Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Posteren omhandler resultater fra sortsforsøk i erter , amimnosyreanalyser på sortsmaterialet samt forsøk på erter med korn som støttevekst. Forsøkene viste at de nye ertesortene har bedre avling og plantehøyde sammenlignet med standardsorten Delta. Proteininnhold og aminosyresammensetning varierer mellom sortene. Resultater fra to år med korn som støttevekst i erter viser en liten øking i plantehøyde ved høsting, men en liten nedgang i avlingen av erter.To like og gode sesonger med støttevekstforsøk er ikke nok for å få testet effekten av støttevekstene , og forsøkene fortsetter.

Til dokument

Sammendrag

Artikkelen er et forsøk på å bevege seg inn i et landskap som i forbindelse med tverrvitenskapelighet er relativt nytt og uprøvd: det estetiske som en dimensjon i skog- og miljøforvaltningen i Norge. Jeg har gjort dette ved å trekke frem ulike fag med `det estetiske` som tema, men som i liten grad har vært diskutert i forhold til hverandre eller i konkrete forvaltningssituasjoner. Jeg har vist at det vil være vanskelig å identifisere allmenngyldige og objektive svar på hva estetikk i skog og landskap innbefatter. I moderne tid har det vært en `leting` etter objektive kriterier for `god smak` innenfor flere fag, som har vært viktige for spesifisering av flerbrukshensyn og generelle retningslinjer i skogforvaltningen. Denne positivistiske betraktningsmåten har gitt noen vanlige forvaltningsråd å følge: skogen skal ha et naturlig preg, den skal være variert, og den skal kunne innby til et mangfold av aktiviteter og opplevelser. Dette har opplagt medført et lavere konfliktnivå mellom befolkningen og skogbruksaktiviteter. På den annen side opplever mange forvaltere at de generelle retningslinjer er utilstrekkelige i `sin` skog. Denne distinksjonen mellom det generelle og det konkrete diskuteres inngående i artikkelen. Det er nesten alltid slik at løsninger knyttet til estetikk i skog, tar utgangspunkt i det konkrete. Det er i den enkelte skog, i en kjent natur-sosio-historisk kontekst, at det kreative og nyskapende konseptformulerende får utspille seg. Alle forvalterne rundt omkring i landet sitter på en verdifull erfaring og ressurs til hvordan gode skoger for befolkningen kan skapes. Forskning som gir grunnlag for generelle retningslinjer vil ikke kunne gi fullgode svar på hva som bør gjøres i den enkelte situasjon. En fremheving av eksemplet som et verdifullt bidrag til diskusjon knyttet til skogestetikk, vil motvirke den abstraksjonen og distansen som har foregått i tidligere forskning. Artikkelen viser med dette at forskning knyttet til estetikk kan i fremtiden erstattes av en mer situasjonsavhengig behandling. Landskapslaboratorium kan være et godt underlag for tverrvitenskapelige studier innen estetikk. Det er likevel vanskelig å arbeide tverrvitenskapelig, fordi hver og en disiplin opererer innenfor sine revirgrenser og sin forsknings­tradisjon. Det er derfor viktig å være klar over hva det vil si å arbeide tverrvitenskapelig. Artikkelen disku­terer noen aktuelle problemer knyttet til hvordan man kan arbeide tverrvitenskapelig og hvem tverrvitenskapelighet er egnet for. Dette handler i stor grad om hvilke spørsmål som stilles, og hvor stor erfaring forskeren har i sitt eget forskningshåndverk. Videre diskuterer artikkelen noen sentrale problemstillinger knyttet til design og planlegging av skog og landskap. Eksemplene som vises i landskapslaboratoriet, knyttet til utformingsprinsipper, kan inngå i en pedagogisk sammenheng der ulike disipliner kommer sammen og diskuterer det de ser. Dette kan både handle om hvorvidt det man ser er et godt eller dårlig eksempel, eller det kan være metodologiske diskusjoner av hvordan de ulike disiplinene har generert kunnskap av relevans for det man ser. Til sist kan man gjennomføre parallelle studier på samme areal i et landskapslaboratorium, og dermed standardisere konteksten, og gi et bedre grunnlag for å diskutere resultatene. I et landskapslaboratorium får det kreative spillerom, og man kan vise eksempler på hva som er mulig å skape med målrettet planlegging og design. Uansett, vil de prototypene man kommer frem til måtte tilpasses den sosiokulturelle og miljømessige situasjonen på stedet. For å få dette til vil skog- og miljøforvaltningen i fremtiden i større grad ta utgangspunkt i stedstilpassede løsninger. Metoder for å inkludere lokalbefolkning i slike beslutningsprosesser er høyaktuelle i dag, men er ikke viet mye plass i denne artikkelen.

