Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Sammendrag
Vinteren 2004 testet Plantforsk Tjøtta fagsenter ut en løsning med liggeplasser i to etasjer, kalt double-decker (d-d), til sau i økologisk drift. Double-deckerne ble laget av forskalingsplater med lengder på 240 cm og helningsgrad 5%. To høyder (50 og 60 cm) og to bredder (60 og 75 cm ) ble kombinert i fire ulike utforminger. Disse ble montert i hver sine sauebinger med seks søyer i hver binge. Det ble utført to parallelle forsøk, ett med rasen steigar og ett med spæl (8 binger og 48 sauer totalt). Preferanse for liggeplass ble dokumentert på videofilm kl. 14.00, kl. 24.00 og kl. 04.00 over en fire ukers periode. Sauene ble rullert mellom bingene ukentlig, slik at alle sauer hadde vært innom de fire d-d-kombinasjonene i løpet av de fire ukene. Sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor på d-d (P<0,001). Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av d-d. Nederste nivå ble også benyttet svært sjeldent, 18 ganger av totalt 1584 mulige observasjoner på individbasis. Med hensyn til bruken av nederste nivå, kunne det ikke påvises signifikant forskjell i valget mellom høg og lav utforming (”takhøyden”), mellom brei og smal eller mellom de fire kombinasjonene av disse. Det var heller ikke signifikant forskjell mellom sauerasene i bruken av nederste etasje. En tendens til signifikant samspill mellom bredden på liggeplaten og sauerase (P=0,079), antyder likevel at utformingen av double-deckeren kan være av betydning. Mulige årsaker til at d-d ikke ble benyttet i ønsket omfang er diskutert.
Forfattere
Otto SjelmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar Mysterud Lars Olav Eik Leif Jarle AsheimSammendrag
The paper discusses the economics of substituting some ranging sheep with cashmere goats, employing a Linear Programming model. Studies of grazing pattern reveal that threes and bushes constitute about 50 percent of feed intake of browsing goats, compared to 10 percent for sheep. Goats are thus more efficient than sheep in reducing pasture encroachment. Under Norwegian climatic conditions encroachment of bushes and trees will not affect the probability of wild fires, however, maintaining open landscapes is considered an important goal for the development of the rural countryside. Comprehensive alteration from sheep to cashmere goats with eight months old kids averaging 11 kg slaughter weight, is unprofitable, assuming equal labour input of goats and sheep. However, goats are smaller and require less feed, thus the labour input of goats may be lower. Due to the low fibre yield cashmere goats are not as profitable as sheep, even excluding subsidies for wool. The fibre yield could be improved by breeding or by feeding the kids until 20 months (19 kg), making goats as profitable as sheep. The current agricultural support system treats sheep and goats equal. However, if Norway’s position in the ongoing WTO-negotiations to allow for extra payment forpreserving the cultural landscape (multifunctional agriculture) gains sufficient support, extra compensation for browsers should become interesting to the government in implementing the policy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Using Singular System Analysis (SSA), we extract a collection of significant long-term components (with dominant periods of at least 3 years) for a large number of river runoff records.At first glance, these long-term modes are a distinct feature of this variable, not contained in precipitation and temperature, and not easily correlated to commonly known long-term indices (NAO, SOI, NHT, SUN, etc.). However, low-pass filtered versions of these time series exhibit strikingly similar behavior, like common maxima, within a region (such as Southern Germany), pointing to a common origin.Although not an unequivocal example for synchronization, we quantify the degree of synchronization as a function of the regional extent of the data and propose a mechanism, stochastic resonance, discussed in climate dynamics, which is able to produce this collective behavior despite the lack of deterministic drivers. We also comment on air pressure-induced teleconnections between the different large scale oscillations in the climate system.
Forfattere
Maja Cuvardic Steinar Tveitnes Tore Krogstad Peder LombnæsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Rubinstep" og "Rubinola" har synt seg lovande i førstprøving ved Bioforsk Njøs. Vi har no fleire nye sortar frå dei tsjekkiske foredlingsprogramma under utprøving.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Lys ringråte har forekommet i Norge i lengre tid, den første påvisningen ble gjort i 1964. Siden 1999 har det foregått en lansdekkende kartlegging av forekomsten, initiert av Landbrukstilsynet (nå Mattilsynet). Det ble funnet mest lys ringråte i de nordlige fylkene og i sortene Mandel, Troll og Pimpernel. Bekjempelsesstrategien omfatter desinfeksjon av lager og redskap på de infiserte gårdene, destruksjon av smittet plantemateriale, to års karantene på potetarealet og utskifting av settemateriale. Etterkontroll 3-4 år etter at tiltakene ble satt igang har vist en betydelig reduksjon av infiserte gårder. Mørk ringråte har aldri blitt påvist her i landet. Siden 1998 har all settepotet, som blir innlevert til statskontroll hvert år, blitt testet for mørk ringråte. I årene som fulgte har også prøver av matpotet fra risikoområder, prøver av vaskevann og flytende avfall i potetindustribedrifter, samt vannprøver fra vassdrag som mottar utslipp fra disse bedriftene, blitt testet. Det ble ikke påvist mørk ringråte i noen av disse prøvene, men det er god grunn til fortsatt å være på vakt mot sykdommen pga. av muligheten for introduksjon av smitte ved usikker import.