Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Rapporten beskriver en videreutvikling av erosjonsmodellen GIS avrenning, som ble utviklet i 2001 til bruk i områdebaserte tiltaksplaner. GIS avrenning er utvidet med nye funksjoner for å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner, registrering av andre erosjonsformer og hydrotekniske tiltak, datautveksling med andre systemer, forenklet brukergrensesnitt og standardiserte rutiner for import av data fra registre over sentrale tilskuddsordninger. Fylkesmannen i Vestfold har benyttet GIS avrenning til erosjonsberegninger for de enkelte nedbørfelt innen fylket. Goksjø-prosjektet har benyttet GIS avrenning til å beregne erosjon på delnedbørfeltnivå, og effekter av forskjellige driftstyper og tiltak. Erfaringene i prosjektet viser at GIS avrenning er et fleksibelt og allsidig planleggingsverktøy tilpasset flere ulike målgrupper. Det kan benyttes på flere detaljeringsnivåer - fra de overordnede tiltaksanalysene på nedbørfeltnivå, til de helt konkrete tiltakene på det enkelte skifte. Rapporten beskriver også en del områder der det vil være nyttig å videreutvikle modellen.

Sammendrag

Erosjonsmodellen GIS avrenning beregner flateerosjon fra landbruksarealer ved å kombinere data om erosjonsrisiko med data om jordarbeiding og driftspraksis. I løpet av 2003-2005 er modellen videreutviklet til også å beregne retensjon i fangdammer og vegetasjonssoner og koble dette opp mot totale effektberegninger for disse tiltakene. Denne rapporten beskriver det teoretiske grunnlaget for å beregne retensjonen av suspendert stoff og fosfor i fangdammer og vegetasjonssoner i GIS avrenning.

Til dokument

Sammendrag

Basert på skogregistreringer i 22 lauvskogfelter i Hordaland fylke er det gjort en analyse av potensialet for å kunne utnytte skogen på gjengroingsarealer til bioenergiformål, enten i form av flisvirke eller som ved. De siste arealoppgaver fra Landskogtakseringen angir at det i Hordaland fylke finnes om lag 1 million dekar med lauvskog, og at disse ressursene de siste tiårene har hatt en årlig økning på 45-50 000 dekar, først og fremst på bekostning av snaumark. Lauvskogen og særlig bjørkeskogen synes dominerende i den første gjengroingsfasen. I gjennomsnitt er alderen av trærne på feltene 38 år, stående volum 10,4 m3/dekar og årlig middeltilvekst er på 0,27 m3/dekar. Overjordisk stamme-, grein- og kvistmasse som kan utnyttes til energiflis utgjør i snitt 7,2 tonn tørrstoff per dekar. Energi som praktisk kan hentes ut fra feltene ved snauhogst i dag utgjør fra ca. 5.000 til 86.000 kWh per dekar. Basert på enkle pris- og kostnadsvurderinger er rånetto beregnet ved en snauhogst gjennomført i dag for bioenergiformål, i form av flis- eller veddrift. Analysene angir at kun tre av tjueto felter viser rånetto ved uttak av ved eller flis i størrelsesorden 2000 kr eller mer per dekar. Om lag en tredjedel av feltene viser negativ rånetto. Med anførte forutsetninger indikeres det at man bør utvise tilbakeholdenhet med foryngelseshogster på arealer der stående volum er lavere enn 15 m3 per dekar. For en mer profitabel utnyttelse av arealene til bioenergiformål anbefales det at skogen får anledning til å vokse seg frem til 50-70 års alder før foryngelseshogst gjennomføres. Noen aktuelle skogskjøtselstiltak på gjengroingsarealer er diskutert.

Sammendrag

Forsøk over flere år ved flere lokaliteter i Norge har vist at 180 cm høye gjerder av insektnetting, med en utvendig nedoverbrett på 50 cm kan vesentlig redusere angrep av kålfluer. De fleste forsøkene var i kålrot, men resultatene var også lovende i andre kålvekster. Den beste virkningen var på flatmark med god avstand fra høy vegetasjon. Sammenlignet med fiberduk eller å dekke over kulturen med netting er gjerder billigere per arealenhet med økende arealstørrelse.

Sammendrag

Gjødsling med kompostert sauetalle der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift, medan bruk av sagmo (bartre) som strø har gitt lågare avlingar. Blandingseng gras og kløver har gitt større avlingar, høgare proteininnhald, lågare fiberinnhald (2. slått) og lågare fôreiningskonsentrasjon enn rein graseng. Ved første slått var likevel proteininnhaldet lågt i blandingsenga. For å oppnå tilfredsstillande fôreiningskonsentrasjon (0,85-0,90) og ikkje redusere proteininnhaldet ytterlegare kan ikkje slåttetidspunktet for ei blandingseng i økologisk drift setjast ut mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt.

Sammendrag

Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med husdyrgjødsel og mineralgjødsel vart undersøkt i 12 forsøksfelt på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. I attlegget verka 10 kg nitrogen per dekar lite hemmande på etableringa av kløveren. Men attlegget vart like bra og avlinga mest like god med berre 5 kg nitrogen per dekar. I sum for attleggsåret og engåra vart det størst avling med bruk av dekkvekst, men det første engåret hadde eng etablert utan dekkvekst størst avling. For å ha minst 30 % raudkløver i enga i meir enn to år måtte ein gjødsle med høgst 5 kg nitrogen per dekar. I forhold til normgjødsling av eng med mindre enn 10 % kløver førte det til mykje mindre avling. Reduksjon av nitrogengjødsla i forhold til aukande kløverinnhald førte til tilsvarande avlingsreduksjon utan at raudkløveren varte meir enn to år likevel. Spørsmål om dette er ein god gjødslingsstrategi blir reist. På felt med høgt avlingsnivå vart det lite meiravling utover om lag 15 kg nitrogen. Ved moderat avlingsnivå var det større meiravling av mineralgjødsla og avlingsauke på 7-11 kg tørrstoff per kg nitrogen frå 15 til 22 kg nitrogen per dekar. Fem tonn husdyrgjødsel verka likt ved begge avlingsnivåa. Erstatningsverdien av nedmolda husdyrgjødsel i attlegget var 0,9-1,1 kg nitrogen per tonn, avhengig av utrekningsmetode. Dette er mindre enn det blir rekna med i offisiell gjødselplanlegging. Ved overflatespreidd 3 + 2 tonn husdyrgjødsel i engåra var erstatningsverdien 0,9 kg nitrogen per tonn, om lag den same som blir brukt i gjødselplanlegginga.