Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er vist en direkte eller indirekte sammenheng mellom fruktkvalitet og de fleste næringsstoff. Problemet er å avgjøre hvor mye av et næringsstoff fruktene må ta opp for å utvikle god kvalitet, og om det er et samspill mellom næringsstoffene. Mer nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K) og bor (B) blir akkumulert i frukten enn i noe annet planteorgan, og etter at halve avlingen er høstet er nesten alt N, P, K, magnesium (Mg), sink (Zn) og B akkumulert der. Dette indikerer at i det minste disse elementene er viktige for fruktkvalitet. Kalsium (Ca) er antatt å være viktig for kvalitet, til tross for at det meste av Ca akkumulerer i andre planteorganer enn i fruktene. Imidlertid, før man diskuterer elementenes direkte innflytelse på kvaliteten må man ha en forståelse av deres opptaksmønster, transport og fordeling i planten.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Foredrag og gjøfdslingsmetoder til bringebær ved tunneldyrking
Sammendrag
Med gode forgrøder og rikelig tilgang på husdyrgjødsel er det mulig å oppnå gode avlinger av høsthvete, også i økologisk landbruk. Forsøka viser at høsthveten bør gjødsles med 3 tonn blautgjødsel (9 kg total-N) pr daa ved vekststart og deretter overgjødsles ved begynnende strerkningsvekst og/eller begynnende skyting. Størst proteininnhold, i middel 9.85%, ble oppnådd ved å kutte ut delgjdslinga ved begynnede strekningsvekst og heller gjødsle med 3 kg N/daa i tørka kyllinggjødsel (Groplex 8-2-5) ved begynnende skyting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er grunn til å vurdere gjødslingsnormene og praktisk gjødslingsplanlegging for nitrogen og fosfor for å sikre en gjødslingspraksis som gir minst mulig tap av næringsstoffer til vassdragene samtidig som dagens avlingsnivå opprettholdes.
Sammendrag
I to av nedbørfeltene i overvåkingsprogrammet Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er gjødslingspraksis vurdert ut fra anbefalt gjødsling til oppnådd avling. Det ene feltet har korn som dominerende vekst, mens det andre feltet har mye potet- og grønnsaksproduksjon. Nitrogen- og fosforbalanser er beregnet for ulike vekster i de to undersøkte JOVA feltene for å gi en indikasjon på risikoen for næringsstofftap ved den aktuelle gjødslingspraksisen. I korn ser det ut til at det planlegges for avlingsnivåer som ofte ikke oppnås. Dette gjenspeiles i et høyt nitrogen (N) overskudd. Spesielt for hvete er N gjødslingen betydelig sterkere enn N behovet til oppnådd avling som beregnes i gjødslingsplanprogrammet Skifteplan. Økonomiske beregninger utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap viser imidlertid at gjødslingspraksisen til hvete i det undersøkte overvåkingsfeltet er økonomisk lønnsom. På den annen side viser beregning av N balanser at gjødslingspraksisen gir et betydelig økt N overskudd i forhold til en gjødsling som tilsvarer N behovet beregnet i Skifteplan. Fosforgjødslingen til bygg, havre og høsthvete var i middel i rimelig godt samsvar med fosfor (P) behovet som beregnes i Skifteplan. Likevel er det et betydelig P overskudd i mange tilfeller. Årsaken til dette er at anbefalt P gjødsling er høyere enn mengden P som fjernes med avling. For vårhvete lå middelverdien for tilført P 0.9 kg P/daa over anbefalt mengde. Årsaken til denne høye P tilførselen til vårhvete er i hovedsak tilførsel av husdyrgjødsel i mengder som gir et stort P overskudd. I tillegg har tilførsel av husdyrgjødsel kun i begrenset grad ført til reduksjon i P tilførselen med mineralgjødsel. Det samme gjelder for N. Det ser ut til at det tas lite hensyn til mengden N som tilføres med husdyrgjødsel. Grønnsak- og potetproduksjon fører mange steder til svært høye P-AL tall i jorda. Fosfortilførselen til grønnsaker og poteter i det undersøkte JOVA feltet lå ofte langt over P behovet beregnet ved hjelp av Bioforsks gjødslingshåndbok. Tilførsel av husdyrgjødsel har gitt store totale P tilførsler i en del tilfeller. Store P tilførsler og høye P-AL tall i jorda fører til store P tap fra det undersøkte grønnsak/potetområdet. Ut fra registrerte avlinger ser det ikke ut til at de høye P-tilførslene har vært nødvendig for å sikre gode avlinger.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
De første sikre opplysninger om potetdyrking i Nord-Norge er fra 1760-1770. Men først utover 1800-tallet ble poteten utbredt hos "almuen" og fikk betydning i kostholdet. Noen av de tidligste sortene var det vi i dag kaller Gammel Svensk Rød, Rød Kvæfjord, Lang Svenske, Blåpotet/Svartpotet og Rød Mandel. Utover 1900-tallet gjorde vanlig Mandel og Gullauge sitt inntog og er de eneste av gammelsortene som dyrkes kommersielt i dag.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag