Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Artikkelen viser resultater fra veksthusforsøk med ulike typer flytende gjødsel til simulerte krypkveingreener med USGA-profil. Det ble gjennomført to forsøk, ett i inngroingsfasen og ett med vedlikeholdsgjødsling av etablert green. Total nitrogentilførsel var den samme uavhengig av gjdseltype. Det nye flytende gjødselproduktet "Sea Power", basert på lakseprotein, viste lovende resultater, spesielt til green i inngroingsfasen, men må kombineres med annen gjødselkilde, for eksempel Superba" Gul, for å kompensere for et relativt høyt innhold av natrium og for å gi nok kalium og mikronæringsstoffer. Av de flytende gjødselproduktene som ble sammenlikna til etablert green, gav Plant Marvel best helhetsinntrykk og størst tilvekst. Innslaget av mose i "greenene" var mindre etter gjødsling med Arena® Crystal eller Plant Marvel enn ved gjødsling med Bio Golf eller Sea Power. CalciNit" + Superba" Gul og Flex" kom i en mellomstilling.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Oversyn overnorsk urtedyrking, historisk og noverande situasjon. Forskning og produksjon av urter i Norge må satsa på: 1. Områder der Norge har konkurransefordelar i høve til andre land. 2. Kvalitet på norske produkt. 3. Planter som trivst minst like godt i Norge som under sørlegare breiddegrader. 4. Fordel som kan liggja i forbrukarane sitt syn på at Norge er eit land med rein luft og jord.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Jørgensen Lars Olav Breivik Ove Hetland Åsmund Bjarte Erøy Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Espen Haugland Vibeke Lind Marit Jørgensen Margrethe Hersleth Jørgen Mølmann Ingrid Roaldsen Odd Jarl BorchSammendrag
Foredrag og abstract som beskriver prosjektet "Arktisk lammekjøtt - konkurransefortrinn i nasjonalt og internasjonalt marked" og noen foreløpige resultater og konklusjoner fra arbeidet
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Presentasjon av biologi, ulike metoder og strategier for kontroll av høymole.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Presentasjon av faglig aktivitet i prosjektet "Arktisk lammekjøtt i møte med nasjonalt og internasjonalt marked", og knyttet opp mot de behov som Lofotlam kan ha for forskning og utvikling.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Foredraget gir en innføring i arbeidet med FoU-programmet for arktisk landbruk og naturbruk. Programmet er et samarbeid mellom landbruksnæring, samvirkeorgansisasjoner, forvaltning og forskningsinstitusjoner med mål om å utvikle landbruk og naturbruk under nordlige betingelser.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Presentasjonen beskriver Bioforsk sine innspill til Nordområdesatsinga, og hvordan prosjektet "Arktisk lammekjøtt " konkurransefortrinn i et nasjonalt og et internasjonalt marked" kan være et typeeksempel på aktuelle satsinger i Nordområdene
Sammendrag
Virkning av fruktorden, polyetylenmulch og tidlig driving på biokjemiske komponenter ble undersøkt i jorbærsorten Korona,
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Stømner vannverk A/L har vannforsyning fra tre borebrønner i fjell. Fra sommeren 2007 produserte brønnene gradvis mindre vann. Denne rapporten er basert på generell geologisk informasjon og opplysninger fra involverte parter. Det er ikke gjort noen spesifikke undersøkelser for å avdekke årsakssammenhengen, og det er derfor umulig å fastslå entydig hva som har skjedd. Det mest sannsynlige er imidlertid at grunnvannstrykket i fjellet har sunket på grunn av aktivitet i et pukkverk som befinner seg ca. 900 m nord vest for fjellbrønnene. Trykkgradientene fra grunnvannet ved fjellbrønnene til pukkverket er imidlertid så små at grunnvannet ikke kan dreneres ut i pukkverket. Det er derfor mest sannsynlig en indirekte årsakssammenheng: Aktiviteten i pukkverket kan ha ført til mikro bevegelser i fjellsprekkene enten i den granittiske gneisen eller i kontaktsonene til grønnskiferen. Bergartsgrensen mellom grønnskiferen og den granittiske gneisen befinner seg anslagsvis 300 m rett sørvest for pukkverket. Mikrobevegelser i sprekkene kan i sin tur ha medført en senkning i grunnvannstrykket i området. Fordi det er relativt små vannmengder som produseres i brønnene, kan en liten endring i permeabiliteten gi store senkninger i grunnvannstrykket. Eventuelle lekasjer som kan ha oppstått fra grunnvannsmagasinet, vil være svært vanskelig å identifisere dels fordi vannmengdene er så beskjedne og dels fordi lekasjene mest sannsynlig vil finne sted i løsmassene. Hensikten med denne rapporten er å foreslå hvordan mulige årsakssammenhenger kan sannsynliggjøres.