Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.P. Maerere E.R. Mgembe S. Mwaitulo M.W. Mwatawala L.T. Nsemwa A. Ndunguru Carl Jonas Jorge Spetz May-Guri Saethre E.M. Senkondo E. Rwambali K.K. MwajombeSammendrag
A survey was conducted in Morogoro, Mbeya and Coast regions, using a structured questionnaire and field visits, to evaluate the diversity of banana grown, distribution systems of banana planting materials, agronomic and pest management practices and gender characteristics of banana production. A total of 108 households were interviewed in 11 villages. The interviewees consisted of 78.7% males and 21.3% females. Banana cultivars grown were diverse and use being different and more or less location specific. 24.3% of respondents grow cultivar Mtwike and 18.7% grow cultivars Mzuzu as their most important varieties, 16.7%, 9.8%, and 14.7% grow Mzuzu, Mtwike and Uganda, respectively, as their second most important varieties. In respect to variety characteristics, 22.9% preferred varieties with big bunches, 19% early maturing, 14.3% marketable, 10.5% long fingers and 9.5% with high resistance to pests. The main sources of banana planting materials for farmers are neighbours (60%) and Sokoine University of Agriculture (22.4%). About 17.3% obtain planting materials from their own fields, 19.6% use in-vitro materials and 80.4% use conventional materials. Few farmers (37.2%) received training on banana production with 22.7% trained at SUA. Farmers were not able to name pests attacking the crop. However, cultivars Mtwike, Kambani, Uganda and Matoke are considered to be more prone to pests. About 54.5% of the farmers use uprooting as a major pests control measure while 27.3% and 9.1% use chemicals and field sanitation measures, respectively. 51.1% apply organic fertilizers, 56.2% use bamboo as propping material. Gender role is very much pronounced in decision-making. For most activities, men featured as the decision makers. Land preparation is men"s activity (69.3%). Introduction of new cultivars that will be resistant to pests, training in cultural practices and establishment of centres for distribution of appropriate planting materials were considered to be important interventions required by farmers.
Forfattere
Martin E Smith Steinar Wikan Paul E Aspholm Tor-Arne Bjørn Per M. Knappskog Leif Ollila Lars Jensen Hans Geir Eiken Paul Eric AspholmSammendrag
During 2004 and 2005 there was collected 106 and 165 bear scats, respectively. DNA was extracted and the analyses revealed 50 individual bears during the two year samples. Most bears were detected only once and a low number was detected in the saples from both years.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Steinmel bare unntaksvis egnet som gjødsel og har størst verdi i jordblanding som vekstjord.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Gilde Norsk Kjøtt har satt i gang et prosjekt sammen med Bioforsk der en undersøker om utmarksbeite kan gi storfekjøtt med ekstra høg ernæringsmessig kvalitet " som kan utnyttes i markedet. Målet med forskningsdelen i prosjektet er å dokumentere kjøttkvalitet hos storfe produsert på utmarksbeite. En vil sammenligne med kjøtt produsert på innmarksbeite, samt undersøke hvordan forskjellige fôringspraksis i tiden fram til beiteslepp og i måneden før slakt påvirker kjøttkvaliteten. Første delprosjektet er en sammenligning av storfekjøtt produsert på ut- og innmarksbeite. Kjøttprodusenter med ammekuproduksjon i Gausdal og Øyer deltar. Kyrne vil kalve i perioden januar til mars. Hver besetning vil bli splittet på to grupper. Gruppene vil bli fôret likt fram til utmarksslepp. Den ene gruppen går på utmarksbeite fram til slakting i september. Den andre gruppen vil gå på innmarksbeite til de slaktes på samme dag som utmarksgruppen. For å få et bilde av hva dyrene spiser vil de bli påsatt en elektronisk klave som rapporterer dyrets posisjon. Ved hjelp av informasjon om dyrets posisjon og vegetasjonskart får vi et bilde av hva slags vegetasjon dyrene har beitet på. Det vil også bli gjort supplerende manuelle observasjoner av spisemønsteret i noen av forsøkene. Dette vil hjelpe oss å forstå betydningen av forskjellige beitearter og beitetyper for kjøttets ernæringsmessige kvalitet. Det kan være aktuelt å la storfe gå på innmarksbeite etter utmarksbeite for å oppnå en høyre slaktevekt. I et kontrollert forsøk vil en sammenligne kjøttkvaliteten til dyr som slaktets direkte fra utmarka med dyr som sluttfôres en måned på innmarksbeite. I et siste delprosjekt vil en sammenligne kjøtt fra dyr som har fått fri tilgang på kraftfôr fra fødsel til beiteslepp med dyr som ikke har fått kraftfôr før beiteslepp til utmarka. Det første delprosjektet vil bli gjennomført i 2006 og 2007. Det siste delprosjektet vil bli gjennomført i 2008, da prosjektet skal avsluttes og oppsummeres.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Solemdal Eivind Bakk Magne Hårstad Solveig HaglundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag