Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Skjøtselsplanen for Øverengmoen baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjonen på innmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturmarkstyper og vegetasjon på innmarka i form av åkerbruk, slått og storfebeite. På grunn av sin beliggenhet og aktive grunneier har området stort potensial som visningsområde for eldre kulturlandskap.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kulturlandskapet på Neshalvøya har mange og store kvaliteter som er lett tilgjengelig for almenheten og danner grunnlag for verdiskapning i reiselivssammenheng. Hele halvøya er i større eller mindre grad preget av tradisjonell landsbruksdrift og utgjør et godt ivaretatt jordbrukslandskap som ikke har vært utsatt for skjemmende «moderne» inngrep. Neshalvøyas kulturlandskap gir et helhetlig inntrykk både visuelt og ved at de funksjonelle sammenhengene mellom tun, innmark og utmark fortsatt er meget tydlige. Driftskontinuitet og spor fra ulike tidsperioder gir landskapet tidsdybde. Det er dokumentert at bosettingshistorien går tilbake til eldre jernalder. Mest tydelig er preget av jordbruksvirksomhet ved de for Vestlandet typiske gardstunene med flere velstelte bygninger fra 1700- og1800-tallet, dyrka mark og ulike gamle kulturmarker. Mange av bygningene har særpreg, stor grad av autentisitet og dermed stor bevaringsverdi. Også småbruks-, husmanns- og naustmiljøene bidrar med natur- og kulturhistoriske verdier som er viktige for helheten i Neshalvøyas kulturlandskap. Driftstilpasninger og forekomst av flere forskjellige gamle kulturmarker og landskapselementer gjør at Neshalvøyas kulturlandskap har stor betydning for det biologiske mangfoldet både på landskaps-, naturtype- og artsnivå. Rundt Nesvatnet har landskapet mosaikkpreg med ulike kulturmarkstyper, dyrka mark, mer eller mindre trekledde koller, åser og åkerholmer samt randsoner langs vannet, bekken, veien og skogen. Frukthagen på Nestunet og jordnøttengen på Sydnes er to spesielt velutviklete, artsrike og i dag sjeldne kulturmarker. De er i god hevd og derfor særlig viktige å bevare. Flere gamle beitemarker og styvingstrær på Nestunet har blitt restaurert i senere tid, noe som også bidrar til opprettholdelse av det biologiske mangfoldet. Tydelige spor etter dyrking, beiting, styving, setring og uttak av tønneband finnes også på de gamle husmannsbrukene, i utmarka og på Flatesvik- og Nernæsholmen. Hansvågen hører til et større beitet utmarksområde og har fortsatt et tydelig beitepreg med en karakteristisk lyselskende flora. Hansvågen representerer også kulturhistoriske verdier knyttet til den tidligere bruken som tørkeplass for nøter og til steinalderfunn like i nærheten. Det er aktiv landbruksdrift på tre bruk på Neshalvøya med melkeproduksjon, sauehold og skogsdrift. Melkeproduksjonen har nylig blitt lagt ned på et av de tre brukene, men landbruksproduksjonen på de to andre har i stedet blitt utvidet med kjøp av melkekvote og ulike typer reiselivstilbud. De kulturhistoriske og biologiske verdiene på Neshalvøya er i stor grad tilrettelagt for turister og besøkende, spesielt på Nestunet. Denne allsidige utviklingen av kulturbasert turisme og arbeidet for å ivareta kulturlandskapsverdiene på Nestunet har blitt belønnet med både Hordalands kulturlandskapspris, Kvam herads kulturpris og Stiftelsen Norsk Kulturarvs Olavsrose. […]
Forfattere
Liv BirkelandSammendrag
I mai 2007 arrangerte FAO et tre dagers seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Rapporten er en presentasjon av framlagte resultater og diskusjoner som fant sted under denne konferansen. Temaet blei belyst gjennom framlegging av forskningsresultat, ulike praktiske eksempler og studier. Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Økologisk produksjon er et virkemiddel for å redusere klimaendringen og for å gjøre landbruket bedre tilpasset et mer variert klima. Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet. Økologisk landbruk kan bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder. Videre vekst og utvikling av økologisk landbruk avhenger i stor grad av politiske valg og virkemidler. Det fordrer også en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og formidling av kunnskap. Sterk sentralisering og avhengighet av fossilt brennstoff truer matvaresikkerheten i den økonomisk rike delen av verden.
