Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Dyrkingseigenskapar av 21 søtkirsebærsortar vart vurderte ved Bioforsk Ullensvang: Fylgjande søtkirsebærsortar har gode eigenskapar: Chelan, Giorgia, Samba, Techlovan og Van med modning i siste veka i juli og Lapins, Kordia, Regina og Sweetheart sist i sesongen. I tillegg er Stardust aktuell sort med ljos raud dekkfarge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.
Sammendrag
Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.
Sammendrag
Resultater fra forsøk i feltkammer der tilvekst om høsten og gjenvekst om våren er registrert.
Sammendrag
Lite forskning har vært gjort på forsvinning av pesticider under kalde klimaforhold, og det er behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av pesticider i jord. Glyfosat, N-(phosphonomethyl)glycine, er et herbicid som er hyppig brukt for å bekjempe flerårig ugras ved sprøyting etter høsting, og er brukt som modell-middel i denne studien. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengelighet av glyfosat i jord, og følgelig dets mineralisering av jordmikrober, ble undersøkt ved laboratorieforsøk hvor pakka jordsøyler behandla med 14C-merka glyfosat ble utsatt for ulike fryse-tine behandlinger. Ulike vinterforhold som ble simulert var konstant temperatur over frysepunktet (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korte temperaturfluktuasjoner (24 t ved +5°C fulgt av 24 t ved "5°C), og langvarige fluktuasjoner (3 uker ved +5°C fulgt av 3 uker ved "5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved målinger av mineralisert fraksjon (14C-CO2), jordvannsfraksjonen, KOH-ekstraherbar fraksjon og ikke ekstraherbar fraksjon. De mikrobielle parametrene som ble brukt for å karakterisere jorda var mikrobiell biomasse, generell mikrobiell aktivitet og mikrobiell diversitet. Behandlingen med konstant frost ga lavest mengde glyfosat mineralisert. Behandlingene med konstant temperatur over frysepunktet og fluktuasjoner i temperaturen viste signifikant høyere glyfosatmineralisering. Disse resultatene var i samsvar med de observerte konsentrasjonene av glyfosat i jordvannet; jo hlyere aktivitet, jo lavere konsentrasjon. Mengde KOH-ekstraherbar glyfosat og den resulterende ikke-ekstraherbare fraksjonen, var imidlertid ikke signifikant påvirket av prøvetakingssted (jordprøve) eller temperaturforhold. Mønsteret i glyfosatmineraliseringen var sammeliknbar med den generelle mikrobielle aktiviteten i jorda. De observerte ulike nivåene av mikrobiell diversitet kan forklare noe av forskjellene i total mengde glyfosat mineralisert mellom jordprøvene.
Forfattere
Jens Rohlof Steinar Dragland Ruth Mordal Tor-Henning IversenSammendrag
In the period from 2000 to 2002, studies on peppermint ( Mentha piperita) herb and essential oil (EO) production have been conducted at Planteforsk, Apelsvoll Research Centre Div. Kise in Norway. The trials were aimed at finding the optimal harvest date and suitable drying methods to maximize EO yield and to obtain a desirable oil quality. Peppermint plants from the first production year (2000 and 2001) and the second production year (2002) were harvested during flowering at three developmental stages (early, full, and late bloom). Biomass and leaf production were recorded, and the water content of the plant material was detected after the application of different drying methods: instantaneous drying at 30, 50, and 70 °C and prewilting (ground drying) for 1 or 5 days followed by final drying at 30 °C. Finally, plant samples were transferred to The Plant Biocentre at NTNU, Trondheim, Norway, for hydrodistillation and gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) analyses of the EOs. Peppermint oil yield increased from early to full bloom and late bloom (average of all years and drying methods except for 50 and 70 °C: 2.95, 4.13 and 4.20 L/daa, respectively) as an effect of biomass production and leaf growth. The flavor-impact compounds, menthol and menthone, reached their optimum at full bloom (43-54 and 12-30%, respectively). Prewilting led to slight decreased EO levels after 1 day (7.7%) and 5 days of ground drying (1.5%) and no EO quality changes, compared to direct drying at 30 °C. The plant weight (H2O content) was drastically decreased to the average under 80 and 45% in all years, thus reducing the energy supply and costs for the necessary final drying step.
Sammendrag
Kinakålhoder (Brassica rapa L. pekinensis (Lour.) Hanelt) ble smittet med Phytophthora brassicae De Cock and Man in`t Veld og lagret ved 1.5 ºC i følgende konsentrasjoner av CO2/O2: 0.5/20.5 (kontroll), 0.5/1.5 eller 3.0/3.0. I forsøk med sorten `Nerva", som ble lagret i 94-97 dager, ble infeksjoner forårsaket av P. brassicae signifikant høyere (P < 0.05) i kontrollert atmosfære (CA) sammelignet med kontrollen. In vitro vekst av P. brassicae på agar var imidlertid lavere (P < 0.001) i CA behandlingene enn i kontrollen. Kjølskade (bladribbenekrose), som ble funnet i sorten `Parkin", var mest fremtredende i kinakål i kontrollen. Lagring i 0.5 % CO2/1.5 % O2 førte til signifikant (P < 0.001) reduksjon av denne skaden, og lavest prosentandel bladribbeneksrose ble funnet ved 3.0 % CO2/ 3.0 % O2. Bladribbenekrose ble ikke fuunnet i sorten `Nerva".
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Gustav Fystro Samson ØpstadSammendrag
Cultivation and utilisation of peat soil are connected with several problems related to its high water content, weak soil skeleton, low bearing capacity, poor thermal properties and insufficient soil aeration. The problems have become even more pronounced with the increasing weight of agricultural machinery and more frequent harvesting. Also, peat soil is prone to sinking and disruption by frost. Reduced infiltration makes the most productive grass loose in the competition with other inferior types of grass and weeds. During the period 1978"1995, a long-term field trial was conducted on highly decomposed peat soil in order to investigate the impact of adding mineral materials to improve soil characteristics and increase grass yield. Generally, addition of both shell sand and moraine soil improved the physical properties of the soil and grass production. The first nine years, shell sand (400 m3 ha-1) was most efficient. Thereafter, moraine soil (400 and 800 m3 ha-1) seemed most beneficial. This study indicates that additions of shell sand or moraine soil to peat are appropriate methods to improve and conserve the physical properties and cropping potential of these vulnerable soils.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Gustav Fystro Samson Øpstad Arve Arstein Trond BørresenSammendrag
Myrjord har svak struktur, høgt vassinnhold, dårleg luftutveksling og dårlege termiske egegskapar og er ikkje optimal til landbruksformål. Tilførsel av skjellsand og morene jord har betra myrjorda sine egenskaper og resultert i betre gras avlingar.