Sammendrag

I middel for to forsøk har et opplegg med innblanding av rødkløver ved såing og enten frøavl av rødkløver eller grønngjødsling i første engår ikke øket frøavlingene av timotei eller engsvingel i andre engår.  Den foreløpige erfaringen er derfor at rødkløveren er for varig som mellomvekst i et opplegg med økoloigsk grasfrøavl.  Dersom innblanding av rødkløver skal være aktuelt, må gras og kløver sås i annenhver labb, slik at en får mulighet til å fjerne rødkløveren ved radrensing eller seksjonsfresing om våren i andre engår.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2002 ut fem avkomforsøk med engelmannsgran fra Kaupanger skogfrøplantasje i indre Sogn. Dette er avkom fra 16 utvalgte mødrekloner etter fri bestøvning i 1998. Det er imidlertid liten interesse for engelmannsgran i skogbruket, men noen juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger skogfrøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få i gang avkomtesting av kloner i denne plantasjen. Avkom etter alle mødreklonene etablerte seg meget godt i alle fem forsøkene. Det beste avkom har vekst over dobbelt så godt som det dårligste avkom. Dette kan sannsynligvis forklares med innkryssing (hybrider) av sitkagran, hvor avkommet vokser bedre enn foreldra. Dette vekstfenomenet kalles hetorosis.

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2001 ut fire forsøk med 18 provenienser av nordmannsedelgran, tyrkeredelgran og trojaneredelgran. Planter av nordmannsedelgran etablerte seg godt, mens planter av tyrkeredelgran og trojaneredelgran etablerte seg ikke tilfredsstillende. Provenienser fra Danmark, Tyrkia og Frankrike etablerte seg noe bedre enn provenienser fra Georgia. Tyrkeredelgran og trojaneredelgran hadde sammen med provenienser av nordmannsedelgran fra Georgia og Frankrike størst høydevekst. Provenienser fra Ambrolauri og Beshumi vokste godt, mens provenienser fra Borshomi (Borjomi) vokste noe mindre. Provenienser fra Tyrkia og Danmark hadde i gjennomsnitt minst høydevekst

Sammendrag

Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.

Sammendrag

We have developed an image analysis system for mapping white clover pastures. The information from digital colour photographs is processed by a software, Trifolium.exe, specially designed for the purpose. The software estimates the coverage of clover, weeds and bare ground, and the unidentified rest of the total area is regarded as covered by grass. To evaluate the reliability of the estimates of clover content the clover on paper out-prints of non-processed images were marked manually and analysed by a photo scanner and a commercially available software. The outputs from Trifolium.exe and the estimates from scanned manual markings were highly correlated (r2= 0.81). A sensitivity test was conducted to quantify the impact of changes of six user-adjustable parameters of Trifolium.exe. The software output of clover coverage was sensitive for changes in three of them, soil coverage for changes in one of them, and weed coverage for changes in all of them. The fact that the digital image acquisition and analysis produce nearly continuous and exactly positioned data, implies further that it is a very appropriate tool for analyses of spatial dynamics in grass-clover pastures.

Til dokument

Sammendrag

Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.