Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Dvale er første fase i potetens fysiologiske utvikling. Den er viktig for å hindre at knollene begynner å gro for tidlig. Vi har undersøkt hvordan dyrkings- og lagringstemperaturer påvirker dvaleperiodens lengde hos sorten Asterix, og hvilken betydning dette har for egenskapene som settepotet.
Sammendrag
Det er kjent at den fysiologisk tilstanden (alder) hos settepotetene kan ha stor betydning for spireegenskaper, vekstkraft, avlingsstørrelse og kvalitet. Likevel har det vært lite fokus på temaet her i landet. Vi gir her en presentasjon av hva fysiologisk alder er, hva den kan bety for potetdyrkeren og hvordan den kan påvirkes.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Sortene vi dyrker har ulike egenskaper på en rekke områder som er viktig i settepotetproduksjon. Faktisk kan en si at de aller fleste av kriteriene som er viktige i øvrig potetproduksjon, også er viktige ved dyrking av sertifiserte eller egne oppformerte settepoteter.
Sammendrag
I to års forsøk med beising av settepoteter med ulik smittegrad av svartskurvsoppen har beising bare ført til litt raskere spiring, og ingen sikre effekter på avlingsmengde og tørrstoff. Settepoteter med lavt smittenivå av svartskurv spirte raskest. Mengden svartskurv-sklerotier på knollene ble litt redusert ved beising, men frekvens av knoller med svartskurv-sklerotier ble ikke redusert. Det ble ikke sikre forskjeller i virkning av beisemidlene eller påføringsmetodene på avling eller kvalitet.
Sammendrag
Vi vil presentere strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Planterestar representerer ein næringsressurs for ny plantevekst, men kan også bidra til uønska næringstap. Mekanismar og utfordringar kring N blir drøfta.
Sammendrag
Bruk av gras som fangvekster er en effektiv metode for å redusere tap av nitrogen fra kornareal enten det pløyes høst eller vår. Når graset får stå upløyd over vinteren dør en del før våren kommer, men nitrogen fra dette ser ikke ut til å nå vannveiene. Resultatene spriker litt mer når det gjelder hvorvidt bruk av fangvekster bidrar til redusert avrenning av fosfor.
Sammendrag
I korndistriktene er det ofte liten tilgang på husdyrgjødsel, og N-forsyninga til økologisk korn må basere seg på belgvekster. Et femårig forsøk har vist at gjentatt underkultur i gjennomsnitt ga ca 30 % høyere avlinger, og at dette var bedre enn å bruke en hel dyrkingssesong til grønngjødsling.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11 % reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.