Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Alderen på røsslyng er avgjerande for beiteverdien til røsslyngen, og kunnskap om lyngheisyklusen og kombinasjonar av skjøtselsformene sviing og beiting er viktig. Er lyngheia godt skjøtta, bør eit heilårsbeite vera sett saman av tre delar engvegetasjon og sju delar lyngheivegetasjon, der røsslyng er den dominerande arten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.
Sammendrag
To håndholdte, multispektrale refleksjonssensorer ble brukt til å registrere mønsteret i lys reflektert fra kornplanter i vekst. Sammenhenger mellom slike spektralmålinger og målinger av N-innhold og overjordisk biomasse i bygg, høst- og vårhvete ble analysert. I tillegg ble også sammenhenger mellom spektralmålinger i juni og avling og proteininnhold ved tresking for bygg og høsthvete undersøkt. Resultatene viste at en gjennom refleksjonsanalyse kunne predikere henholdsvis 17-87 % og 54-93 % av variasjonen i N-innhold og overjordisk, rå biomasse for de tre kornartene. Tilsvarende tall for kornavlinger og proteininnhold var 85-88 % og 34-36 %. Prediksjonene var best der variasjonen i de målte planteegenskapene var størst. Kombinasjonen av multispektrale målinger og PLS-analyse av data ser ut til å være en lovende metode.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Økende interesse for selektive hogster har blant annet medført et behov for praktiske hjelpemidler for å vurdere forholdene for selektive hogster i et bestand eller for en behandlingsenhet. I den forbindelse har det blitt utviklet en Selektiv Hogst Indeks (SHI) som blant annet kan brukes til å rangere ulike bestand eller behandlingsenheter etter egnethet for selektive hogster. SHI beskriver et areals egnethet for selektive hogster basert på diameterspredningen, tilvekstpotensialet, stabiliteten og forholdene for naturlig foryngelse i bestandet. Indeksen er basert på variablene antall trær i ulike diameterklasser, grunnflateveid middelhøyde, grunnflateveid kronehøyde, overhøyde, treslagsfordeling (ut fra volum) og vegetasjonstype. I dette prosjektet har det blitt undersøkt hvordan ulike registreringsmetoder påvirker nøyaktigheten ved registrering av disse variablene og beregning av SHI. I 37 bestand i Rendalen er følgende registreringsmetoder sammenlignet med en intensiv kontrolltakst: fototakst med ekstra beregninger fototakst med ekstra fototolkning prøveflatetakst kombinasjonstakst. Resultatene viser at så vel den systematiske som den tilfeldige feilen fort blir stor dersom fastsettelsen av egnethet for selektive hogster baseres på fototolkning og modellberegninger. Nøyaktigheten kan imidlertid forbedres vesentlig gjennom feltregistreringer i form av prøveflatetakst. For å unngå unødvendige registreringer i bestand som åpenbart ikke egner seg for selektive hogster, foreslås følgende to-stegs prosedyre ved praktisk registrering. I steg 1 foretas en subjektiv bedømning i felt eller flyfoto av i hvilke bestand det åpenbart ikke er aktuelt med selektive hogster. I steg 2 gjennomføres en prøveflatetakst med 200 m2 prøveflater i alle bestand som kan være aktuelle for selektive hogster. Prøveflatetakst er en forholdsvis kostbar registreringsmetode, og det er derfor grunn til å undersøke nærmere om bruk av flybåren laser-scanner vil kunne være et alternativ ved registrering av egnethet for selektive hogster.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag