Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I frøeng av Fenre hybridraigras kan høstgjødsling med 2-3 kg N/daa være gunstig i gjenleggsåret for å øke skuddantallet, særlig i tynne gjenlegg. I engåra er skuddtettheten normalt stor nok, og høstgjødsling er av den grunn mindre viktig. Uansett høstgjødsling bør frøeng av "Fenre" hybridraigras i engåra gjødsles med 9-11 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart), avhengig av jordas næringstilstand. Med en slik grunngjødsling vil det som oftest ikke være nødvendig med ytterligere gjødsling ved Z 31.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Ove Lindemark Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike strategier for høst- og vårgjødsling i frøeng av "Grindstad" timotei (Phleum pratense L.) i gjenleggsåret og første engår ble prøvd ut i til sammen fem feltforsøk på Sørøstlandet i perioden 2003-2005. I hvert felt var det med ugjødsla ruter og ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 om høsten i gjenleggsåret, enten like etter tresking av dekkveksten (bygg eller vårhvete) eller om lag en måned etter tresking. De tre ulike høstgjødslingsledda ble om våren i første engår kombinert med fire ulike N-strategier ved vekststart + begynnende strekningsvekst i midten av mai (75+0, 0+75, 50 +25 og 25 +50 kg N ha-1). Gjødsla ble tilført i form av kalksalpeter om høsten og fullgjødsel om våren. I et felt hvor skuddtettheten om høsten var lav (112 skudd m-2 ) ble de høyeste frøavlingene, uansett vårgjødslingsstrategi, oppnådd på ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 like etter høsting av dekkveksten. I de fire andre forsøkene, hvor skuddtettheten ved tresking av dekkveksten var høyere (over 300 skudd m-2), var det ikke nødvendig å høstgjødsle for å oppnå høye frøavlinger i første engår. I alle fem felta ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter hvor den totale gjødselmengden på 75 kg N ha-1 om våren i første engår var delt mellom en hovedgjødsling (50 kg N ha-1) ved vekststart og en senere delgjødsling (25 kg N ha-1) ved begynnende strekningsvekst. Det anbefales å gjødsle tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oddbjørn Kval-Engstad Sigbjørn LeidalSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (
Sammendrag
Etter tresking av frøeng av sauesvingel bør stubben avpusses dersom den er lengre enn 10 cm. I tjukk frøeng er det best om stubben fjernes, men i tynn førsteårseng kan en la den ligge for å hindre spiring av nytt ugras. Forutsetningen er at den avpussa stubben er jamt spredt i frøenga. I engåra bør høstgjødsling med 4-5 kg N/daa utsettes til månedsskiftet september/oktober.
Forfattere
Jørgen Todnem Astrid JohansenSammendrag
Mange lam er for små til og slaktes rett fra utmarksbeite. De fleste av disse lammene kan gi fine slakt gitt gode høstbeiter. Italiensk raigras har meget god gjenvekst og kvalitet langt utover høsten. Forsøk høsten 2005 viser at lam kan bli fine slakt ved beiting av italiensk raigras, og at lam kan oppnå høyere tilvekst på italiensk raigras enn på god grashå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
The presence of multiple phenological forms has previously made adults of Hoplothrips species difficult to identify. We present a set of diagnostic metric characters by which the 8 species recorded from Norway can be recognised.Some biological interpretations are also given.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Foredrag om ugras, biologi og tiltak