Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Kort orientering om sharkavirus - spredning, symptomer og skade
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus) er en karanteneskadegjører som angriper plomme og noen andre Prunus-arter. Angrep kan medføre nedsatt fruktkvalitet og betydelig avlingsreduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Haldor FykseSammendrag
Site-specific weed management (SSWM) of annuals will probably only be adopted by Norwegian cereal farmers if a cheap SSWM design becomes available. This could be one camera mounted in front of tractor taking images along a narrow path at the middle of sprayer boom, and nozzles automatically and collectively switched on as economic damage threshold is reached. We tested the suitability of this design ("SSWM, Low") by comparing spraying decisions ("spray"/"not spray") of this low resolution (about 16-m) with a high resolution (about 2-m) design ("SSWM, High"). Study concluded that one camera per spray boom (about 16-m wide) seems suitable because mean spraying error, as compared to "SSWM, High", was only 10%. Mean herbicide reductions were c. 60% for both SSWM designs.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Sitkagranens rolle i kystskogbruket er drøftet - og med spesiell referanse til plantningene i Bergens naturpark
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Sitronmelisse(Melissa officinalis), er en art som vil ha mykje sol og god jod. Overvintringa er avhengig av snødekke og haustetidspunkt. Overvintrar sikkert berre i dei beste klimasonene. Planten kjem frå middelhavslanda. Smaken minner om sitron. Som frisk blir planten brukt i salatar og til fiskerettar. I tørka form blir den brukt i teblandingar.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
I økologiske dyrkingssystemer er belgvekster spesielt viktig på grunn av sin nitrogenfikserende evne. Også ved konvensjonell dyrkning i områder med husdyr har kløver hatt en viktig plass i enga. Belgvekstene er også en god forgrøde for mange vekster uansett system. I senere år er kløver også mer brukt som undervekst og til grønngjødsling, spesielt ved økologisk dyrkning. Dyrkning av kjernebelgvekster som erter og bønner har vært mer begrenset, men omfanget er økende ettersom det er ønskelig med større andel proteinrike vekster for produksjon av økologisk kraftfor. Belgvekstene er helt essensielle for tilførsel av nitrogen i økologiske systemer uten husdyr. Belgvekster kan imidlertid angripes av en rekke sjukjdomme, både jordboende og frøoverførte. Enkelte sjukdommer er velkjente, men økning i omfang av belgvekstdyrking kan ha gitt opphav til nye problemer og til økning i utbredelse av kjente sjukdommer eller mindre alvorlige sjukdommer. Noen sjukdommer angriper bare kløver, andre bare erter og bønner mens flere også kan angripe samtlige velgvektser i større eller mindre grad.
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte avlingar, særleg der ein sår timotei og engfrøblanding. Etter få år endrar botanisk samansetning seg slik at mykje av timoteien vert erstatta av villgras. Fôreiningskonsentrasjonen og til dels proteininnhaldet er høgare i gras som er utsett for beiting enn i gras utan beitepåverknad når ein haustar på same tidspunkt. Likevel er avlingstapet for ny eng som er utsett for sterk hjortebeiting stort. I gjennomsnitt for dei tre første engåra er avlingstapet ved hausting for engfrøblanding 300 Fem/daa og år. Registreringar i eksisterande eng i Eikås Storvald i Jølster syner eit lågare avlingstap. I 2004 var det gjennomsnittlege avlingstapet på 68 Fem/daa, men det varierer mykje mellom bruk. Avlingstap som følgje av hjortebeiting representerer store økonomiske verdiar, og tapet er ulikt fordelt mellom grunneigarar. Det er ei utfordring å finne ein rettferdig måte å jamne ut desse skilnadane. Dette er eitt av måla i prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smaker?" der ein ynskjer å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter frå hjorten.
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.