Christer Magnusson
Research Professor (OAP Agreement)
Authors
Åsa Helena Frostegård Christer Magnusson Kjetil Klaveness Melby Nana Yaa Boahene Siamak Pour Yazdankhah Beatrix Alsanius Jorunn Børve Paal Krokene Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan A. Stenberg Iben Margrete Thomsen Sandra A.I. Wright May-Guri SæthreAbstract
Helse- og miljørisiko ved bruk av bakterien Psychrobacter sp. i plantevernmiddelet Nemaslug® Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses som lav, men man kan ikke utelukke risiko for svært infeksjonsutsatte pasientgrupper. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har, på oppdrag fra Mattilsynet, utført en risikovurdering av bakterien Psychrobacter sp. som inngår i plantevernmiddelet Nemaslug®. Plantevernmiddelet Nemaslug®, som er godkjent for bruk i Norge siden 2005, inneholder nematoden Phasmarhabditis hermaphrodita. Nematoden bærer en symbiotisk bakterie som fungerer som den aktive biokontrollorganismen ved å produsere giftstoffer som dreper snegler ved infeksjon. Bakgrunnen for oppdraget er at det ble avdekket at bakterien i Nemaslug® ikke er Moraxella osloensis, som den tidligere godkjenningen er basert på. Den er i stedet blitt identifisert som en art i bakterieslekten Psychrobacter, mest sannsynlig Psychrobacter faecalis, alternativt Psychrobacter pulmonis. Denne vurderingen skal danne grunnlag for Mattilsynets beslutning om hvorvidt Nemaslug® skal beholde sin godkjenning for bruk i Norge eller ei. Resultater Det er begrenset informasjon om helsefarene ved Psychrobacter sp. hos mennesker. Kunnskap om antibiotikaresistens og patogenisitet i slekten Psychrobacter er i stor grad mangelfull. Det er lite informasjon om forekomsten av Psychrobacter sp. i Norge. Potensialet for spredning og etablering av Psychrobacter sp. i miljøet under norske forhold vurderes som lavt. Risikoen Nemaslug® utgjør for ikke-målorganismer, spesielt bløtdyr, er usikker og krever videre forskning. Videre taksonomisk analyse og fullstendig genomsekvensering er nødvendig for å bekrefte artstilhørigheten til bakterien i Nemaslug®. Konklusjoner Selv om informasjonen om helsefarene knyttet til Psychrobacter sp. hos mennesker er begrenset, betraktes den generelt som et lavrisikopatogen. Helserisikoen for mennesker ved bruk av Nemaslug® anses derfor som lav, men risiko for pasientgrupper som er svært mottakelige for infeksjoner kan ikke utelukkes. Det er ingen bevis for helseproblemer som oppstår ved inntak av matvarer behandlet med Nemaslug®. Metode VKM har hentet data og informasjon fra søkeren via Mattilsynet og VKMs forrige rapport om Nemaslug®. Et grundig litteratursøk ble gjennomført for å innhente ytterligere relevant informasjon. Vurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for plantehelse.
Authors
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Bjørn Arild Hatteland Erik J. Joner Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan Stenberg Selamawit Tekle Gobena Kristine Bakke Westergaard Sandra A.I. WrightAbstract
Import av planter med jord og andre vekstmedier til Norge utgjør en betydelig risiko for innføring av planteskadegjørere som kan skade landbruket og naturlige økosystemer. Denne risikoen kan reduseres ved å stille strengere importkrav. Dette er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdragsgiverne har bedt VKM vurdere risikoen forbundet med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter. De har også bedt oss vurdere hvor effektive ulike risikoreduserende tiltak er for å forhindre innførsel av planteskadegjørere. Bakgrunn Planteskadegjørere som sopp, bakterier, nematoder og insekter kan komme til Norge med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter fra Europa. Slike skadegjørere kan forårsake alvorlig skade på norsk plantehelse. Selv med dagens kontrolltiltak, er det høy sannsynlighet for at skadelige organismer kan komme inn i landet. Risiko VKM har identifisert flere planteskadegjørere som er knyttet til import av jord og andre vekstmedier, og vurdert risikoen for negative effekter på norsk plantehelse: Planteskadegjørere i jord og vekstmedier: Jord og vekstmedier kan inneholde skadelige organismer som kan etablere og spre seg i Norge, noe som kan skade landbruket og økosystemer. Høye importvolumer av planter med jord og vekstmedier øker sannsynligheten for innføring av skadegjørere. Spesielt import fra land som Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige medfører høy risiko, fordi mesteparten av plantene som importeres til Norge kommer fra disse landene. Nåværende regelverk og kontrolltiltak, som i stor grad baserer seg på visuell inspeksjon, er ikke tilstrekkelige for å oppdage alle skadegjørere. - Når vi kjøper levende planter, vokser de i et tilhørende vekstmedium. Denne klumpen rundt rota kan inneholde skadegjørere, som insekter, sopp, rundormer eller bakterier. Kanskje har planten levd mange år i dette vekstmediet før den kommer til Norge – det kan ha utviklet seg et helt lite økosystem nede i potten. Når vi importerer busker og trær er det dermed stor sannsynlighet for at de har med seg organismer vi ikke ønsker