Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Interactions between species of Fusarium in mixed infections of oat and wheat kernels as measured by real-time PCR
Sammendrag
Identification of up-regulated genes during zearalenone biosynthesis in strains of Fusarium.
Sammendrag
Identification of up-regulated genes during zearalenone biosynthesis in strains of Fusarium.
Forfattere
S. Kustova Sonja Klemsdal Jan Netland A.O. BerestetskiySammendrag
Variability in Septoria crisii Niessl. by molecular and phenotypic markers.
Forfattere
S. Kustova Sonja Klemsdal Jan Netland A.O. BerestetskiySammendrag
Variability in Septoria crisii Niessl. by molecular and phenotypic markers.
Forfattere
Philipp B. Gannibal Sonja KlemsdalSammendrag
Taxonomy and phylogeny of Alternaria species associated with cereals in Russia.
Forfattere
Philipp B. Gannibal Sonja KlemsdalSammendrag
Taxonomy and phylogeny of Alternaria species associated with cereals in Russia.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøkene viser at valg av gjødslingsstrategi må sees i sammenheng med legdepresset i enga, som kan variere mellom lokaliteter avhengig av jordtype, tilgjengelig mineralisert nitrogen i jorda, lokalklimatiske forhold etc. Som generell anbefaling tilsier erfaringene at frøeng av Klett bør høstgjødsles med 2-3 kg/N daa både i etableringsåret og i engåra. Om våren bør enga få tilført 4-6 kg N/daa ved vekststart. Største N-mengde gis på sandjord eller moldfattig leirjord.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt er at behovet for høstgjødsling i gjenleggsåret er størst når skuddtettheten ved tresking er lav (
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Halvor MidtbøSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene så langt, ser det ut til at flere sortene av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 4% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.