Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lise Hatten Thomas Holm CarlsenSammendrag
Skjøtselsplanen for Skjærvær baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet på Skjærvær i form av sauebeiting, slått og åker, samt tiltak mot erosjon.
Sammendrag
Oversikt over insektmiddel resistens i Norge
Sammendrag
Fiskemel og ertemel ble i kombinasjon med korn fôret som isonitrogene og isoenergetiske (NEL) melkekyr i et produksjonsforsøk med høyt (HC) og lavt (LC) kraftfôrnivå. Fiskemel resulterte i en signifikant høyere melkeytelse (kg) med et lavere fettinnhold (HC) sammenlignet med ertemel. Andelene av oljesyre og vaksensyre, CLA (LC), DHA og summen av langkjedete fettsyrer var signifikant høyere og n-6/n-3 forholdet signifikant lavere (HC) i melkefett produsert på fiskemel sammenlignet med ertemel. Melkas sensoriske egenskapeer ble ikke påvirket.
Sammendrag
Forskjellen i daglige opptaket av grovfôrtørrstoff mellom NRF og STN skyldes bare forskjellen i kroppsvekt mellom de to rasene. Bruttoenergieffektiviteten og energiutnyttingen var bedre hos NRF enn STN. En del av energien til produksjon av mjølk kom fra mobilisert kroppsenergi hos NRF og korrigeres det for dette var ingen forskjell mellom rasene i å omdanne energien i fôr til mjølk. Alle mål for nitrogen og proteineffektivitet var høgere for NRF enn STN, noe som henger sammen med at mobiliseringen av energi gir opphav til mer mjølk enn mobilisering av kroppsprotein.
Sammendrag
Samlet for de to forsøksåra ga kvitkløvergrassurfôr et høgere daglig opptak av tørrstoff og råprotein enn rødkløvergrassufôr, men effekten av kløverart på de fleste produksjonsparametrene var liten.
Sammendrag
Seks fôringsforsøk ble gjennomført for å undersøke ulike fôringsstrategier for melkekyr i økologisk landbruk. Ulike konserveringsmetoder for bygg, ulike utviklingstrinn av grassurfôr og ulike proteintilskudd hadde ingen effekt på melkas sensoriske kvalitet. Fiskemel ga ingen avvik fra normal melkesmak selv når det ble fôret to timer eller en halv time før kveldsmelking.
Sammendrag
Fôring med raudkløver-grassurfôr samanlikna med kvitkløver-grassurfôr gav høgare innhald av gunstige FS, spesielt av n-3 linolensyre, i mjølk. Kraftfôrtilskot reduserte innhaldet av gunstige FS.
Sammendrag
Fôring med raudkløver-grassurfôr gav mye høgare innhald av flavonoide planteøstrogen enn kvitkløver-grassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Dette er interessant sidan det er teikn som tyder på at av planteøstrogena er det equol som spesielt verkar preventivt mot bryst- og prostatakreft
Sammendrag
Ein LC-MS/MS metode for å bestemme 11 fytoøstostrogesambindingar vart utvikla og validert. Alle 11 kunne påvisast i kumjølk.
Sammendrag
Økologiske melkeprodusenter må ta flere valg når fôringsregimet til melkekyrne planlegges. Ønsket avdrått, melkekvalitet, forventet grovfôrkvalitet, areal og dyrkingsforhold bestemmer hvor mye kraftfôr en skal bruke og hva gårdbrukeren kan dyrke selv eller må kjøpe inn til driften. Denne presentasjonen tar for seg viktige punkter ved valg av kraftfôregimet og belyser effekten med resultater fra forsøk gjennomført i Bodø i det fireårige forskningsprosjektet "Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge".