Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sjur HarbySammendrag
I samarbeid med NIJOS registrerte Frogn Historielag sommeren 2004 kulturminner i skogsområdet Saga - Trolldalen, Frogn kommune i Akershus. Kurs, registreringsopplegg og oppfølging i etterkant ble levert av NIJOS. Hensikten var å vinne erfaring med bruk av opplegget i det frivillige kulturminnevernet. Samlet ble 32 lokaliteter dokumentert, hvorav flertallet var kulturminner fra nyere tid. Med noen forbehold fungerte opplegget bra og kartet viser i dag et helt annet kulturlandskap enn det som forelå da historielaget startet sine registreringer. Tilsynelatende funntomme arealer har fått en historie og sammenhengen mellom allerede kjente kulturminner er blitt tydeligere. Tre registreringer ble avvist og tre lokaliteter viste seg vanskelige å bedømme antikvarisk.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Småskalaforsøk på Landvik og Gjennestad og storskalaforsøk på Romerike har vist at vi kan øke de økologiske timoteifrøavlingene i første engår med 15-20% ved å blande inn aleksandrinekløver eller jordkløver ved såing. Samsåing med jordkløver eller aleksandrinekløver reduserer konkurransen fra ugras og fremmede kulturplanter i etableringsfasen, men neppe så mye at det hindrer kvitkløver i å spire fra harde frø i jorda og ødelegge renheten på timoteifrøavlinga i første engår. De mest aktuelle tiltaka for å øke timoteiens konkurransevne overfor kvitkløver er å gjødsle førsteårsenga hardere, samt å utsette frøhøstinga til andre engår. Innblanding av aleksandrinekløver eller jordkløver har ingen virkning på avlingsnivået i annet års timoteifrøeng. For engsvingel har vi ikke funnet fram til noe samsåings-system som kan øke frøavlingene i første engår. Engsvingel er lite konkurransesterk og evner ikke i samme grad som timotei å utnytte plassen og nitrogenet som frigjøres når belgvekstene dør. Innblanding av sneglebelg (Medicago lupulina) ved såing vil øke frøavlingene, særlig av timotei, men også av engsvingel, i andre engår så mye at det mer enn kompenserer for avlingstapet i første engår. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og frøeng i andre engår bør derfor undersøkes nærmere.
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leontine Colon David E L Cooke Jens G Hansen Poul Lassen Didier Andrivon Arne Hermansen Ewa Zimnoch-Guzowska Alison LeesSammendrag
The pan-European Concerted Action on late blight `Eucablight" was set up and launched in 2003, with the aim of providing tools for investigating variation in both the host and the pathogen. Objectives include the construction of a database, (www.Eucablight.org) containing information on past and current potato cultivars and late blight populations available in the participating countries, and the design, testing and recommendation of protocols for testing host resistance and pathogen diversity. The database is structured, and made accessible, in such a way that many different target groups can use the data for their own purpose. Farmers will be able to find out about the characteristics of the pathogen and the best performing cultivars in their region. DSS advisers will be able to access the model parameters they need to build locally adapted forecasting systems and scientists will be able to employ the data to study host and pathogen interactions, and to place this in an historical perspective. Once the database is operational, maintenance and the entry of new data should take minimal effort. Submission of data is open to anybody who wants to contribute and who follows the standard protocols. We intend the database to generate enough interest to be kept up to date by members of the research community who will continue to submit their results. If this can be achieved, the database will be an important instrument for potato breeders, scientists, advisors and policy makers to follow the co-evolution of host and pathogen in Europe and inform the use of appropriate resistance genes and control measures.