdeanlegget på Nesset i Lierne kommune. Bakgrunnen var at det sommeren 2003 oppstod store tap av sau innenfor gjerdet grunnet bjørn. Planteforsk Tjøtta fagsenter var i mai 2004 på befaring på Nesset i lag med gjerdekonsulent Leif Larsen og brukerne selv. Det ble i etterkant av befaringen gjort betydelige utbedringer av gjerdeanlegget. Mye av arbeidet ble utført som egeninnsats av brukerne selv. Brukerne har i tillegg utført rutinemessig tilsyn, vedlikehold og loggføring av spenningsverdier på anlegget. Ingen sauer innenfor gjerdeanlegget ble tapt til rovdyr gjennom beitesesongen 2004. Utgående spenning fra gjerdeapparatet og spenningen målt på fire sjekkpunkter ute på gjerdet var i gjennomsnitt hhv. 5060 V, 4030 V, 3890 V, 3840 V og 4340 V. Spenningen som gikk til jordingsanlegget og den lagrede energien ut fra gjeteren var hhv. 890 V og 8,7 J. Målet om å hindre ytterligere rovviltangrep innenfor gjerdeanlegget ble nådd, men gjerdeanlegget har fremdeles et forbedringspotensial med hensyn til å oppnå tilfredsstillende spenning på minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid.
Sammendrag
Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.
Forfattere
Joanna Malony Sandnes Leiv M. Mortensen Vishwanath Patil Dag Wenner Tom Ringstad Idun Bratberg Alf Reidar Selmer-Olsen Hans Ragnar GislerødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
The Norwegian government aims that ten percent of the total agricultural area must be grown ecologically by 2010. A further goal is that ecologically grown vegetables should cover 15 % of the market. In spite of earlier efforts, the production and sale of ecological vegetables is still on a very low level. Successful production of organic greenhouse vegetables requires a good knowledge of both organic principles and effective greenhouse production. In order to increase the marketable yield, agronomical problems concerning the transition from conventional to organic greenhouse production should be solved. The main challenge in this sense is the proper use of organic growing media and fertilisers. In 2003, Planteforsk Særheim Research Centre started a trial to develop a growing concept for ecologically grown greenhouse tomatoes following the standards set up by the Norwegian Food Safety Authority and controlled by "Debio". In order to avoid problems with soil borne pests and diseases and to reduce the risk of losses of plant nutrients, plants were grown in limited beds. This system gave good results in earlier experiments in Sweden (Gäredal and Lundegårdh, 1998) and might quicken the transition from conventional to ecologic production. Growing media used in the trail were peat, a mixture of peat and bark or a mixture of soil and straw with a volume of 25 or 75 litres per m2. Some of the treatments received a basic fertiliser, consisting of composted chicken or pig manure, while other treatments received no basic fertiliser. In order to meet the nutritional requirements of the plants, organic fertiliser was given regularly during the growing season. A solution of organic nutrients using drip irrigation or the coarse fraction of cattle manure applied three times a week was used. In a control treatment, plants were grown on peat bags with a volume of 25 litres per m2 and fertilised with conventional mineral nutrition. Tomato transplants were planted in week 10 and harvested until week 44. Input and output of nutrients were recorded. Results showed great differences in marketable yield between the different treatments. Plants grown in peat with a volume of 25 litres and only given a solution of organic nutrients gave a low yield (26 kg/m2) and problems with blossom end rot (33 %). Low volume hampered a proper supply of organic fertilisers. Plants grown on 75 litres of a mixture of peat and bark or a mixture of soil and straw, including compost and fertilised with cattle manure, gave a yield of 39 and 37 kg/m2 respectively. Control plants yielded 39 kg/m2. This shows that a normal yield can be achieved using organic growing media and fertilisers. In 2004 the growing concept will be further developed. It is also planned to develop a growing system for organic cucumber and lettuce production.