Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper. Så langt er det i Norge påvist den vanlige havrecystenematoden (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae svensk patotype ”Våxtorp” og rugcystenematoden (H. filipjevi) svensk patotype ”Vest”. Biotest med disse patotypene ble gjennomført i 2004 og 2005 ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp. Tester i veksthus av 63 kornsorter viste at de fleste sortene i testen var mottakelige for Ha 11 og Ha Våxtorp. Dette var også tilfelle i tester med H. filipjevi Vest for sorter av bygg og vårhvete, mens et flertall av havresortene var mer eller mindre resistente. Resultatene viser også at det finnes flere sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå. I bygg var Frisko, Helium Meltan, Otira og Simba resistente mot Ha 11. For Ha Våxtorp viste ingen av de testede sortene seg å være resistente. Byggsortene Antaria, Frisko, Gunilla, Iver, Pernilla og Sunnita var resistente mot H. filipjevi Vest. I havre viste sortene Sanna, Gunhild og Vital resistens mot Ha 11, og mot Ha Våxtorp var sortene Gunhild, NK98059, Sanna og Vital resistente. Mot H. filipjevi Vest var Bikini, Bessin, Gunhild, Kerstin, Liberto, Matilda, NK 98008, NK980591, Olram, Pol, Sanna, SW 98195 og Vital resistente.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Feeding by the Tarnished Plant Bug (Lygus rugulipennis Popp.) has caused severe damage in Norwegian nurseries. Large quantities of seedlings have been removed after sorting. The life cycle of the insect has been well studied and documented. This study was a first attempt to investigate how the seedlings develop after the insect attacks.The first visible sign of damage is the development of multiple terminal buds. Two-year-old containerised seedlings were planted and followed for four years. Before planting, the seedlings were sorted into three damage classes, (0) undamaged, (I) moderately damaged; up to ten fully developed buds, and (II) severely damaged; from ten to twenty small buds and without any dominant apical bud.The damaged seedlings were somewhat shorter at planting but this difference disappeared with time. The seedlings in the two damaged classes differed in their development of multiple shoots. At the end of the four-year period about 50 % of the seedlings in ClassII and about 20 % from Class I still had multiple leaders, or lateral stems or side branches that would probably in the future produce spike knots. The sorting routine currently used at the nursery was found to reduce the problem to an acceptable level for seedlings that were planted in the forest.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øyvind Meland Edvardsen Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Mange sopparter kan produsere mykotoksiner som kan være helseskadelige for både mennesker og dyr. For å hindre at kornpartier med høyt innhold av mykotoksiner kommer inn i matvarekjeden eller fôrkjeden, vil det være viktig å raskt kunne analysere kornpartiene slik at man kan sortere ut partier med mykotoksin-innhold over fastsatte grenseverdier.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Nordlund Nils Øyvind Bergset Ann-Christin SørensenSammendrag
Formålet med notatet er å sette opp en del suksesskriterier ut fra de målsettinger som er satt for landbrukspolitikken, slik at en senere kan evaluere hvilke effekter landbrukspolitikken har for aktører i verdikjeden for mat. Nasjonale og ikke minst internasjonale utviklingstrekk peker i retning av stadig større utfordringer for norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri. Maktforholdene i verdikjeden og den pågående runden med forhandlinger i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er prosesser som setter norsk jordbruksproduksjon og næringsmiddelindustri under et betydelig konkurransepress. Det er for tidlig å si noe sikkert om et eventuelt resultat at WTO-forhandlingene på landbruk og dermed konsekvensene for jordbruket og industrien, men ut fra det vi vet så langt vil Doha-runden føre til betydelig liberalisering av handelen med mat og endrede rammebetingelser for nasjonal næringsstøtte til jordbruket. Hovedutfordringene for jordbruket og næringsmiddelindustrien blir på den ene siden å klare å omstille og effektivisere virksomhetene for å opprettholde konkurransekraft i første rekke nasjonalt. Samtidig skal denne verdikjeden på den andre siden bidra til oppfyllelse av flere mål og produksjon av fellesgoder for samfunnet for å rettferdiggjøre overføringene til jordbruket. Målene for landbrukspolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 19 (1999–2000) og innebærer at landbruket i tråd med samfunnets behov skal; • Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser. • Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser. • Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og kulturgoder, og sikre en langsiktig matforsyning. […]