Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Olav Martin SynnesSammendrag
It has been investigated whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo-ratio. To increase the Cu:Mo-ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. På tre av stadane har ulikt hausteopplegg ikkje hatt innverknad på den botaniske samansettinga i eng. Skade av is vert ofte dramatiske og profilering av utsette areal vil vere eit effektivt tiltak.
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Land, AnitaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Som en del av prosjektet "Utvikling av økologiske metoder for frøavl av gras og kløver" har vi undersøkt om ulik utnyttelse av førsteårseng av timotei virker inn på avlingsnivået i andre og tredje engår. Forsøka viser at vi får større andre- og tredjeårsavling om førsteårsenga slås som vanlig slåtteeng eller grønngjødslingseng enn om det høstes frø allerede i første engår. Men for å få kraftige grasplanter og unngå at uønska kvitkløver brer seg i enga, bør vi ikke avpusse mer enn to ganger i første engår. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at førsteslåtten tas forrholdsvis seint, etter skyting av graset (ca 20.juni), og andreslåtten innen midten av august.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Magne Heddan Anne A. Steensohn Åge Susort Ove Hetland Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Til sammen åtte forsøk i perioden 2001-2004 har vist at Innblanding av rødkløver ved såing ikke kan anbefales ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. I et økologisk dyrkingssystem uten tilførsel av husdyrgjødsel blir rødkløveren altfor varig og konkurransesterk, også i eldre frøeng. Ved etablering uten rødkløver bør timotei sås med liten radavstand (12-15 cm), mens den mer konkurransesvake engsvingelen bør sås i annenhver labb dersom en har mulighet for radrensing. Forutsatt et grønngjødslingstilskott på 550 kg/daa i første engår vil det lønne seg å slå førsteårs eng av timotei, og iallfall engsvingel, som grønngjødslingseng. For at vill kløver ikke skal få bre seg i frøenga, og for at graset skal ha mulighet til å lagre inn opplagsnæring foran andre engår, bør en begrense seg til to avpussinger, med første avpussing rundt 20.juni og andre avpussing innen midten av august.
Forfattere
Gunnar Wittersø Marit Rødbotten Nina Veflen Olsen Steinar DraglandSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av forbrukeres kvalitetsoppfatninger og bruk av grønnsakene gulrot og kålrot. Undersøkelsen er basert på et kvalitativt materiale fra fire fokusgruppediskusjoner. Deltakere hadde erfart at kvaliteten hos gulrot og kålrot kan variere mellom ulike sesonger og mellom ulike utsalgssteder. Et lite variert utvalg i dagligvarebutikkene fratar forbrukeren muligheten til å gjøre essensielle sammenlikninger. Dette hindrer utviklingen av spesielle preferanser for gulrot og kålrot. Innkjøpsrutiner og matvaner er med å styre forbrukeres valg. Mens gulrot for noen alltid står på handlelappen, kjøpes kålrot i større grad bare inn til spesielle anledninger, og blir ofte oversett ved de daglige innkjøpene i butikken. - Synlig kvalitet er viktig for kjøp av gulrot og kålrot. Det er vanskelig å bedømme andre egenskaper ved innkjøp.- Erfaringsbasert kvalitet (smak og konsistens). Det burde vært lettere å kunne smake og kjenne på produktene. Forhandlerne burde gjøre informasjon om slike produktegenskaper mer tilgjenglig.- Tillitsbaserte kvalitetsegenskaper som er knyttet produksjons- og distribusjonsprosessen er det også begrenset mulighet til å innhente informasjon om ved innkjøp. I likhet med matforbruk generelt er forbruk av grønnsaker i stor grad styrt av vaner og sosiale normer. Det er en sterk sosial norm at grønnsaker hører med til en "skikkelig" middag. Gulrot og kålrot er to tradisjonelle grønnsaker som fyller denne type forventninger og normer hos forbrukere. Ulike diskurser på matfeltet kan bidra til å forklare forbruket av gulrot og kålrot. Både den aktuelle helsediskursen og den nasjonale matdiskursen kan påvirke forbruket av de tradisjonelle grønnsakene. Til nye tilberedningsformer som for eksempel woking, passer også de tradisjonelle norske grønnsakene godt. Gulrot og kålrot har en posisjon blant forbrukere som både sunne råvarer og tradisjonelle, kjente produkter. Dette er positive faktorer som kan bidra til å befeste gulrot og kålrot som to av de viktigste grønnsakene i det norske kostholdet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Reportasjen handler om lederen i Telemark frøavlerlag, Jon Sæland, som er en aktiv frøavler med lang og allsidig erfaring innen frøproduksjon. I år har han høstet frø av 94 daa Leif bladfaks, 10 daa Lillian sauesvingel og 73 daa Klett rødsvingel. I tillegg har han lagt ut nye 32 daa med sauesvingel. I reportasjen forteller Sæland blant annet om de vekstene han dyrker på gården, valg av dyrkingsteknikk og om tanker som opptar ham som talsmann for Telemark frøavlerlag.
Forfattere
Frode Ødegaard Torkild Bakken Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Jogeir N. Stokland Per Arild AarrestadSammendrag
Målet med dette arbeidet har vært å utarbeide et system for presis og effektiv angivelse av habitattyper og påvirkningsfaktorer for rødlistede arter. Det nye systemet skal inngå som menyer i et web-basert verktøy til bruk for ekspertgruppene som skal gjøre rødlistevurderinger for Artsdatabanken. Utgangspunktet for arbeidsgruppa har vært å videreutvikle et preliminært system for standardisert klassifisering av habitattyper og trusselfaktorer for rødlistearter (Ødegaard et al. 2001). Både systemet for habitatklassifisering og trusselvurderinger er utviklet med tanke på at alle norske arter etter hvert skal kunne innpasses i systemet. Hovedkriteriet for inndelingen av habitattyper har vært at artene selv utgjør basis for kategorisering av habitattypene. De foreslåtte habitattypene bygger på både vegetasjonstyper (Påhlsson 1994, Fremstad 1997) og naturtyper (DN 1999a, 2001) og er gruppert under ni ulike hovednaturtyper. Det er to store utfordringer knyttet til å lage et habitattypesystem som skal være velfungerende for alle arter. For det første må systemet være fleksibelt i forhold til ulike romlige skalaer slik at det blir presist for arter med både svært store og svært små leveområder, og for det andre må systemet være like godt for planter og herbivorer, som for andre funksjonelle organismegrupper som nedbrytere, parasitter og predatorer. Disse utfordringene er taklet gjennom å innføre et firedelt system der habitattypene suppleres med informasjon om habitattilstand, substrattype, substrattilstand. Problemene med påvirkningsfaktorer i rødlistene knytter seg til at de reelle påvirkningene ofte er sammenblandet med effektene og prosessene som påvirkningene genererer. I tillegg finnes det problemer knyttet til skala i tid og rom, samt mangel på standardisering på tvers av taksonomiske grupper. Det anbefales her at trusselvurderinger av rødlistearter gjøres i to trinn gjennom først å identifisere direkte påvirkningsfaktorer og deretter miljøeffekter som genereres av disse. Et forslag til standardiserte påvirkningsfaktorer og miljøeffekter presenteres her som to separate hierarkisk oppbygde tabeller. Hensikten med å skille påvirkninger fra miljøeffekter er først og fremst for å kunne identifisere de bakenforliggende årsakene til observerte endringer i naturen slik at man lettere kan dra slutninger om relevante forvaltningstiltak.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag