Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf BekkhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Mange av de gamle sortene er forsvunnet for godt, men en del av dem er bevart som Nordisk genbank eller som levende planter i sortssamlinger i offentlig eller privat regi. De gamle sortene er vår felles plantearv og de har egenskaper som kan komme til nytte. Foredling av nye sorter for framtidas landbruk er avhengig av at gener for ønskede egenskaper finnes Vår mat, vår medisin og mange andre produkter vi vil bruke i framtidabasere seg genressurser som ikke brukes i dag. Derfor ønsker alle land å bevare denne plantearven, og mange har i ulike internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seggjøre nettopp det. I Norge er Norsk genressurssenter opprettet for å bidra til dette.
Forfattere
Eivind SolbakkenSammendrag
Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.
Sammendrag
Svampmyggor är små, ofarliga myggor som förekommer i de flesta i skogar, särskilt om det finns gott om död ved, håligheter och svampar. Vi vet nu att det finns mer än 700 arter i landet. Tidigare studier i Norge har visat att dessa insekter är känsliga för uttorkning och kalavverkning. Våra studier av svampmyggor visar också att de gynnas av landskap med relativt hög nederbörd och förekomster av nyckelbiotoper av blandskog (se Nyhetsbrev 3). I vårt försiktiga gallringsförsök finner vi att deras artrikedom påverkas i relativt liten utsträckning, vilket kan bero på att många träd fortfarande finns kvar efter gallringen.
Forfattere
Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Almesjuke, som kan forårsakes av to forskjellige sopparter, har vært kjent i Norge fra 1963. Fra 1981, da den aggressive arten O. novo-ulmi kom til Norge, har sjukdommen utviklet seg raskt. Den er nå etablert rundt Oslofjorden fra Fredrikstad til Skien.Almesjuke er en visnesjukdom som angriper alm i alle aldre. De første tegn på almesjuke viser seg i juni-juli. Da begynner bladene å visne i den delen av krona hvor infeksjonen først skjedde. Almesjukesoppene brer seg i karene ytterst i veden. Treet forsøker å stanse soppens utbredelse blant annet ved produksjon av fenoler. Dette gir en karakteristisk mørkfarging i vårveden.
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det ventede tørrere sommerklimaet i Sørøst-Norge kan øke frekvensen av rotråte og honningsopp; dels ved økning i tørkeskader på røtter, dels ved kroneutglisning og dermed lavere forsvarsevne. Økt omfang av vinterskader kan øke omfanget av knopp- og greintørkeangrep på furu. Lengre og varmere vekstsesong vil gi mange sopper, blant andre almesykesoppen, bedre mulighet til å skade skog.