Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Nesheim Steinar BøSammendrag
Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.
Sammendrag
Fruktdyrkarane i Nederland legg vekt på å oppretthalda ein god næringsbalanse i treet i heile vekstsesongen. Til dette nyttar dei seg av både jord- og bladgjødsling. Skal dette lukkast, er det viktig at vasstilførselen er optimal. Ulike praktiske rådgjerder er omtalte
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Den største kjente globale NIRS (nær-infraraud refleksjons-spektroskopi) -databasen for grovfôr vart testa på typisk nordisk grovfôrmateriale. Testsettet var statistisk uavhengig av den globale databasen. Ikkje-lineære regresjonsmodellar vart utvikla for NIRS på parametrane råprotein og NDF. Testen viser lovande analyseresultat der prediksjonane er basert på ein global database for grovfôr.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. Krav om høg foreiningskonsentrasjon i grovfôret til mjølkekyr gjer det vanskeleg å oppnå full vinterherding. I bygder som har tøft vinterklima kan ein rette på mykje ved å la vere å hauste eller beite hardt etter andreslått.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. Simonsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Skogforsk har utviklet en svært følsom metode å påvise skadelig sopp i trær og trematerialer. Metoden bygger bl.a. på ny kunnskap fra forskerne på Ås om hvordan grana skrur på sitt eget molekylære forsvar mot sopp. Dette kan bli viktig i kampen mot rotråte sopp, som koster skognæringen i Europa 6-7 milliarder kroner i året. Rotkjuke, Heterobasidion annosum, som er den viktigste rotråtesoppen, er et stort problem for skognæringen. 20 prosent av grantrærne som hogges i Norge er angrepet av Rotkjuke. Soppen angriper gjennom røttene og går opp i stammen, gjerne 10-12 meter opp. Rotkjuke går både på levende og dødt vev, og siden trærne ikke har et sirkulasjonssystem for transport av forsvarsceller eller antistoffer, må hver celle i treet ha et komplett forsvarssystem for å overleve. I infiserte trær sender skadede celler kjemiske signaler til nabocellene om at et angrep er underveis, men avstandene disse går over og om denne responsen kan kalles et systemisk forsvar er under kartlegging. Ut fra tidligere studier ved Skogforsk trodde man at forhåndslager av forsvarsproteiner hos gran var viktigere enn det induserte forsvaret mot sopp. Men vi har påvist at trærne skrur på (induserer) sitt forsvarsgener raskt når soppen går til angrep, og mengden av noen forsvarsmolekyler økes hele 2000 ganger. Vi avviser ikke at grana har et stående lager av forsvarsproteiner, men dette er ikke stort nok til å stoppe en soppinvasjon. Vi har også vist at det ikke nødvendigvis er den absolutte mengden av forsvarsmolekyler, men hvor raskt grana reagerer, som avgjør motstandskraften. De trærne som gjenkjenner et soppangrep og er i stand til å gi raskt signal om angrepet (gjennom cellevevet), har størst resistens. Noen av forsvarsproteinene det er snakk om er kitinaser, som kan bryte ned celleveggen og drepe sopper.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Artikkel med råd om stell og gjennomføring av beitedrift i mjølkeproduksjonen.