Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte avlingar, særleg der ein sår timotei og engfrøblanding. Etter få år endrar botanisk samansetning seg slik at mykje av timoteien vert erstatta av villgras. Fôreiningskonsentrasjonen og til dels proteininnhaldet er høgare i gras som er utsett for beiting enn i gras utan beitepåverknad når ein haustar på same tidspunkt. Likevel er avlingstapet for ny eng som er utsett for sterk hjortebeiting stort. I gjennomsnitt for dei tre første engåra er avlingstapet ved hausting for engfrøblanding 300 Fem/daa og år. Registreringar i eksisterande eng i Eikås Storvald i Jølster syner eit lågare avlingstap. I 2004 var det gjennomsnittlege avlingstapet på 68 Fem/daa, men det varierer mykje mellom bruk. Avlingstap som følgje av hjortebeiting representerer store økonomiske verdiar, og tapet er ulikt fordelt mellom grunneigarar. Det er ei utfordring å finne ein rettferdig måte å jamne ut desse skilnadane. Dette er eitt av måla i prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smaker?" der ein ynskjer å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter frå hjorten.
Sammendrag
Hausten 2004 vart det for fyrste gong rapportert til Plantevernet om skade av honningsopp i eit juletrefelt. Skadane var omfattande på både fjelledelgran og serbergran.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) har siden starten registrert skader på de undersøkte trærne. Målet med skaderegistreringene har vært og vil fortsatt være å forklare variasjoner i trærnes kronetetthet og kronefarge. Men fra og med 2005 ønsker ICP Forests en standardisert rapportering av skader på trær fra alle land som deltar i det europeiske overvåkingsprogrammet. En slik harmonisering av registreringer vil over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, værforhold eller andre årsaker som påvirker skogen i Europa. Uten denne informasjonen vil det være svært vanskelig å tolke kronetetthets- og kronefargeresultatene. Data fra skogskaderegistreringene vil også kunne bli brukt i andre internasjonale skogpolitiske sammenhenger, som blant annet spørsmålet om bærekraftig skogbruk. For å imøtekomme kravene i den nye internasjonale instruksen har Skogforsk og NIJOS i samarbeid plukket ut viktige sopper, insekter, vilt/beitedyr, værforhold og andre årsaker som kan påvirke trærne i norsk skog. De viktigste er presentert i dette heftet. Tekstene og bildene skal være en hjelp til gjenkjenning av skadene som kan observeres i trekronene.
Sammendrag
Det er utviklet en ny analysemetode. Den er basert på bruk av 2, 3, 5 " trifenyltetrazolium klorid som farger metabolsk aktive celler, og bruk av bildebehandlings-programmet "WinRHIZO" for automatisk kvantifisering av aktive og inaktive deler av røttene.
Sammendrag
Strandengområdene i Dekkerhusvågen, Vikna kommune i Nord-Trøndelag gis regional/nasjonal verdi på grunnlag av plantemangfoldet. De siste tiårene har området imidlertid vært under gjengroing på grunn av opphøret i beitebruken. På bakgrunn av dette ønsket grunneierne, kommunen og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at det ble utarbeidet en skjøtselsplan som ivaretar verdiene i området. Plante- og fugleregistreringer ble gjennomført i 2003, og det ble utarbeidet vegetasjonskart og artslister. Skjøtselsplanen beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjennomføres i Dekkerhusvågen for å ivareta de åpne strandengene, de karakteristiske soneringene og det biologiske mangfoldet.
Forfattere
Lise Hatten Kjell Arne MeyerSammendrag
Skjøtselsplan for Dyrøy i Lurøy