Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Flashiness indeks og base flow indeks ble beregnet for Austenaa og Flaksvatn, to målestasjoner på sørlandet. For Austenaa var det en nedgang i flashiness index men base flow indeks økte over tid. For Flaksvatn var endringer mindre synlig.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.
Forfattere
Gunnhild JåstadSammendrag
Etter at Gusathion og Lebaycid ikkje fekk forlenga godkjenning har kontroll av viktige skadedyr i både frukt og bær vorte vanskeleg. Frå 2007 er skadedyrmiddelet Calypso 480 SC (thiacloprid) godkjent i kjernefrukt, steinfrukt, bringebær, jordbær, solbær, rips og stikkelsbær. Dette middelet kan redusere skade av mange viktige skadegjerarar framover.
Sammendrag
Som i Noreg har styresmaktene i Ungarn eit mål om å auke produksjonen med økologisk frukt. Då mykje av utfordringane knytt til sjølve produksjonen er dei same i Noreg og Ungarn, vil eit forskingssamarbeid vere svært nyttig. Me vitja både forskarar og dyrkarar i Ungarn 4.-6. oktober i år for å diskutere eit framtidig samarbeid.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over mulighet for dyrking, og kvalitet på norskprodusert vegetabilsk protein
Sammendrag
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og andre Prunus-artar er utsette for å få hol i blada, såkalla haglskotsjuke. Dette er svært skjemmande og gjer at bladverket mellom anna ikkje kan omsetjast til dekorasjonar. Det er kjent frå andre land at både bakterie- og soppangrep kan gi haglskotsjuke, men her i landet er det berre funne ein sopp (Wilsonomyces carpophilus) på Prunus-artar med haglskotsjuke.
Sammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent (over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Sammendrag
I to års forsøk med beising av settepoteter med ulik smittegrad av svartskurvsoppen har beising bare ført til litt raskere spiring, og ingen sikre effekter på avlingsmengden og tørrstoff. Settepoteter med lavt smittenivå av svartskurv spirte raskest. Mengsen svartskurv-sklerotier på knollene ble redusert ved beising, men frekvensen av knoller med svartskurv-sklerotier ble ikke redusert. Det ble ikke sikre forskjeller i virkningen av beisemidlene eller påføringsmetodene på avling eller kvalitet.