Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
At least three mechanisms are known to cause synchrony among spatially separated insect populations: 1) dispersal among populations, 2) synchronous stochastic effects, often referred to as the Moran effect, and 3) trophic interactions with other species that are either themselves synchronized or mobile.The present study brings in the role of insect taxa for spatial synchrony. The spatial synchrony observed in several North American and Eurasian epidemic bark beetles was compared with patterns of synchrony in outbreaks of defoliating forest Lepidoptera, revealing a marked difference between these two major insect taxa.The bark beetles exhibited a generally lower degree of spatial synchrony than the Lepidoptera, possibly because bark beetles are synchronized by different weather variables that are acting on a smaller scale than those affecting the Lepidoptera, or because inherent differences in their dynamics leads to more cyclic oscillations and hence more synchronous spatial dynamics in the Lepidoptera. Among the epidemic bark beetles tested, spatial synchrony of outbreaks in the Eurasian spruce bark beetle Ips typographus was significantly higher than for the other species.
Sammendrag
Hovedformålet med driftsgranskingene er å presentere årlige resultater, og mer langsiktige utviklingslinjer, for økonomien på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Driftsgranskingene bygger på skatteregnskap som er omarbeidet til driftsregnskap. Regnskapene gjelder gårdsbruk som er spredt rundt i hele landet. For regnskapsåret 2004 deltok 947 bruk i driftsgranskingene i jordbruket. Herav var 178 også med i de spesielle driftsgranskingene i skogbruket. Driftsgranskingene omfatter i hovedsak familiebruk med en arbeidsinnsats i jordbruket på mellom 1 800 og 6 000 normerte timer. Et årsverk i jordbruket er nå definert til å være 1 845 arbeidstimer. […]
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse på driftskredittkonto på basis av driftsgranskingene for 2004. Driftsgranskingsmaterialet for 2004 omfattet i alt 947 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 732 bruk registrert driftskredittkonto med kredittramme. I denne undersøkelsen er det registrert data fra i alt 909 bruk. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Vestlandet med 20 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Når en ser på antall bruk har Landkreditt den høyeste andelen på Østlandet med 11,8 %. • Driftsform. Høyest andel for bruk med korn, med 11,3 % når en ser på antall bruk. Lavest andel for bruk med melk og storfekjøttproduksjon med 5,2 %. • Kredittramme. Landkreditt har den høyeste markedsandelen på bruk med kredittramme over 500 000, med 26,3 %. Lavest andel i gruppen med kredittramme fra 50– 100 000 med 2 %. Landkreditts markedsandel er i denne undersøkelsen beregnet til 14,0 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Andelen er 7,9 % av antall bruk. Det har også skjedd endringer i løpet av året 2004. Andelen til Landkreditt har økt med 13 % av gjeld på driftskreditt, mens alle de andre banktypene har redusert sine andeler. Det er høyest gjeldsprosent i Nord-Norge og i Rogaland og Agder. Det er ingen sammenheng mellom størrelse på samlet gjeld og driftskreditt. Størrelsen på driftskreditt øker med størrelsen på brukene. Det er noe lavere driftskreditt for de eldste brukerne. Markedsrenten har vært på et historisk lavt nivå i 2004. Renteundersøkelsen på driftskreditt viser at det er stor forskjell i rentenivå mellom Landkreditt og de andre banktypene. Dette gjelder både oppgitt rente fra kontoutskrift og beregnet rente. Forskjellen er på 1,2 prosentpoeng for lånerente og 1,6 prosentpoeng for innskuddsrente. Det er stor forskjell i kostnader ved bruk av driftskreditt mellom Landkreditt og de andre banktypene. Gjennomsnittsbruket kan spare 3 000–4 000 kr ved å bruke rimeligste alternativ i forhold til det dyreste. Det er stor variasjon mellom banktypene med tanke på kostnader ved driftskreditt. Enda større forskjellene mellom enkeltbanker. Produktene fra bankene er nokså ulike og vanskelige å sammenligne, men det er mye å spare ved å bruke det rimeligste alternativet.