inn i landet. Disse organismene kan gjøre alvorlig skade på norsk plantehelse, og påvirke både landbruket og naturlige økosystemer, sier fagansvarlig Paal Krokene, som sitter i VKMs faggruppe for plantehelse, og har ledet arbeidet med rapporten. Risikoreduserende tiltak VKM er også bedt om å identifisere flere tiltak som kan redusere risikoen for uønsket innførsel av planteskadegjørere: Strengere krav til import av jord og andre vekstmedier, inkludert bruk av sterile eller varmebehandlete vekstmedier. Innføring av obligatorisk grensekontroll og mer omfattende inspeksjoner av planter importert med jord og vekstmedier. Forbud mot import av planter med jord og andre vekstmedier fra områder med kjent høy risiko for å huse planteskadegjørere. Bruk av DNA-analyser og andre avanserte metoder for å bedre påvise skadegjørere i vekstmedier, også i tilfeller der plantene ikke har synlige tegn på infeksjon. Konklusjon Import av planter med jord og andre vekstmedier utgjør en betydelig risiko for introduksjon av planteskadegjørere. Strengere kontrolltiltak og regelverk vil kunne bidra til å redusere risikoen for innførsel av skadelige organismer og beskytte norsk plantehelse.
Authors
Iben Margrete Thomsen Beatrix Alsanius Daniel Flø Paal Krokene Per Hans Micael Wendell Sandra A. I. Wright Christer Magnusson Johan Stenberg Jorunn Børve Line Nybakken Mogens Nicolaisen May-Guri SæthreAbstract
Key words: VKM, pest risk analysis, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Food Safety Authority, Sudden oak death, Phytophthora ramorum Introduction The Norwegian Food Safety Authority has asked the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment for an updated pest risk assessment of Phytophthora ramorum in Norway. The previous risk assessment of P. ramorum for Norway is from 2009. Since then, the pathogen has been detected repeatedly in Norway, primarily in parks, garden centres, and nurseries in southwestern Norway. The knowledge base concerning P. ramorum has changed since the last pest risk assessment, with increased genetic knowledge about different populations, lineages, and mating types. The risks associated with P. ramorum have also changed, since the disease has become epidemic in new host plants, such as larch trees in England. This updated pest risk assessment will provide important input to the Norwegian Food Safety Authority’s efforts to develop the Norwegian plant health regulation. Methods VKM established a project group with expertise in plant health, forest pathology, horticultural plant pathology, plant disease modelling, and pest risk assessment. The group conducted systematic literature searches and scrutinized the relevant literature. In the absence of Norwegian studies, VKM relied on literature from other countries. The group did a quantitative risk assessment describing the level of confidence in the conclusions and identifying uncertainties and data gaps. The report underwent pre-submission commenting and external expert reviewing before final approval and publication. Results and conclusions Phytophthora ramorum is present in the PRA area but has a restricted distribution, mainly being detected in the southern and southwestern parts of Norway. The only P. ramorum lineage considered to be present in Norway is EU1 with mating type A1. The other lineage in Europe, EU2, has so far mainly been documented from the UK. The most widely distributed multilocus genotype of P. ramorum in Norway is EU1MLG1, which became dominant in Europe (including Norway) after 2008. In North America, the NA1, NA2, and EU1 lineages are known from both nurseries and forests. NA1 and NA2 are of the opposite mating type (A2) than European lineages. Recently, various other lineages of P. ramorum have been described from Asia. The main risks for future problems with P. ramorum in Norway are related to entry and establishment of non-European isolates (of all lineages), as well as emergence of new genotypes in European P. ramorum populations. There are several options for diagnosing P. ramorum to species and lineage (mainly EU1, EU2, NA1, and NA2). From a management perspective it is more important to distinguish these entities than mating type and isolate groups (genotypes). The latter are mainly relevant for research purposes or in cases of unexpected disease developments, such as new hosts, increased spread or more severe symptoms on known hosts. However, for more detailed regulation, monitoring, and management of P. ramorum it could also be useful to test for genotypes, i.e. to distinguish EU1MLG1 from other genotypes. Rhododendron remains the most important host plant for P. ramorum in Norway, both in terms of imported plants and detections (mainly in nurseries, garden centres, and public parks). Species in other ornamental plant genera, such as Viburnum, Pieris, and Kalmia, are also listed as major hosts in Europe, and P. ramorum has been detected at least once on species in all these genera in Norway. In the US, Rhododendron, Viburnum, Pieris, Syringa, and Camellia are considered to be the main ornamental hosts. .....................