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Stømner vannverk A/L har vannforsyning fra tre borebrønner i fjell. Fra sommeren 2007 produserte brønnene gradvis mindre vann. Denne rapporten er basert på generell geologisk informasjon og opplysninger fra involverte parter. Det er ikke gjort noen spesifikke undersøkelser for å avdekke årsakssammenhengen, og det er derfor umulig å fastslå entydig hva som har skjedd. Det mest sannsynlige er imidlertid at grunnvannstrykket i fjellet har sunket på grunn av aktivitet i et pukkverk som befinner seg ca. 900 m nord vest for fjellbrønnene. Trykkgradientene fra grunnvannet ved fjellbrønnene til pukkverket er imidlertid så små at grunnvannet ikke kan dreneres ut i pukkverket. Det er derfor mest sannsynlig en indirekte årsakssammenheng: Aktiviteten i pukkverket kan ha ført til mikro bevegelser i fjellsprekkene enten i den granittiske gneisen eller i kontaktsonene til grønnskiferen. Bergartsgrensen mellom grønnskiferen og den granittiske gneisen befinner seg anslagsvis 300 m rett sørvest for pukkverket. Mikrobevegelser i sprekkene kan i sin tur ha medført en senkning i grunnvannstrykket i området. Fordi det er relativt små vannmengder som produseres i brønnene, kan en liten endring i permeabiliteten gi store senkninger i grunnvannstrykket. Eventuelle lekasjer som kan ha oppstått fra grunnvannsmagasinet, vil være svært vanskelig å identifisere dels fordi vannmengdene er så beskjedne og dels fordi lekasjene mest sannsynlig vil finne sted i løsmassene. Hensikten med denne rapporten er å foreslå hvordan mulige årsakssammenhenger kan sannsynliggjøres.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Det er som regel lite tilgjengelig konvensjonell husdyrgjødsel å få tak i fra nabobruk. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. Resultatet basert på to vekstsesonger viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde i eng i gjødslingsåret og ved ettervirkning påfølgende år og også til dels positiv virkning på avlingskvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødselpris, fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt. Det er ønskelig med en alternativ gjødseltype framstilt lokalt eller regionalt. Transport av granulert fjørfegjødsel fra Sør-Norge og Danmark er lite forenlig med økologiske prinsipper.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En gratis medhjelper som bedrer jordstruktur og næringstilgang for plantevekst- nemlig meitemarken. Meitemark bidrar til å utvikle jordprofilet ved å grave ganger og legge igjen ekskrementer både på jordoverflata og nede i jorda. De omdanner også store mengder organisk materiale. Meitemarker på et dekar jord kan årlig ete 25 tonn jord.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Med litt trening og kunnskap kan du se effekter av drifta på jordstruktur, rotutvikling og meitemarkens arbeid i jorda. Særlig der veksten er dårlig kan et jordprofil gi informasjon om hvor problemene ligger. Det kan være spennende å grave et slikt hull i jorda, særlig sammen med andre praktikere og rådgivere. Da blir det gjerne gode diskusjoner om agronomi, drift og maskinpark.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin LøesSammendrag
I Norge er det funnet 19 arter meitemark. Av disse er 5-7 vanlige i dyrka jord. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne levende individer av de 5 vanligste artene i dyrka jord og kompost. Størrelse og farge på dyret er viktig, andre kjennetegn er funnsted og hvordan marken beveger seg. Finner du andre arter brukes nettstedene som er vist.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologiske epler dyrkes uten bruk av lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Slike epler har et høyt innhold av vitaminer og antioksidanter. Epler med Ømerke er ikke vokset. Mange mener at de smaker ekstra godt!
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologiske gulrøtter dyrkes uten lettløselig kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. De gjødsles med kompost, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forebyggende tiltak og fiberduk over plantene brukes for å unngå skade av sykdommer, skadedyr og ugras.