Sammendrag
To better understand N cycling in white clover (Trifolium repens L) stands under northern climate conditions, we studied how harvesting regime affects plant longevity and N content in late autumn, ability to conserve N during winter and the fate of the lost N. Several field experiments were performed throughout four consecutive years using white clover plants (cv "Snowy") that were established from stolon cuttings or seeds. During the growing season, plants were treated and sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after six weeks of new spring growth. Dry weight and N concentration were measured on all fractions. On additional experiments the longevity of main plant organs were monitored during two years and seepage water percolating throughout the above ground plant biomass was collected during four years. For harvested plants the repeated leaf removal and subsequent regrowth came at the expense of stolon- and root development and resulted in a reduced total plant N content in late autumn. During winter, root N was quite stable, as certain root dormancy occured, while approximately 80 % of the N present in leaves in autumn was lost - independent of treatment. Short leaf lifespan (less than 100 days) indicated that leaves are not genetically programmed to survive winter. Losses of N from stolons were lower, however, harvesting regime affected both the longevity and N losses. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N through spring was low indicating that leaching and gas emissions might be important N pathways. The 26 % of lost N was found in seepage water.
Sammendrag
2002 og 2003 var svært gode år for ertedyrking. Sesongen 2004 ga også høye avlinger, men været om høsten var litt vanskeligere, og det ble noe seinere innhøsting. Ingen av sesongene var imidlertid svært problematiske. Støttevekstene er dermed ikke prøvd under virkelig vanskelige innhøstingsforhold. Leddet med den største mengden isådd havre har gitt det høyeste bestandet, og dermed enklest høsting. Reduksjonen i erteavlinga har imidlertid blitt størst. Innblanding med hvete har ikke gitt sikker reduksjon i erteavlinga, men heller ingen sikker økning i plantehøyde. Hensikten med forsøkene er jo å dyrke erter, ikke ferdig kraftfôrblanding. Ser en på resultatene ut i fra størst mulig erteavling, gir 15 % havre samme effekt som den største mengden med hvete. Økonomisk sett ut i fra disse tre forsøksårene, blir derfor den minste mengden havre det beste alternativet ved dyrking av erter med støttevekst. En anbefaler imidlertid en noe større innblanding for å sikre effekt under vanskeligere høsteforhold enn det var de tre siste årene. For å ha tilstrekkelig effekt anbefales en innblanding av 3 - 5 kg havre, eventuelt en noe større mengde med hvete.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken Olav Harbo Astrid Johansen Thorbjørn WikmarkSammendrag
Fôrmais vart prøvedyrka i Nord-Trøndelag og på Jæren i tre år. På grunnlag av oppnådd avling og kvalitet i desse prøvingane og vêrdata for fire aktuelle lokalitetar for dyrking av fôrmais, er potensialet for denne veksten i Noreg diskutert. Berre på ein av lokalitetane (i Vestfold) vart maisdyrking vurdert å vere meir enn eit sjansespel, sjølv med bruk av plast frå våren av.
Sammendrag
Et realistisk mulig produksjonsomfang på oljevekstene vil kanskje være 250 000 dekar, og 150 000 dekar erter. Det er regnet noe større produskjon av erter i forhold til disponibelt areal enn for oljevekstene. Dette skyldes at det potensielle ertearealet ligger i områder med større intensitet i korndyskinga enn det deler av oljevekstarealet gjør. Mest usikkerhet er det knyttet til oljevekstarealene i Midt-Norge, da innhøstingsforholdene i landsdelen ofte kan være vanskelig. Høstraps gir de største avlingene, deretter høstrybs, vårraps og vårrybs. Den dominerende arten i Norge er vårrybs. En overgang fra vårrybs til mer yterike arter er derfor ønskelig. I Norge er det vanlig å regne at vårraps gir 20-30 kg større avling enn vårrybs. Dersom det er ønskelig, kan en produsere 40 000 - 50 000 tonn oljevekstfrø i Norge. Avlingsnivået i erter har i de siste 3 årene vært svært bra, de nyeste sortene har gitt noe over 500 kg/daa. Dersom innhøstingen blir utsatt på grunn av dårlig vær, vil det bli betydelig større avlingstap for erter enn for korn. Ut i fra dette kan den maksimale produksjonen av erter i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn pr. år.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Svein GrimstadSammendrag
Blåskjellkompost fra en prøvekompostering ble undersøkt med hensyn på egenskapene som innslag i dyrkingsmedier.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster fram til og med 2004.
Sammendrag
Denne artikkelen gjer greie for dyrkingsverdi og kvalitetseigenskapar hjå 19 søtkirsebærsortar som modnar i første halvdel av sesongen.