Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Entomopathogenic nematodes (EPN) are used for biological control of the soil dwelling stages of the vine weevil, Otiorhynchus sulcatus, a serious pest of ornamentals and field grown strawberries. The nematodes Heterorhabditis megidis, H. bacteriophora and Steinernema kraussei are commercially available in Europe for control of the vine weevil. S. kraussei is sold as a cold active strain for use outdoors at low temperatures. In southern Norway, several field trials were conducted in strawberries to examine the effect of S. kraussei on vine weevil larvae at low temperatures. The trials were assessed one month after nematode treatments and showed rather poor effect at soil temperatures below 12oC. Further work is necessary to investigate the long-term effect of the applied nematodes as well as biotic and abiotic factors that may affect nematode efficacy. For comparison, the nematode H. megidis was used in these same trials and the results showed that this species is effective at soil temperatures above 12oC, there was no indication that H. megidis had any effect at low temperatures.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev ei oversikt over utfordringar i Fagseksjon Frukt og bær i Bioforsk i samband med endringane som det nye Bioforsk fører med seg.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en gjennomgang av aktuelle ertesorter, generell dyrkingsteknikk og muligheter for seinere vekster som lupin og åkerbønne
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle WibeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Arnor Njøs Live Semb Vestgarden Ingvar LyngstadSammendrag
Hensikten med dette studiet var å utnytte eksisterende databaser for å evaluere effekten av jord- og driftsmessige faktorere på bygg- og hveteavling i Norge. I en multippel regresjonsmodell ble henholdsvis 17% og 19 % av variasjonen i bygg- og hveteavlingen forklart ved 15 signifikante forklaringsvariable. De høyest reangerte forklaringsvariable for byggavling var % areal av hvete (som indikerer gunstige klimaforhold), vanning, pH og siltjord. Andre signifikante forklaringsvariable var landbruksutdanning, variasjonskoeffisienten for pH, antall timeverk utført på gården, (pH)2, lettleire, ln P-AL, ln areal , antall skifter, (ln-PAL)2, (ln areal )2, og % gras-areal. For hveteavling var de høyest ragnerte forklaringsfaviable vanning, % vinterhvete, pH og ln areal. Andre signifikante forklaringsvariable var variasjonskoeffisient av pH, ln P-AL, (pH)2, lettleire, antall skifter, (ln P-AL)2, timeverk per hektar, % gras-areal, andre kornslag og (ln areal)2.
Sammendrag
Eit feltlysimeterforsøk i jordbær der det er nytta ulike plantevernmiddel mot ugras, skadedyr og plantesjukdomar er utført på Foss gard i Lier (Buskerud) under dagleg leiing av Landbrukets Fagsenter Østlandet, frukt og bærring. Hovudmålet til prosjektet var å sjå på produksjonssystem som er retta mot miljøvenleg plantevernpraksis og få dokumentert kunnskap om bruk av plantevernmiddel i jord. Rapporten er konsentrert om restmengder av plantevernmiddel i grøftevatn og overflatevatn i dyrkingsforsøk der det er nytta svart plast med dryppvatning og mattekultur av halm der det er bruka vatnspreiar. Det er Bioforsk Lab (Pesticidlaboratoriet) som har analysert vatnprøvane. I denne rapporten er resultata frå feltforsøket nytta i modellsimulering til å kunna beskriva ei slik vatnavrenning og utlekking av plantevernmiddel og på den måten finna kor gyldig den nytta matematiske modellformelen var. Viser til oppsummerte konklusjonar i avsnittet modellsimulering (s. 16)
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Utmarka har i flere tusen år vært grunnlaget for norsk landbruk. Her beitet husdyrene om sommeren og her hentet man høy, lauv og lav til vinterfôr. I tillegg omfattet utmarksvirksomheten bl.a. jernvinna, kullbrenning, tjærebrenning, neverflekking, hogst av gjerdefang, staur, emnevirke og tømmer samt jakt og fiske. Den utstrakte bruken av utmarka har formet vårt landskap og satt mange spor etter seg. Selv om den stedvis og tidvis kunne være for hard, har utmarksbruken generelt beriket landskapet og skapt verdier som biologisk mangfold og andre økosystemtjenester, kulturminner, opplevelsesmuligheter og økonomiske verdier. Disse verdiene trues imidlertid av dagens utvikling og særlig av den sterke gjengroingen. Det er derfor viktig å opprettholde utmarksbeite. Det motvirker gjengroingen og er en grunnleggende forutsetning for at vi skal kunne ivareta kvalitetene i utmarkas kulturlandskap. Det er ikke så lett å beregne hva tap av disse kvalitetene vil bety i kroner og øre. Det er imidlertid sikkert at opphør av utmarksbeite vil føre til store landskapsforandringer og tap av verdier som mange setter pris på og som vi delvis også ved lover og internasjonale konvensjoner er forpliktet å ivareta. Det er derfor all grunn til å "sette pris på" utmarksbeitet!
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag fra Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett er det i denne rapporten gitt ei vurdering av utmarksbeite for området Nordaberget/Blåenga nordvest i Våler kommune i Hedmark. Vurderingene omfatter beitekvalitet og -kapasitet og er gjort eiendomsvis for fire eiendommer: Nordaberget, Gjerdrum øst, Gjerdrum vest og Rud. Rapporten bygger på data fra skogtakst for området, markslag i Økonomisk kartverk, ortofoto, satellittfoto og erfaring fra lignende oppdrag i midtre deler av Hedmark. Området er ikke synfart. Området Nordaberget/Blåenga er 85 800 dekar stort. 3000 dekar av dette er vann. Mye av arealet ligger mellom 300 og 500 m o.h., med topper over 500 m. Skogarealet består stort sett av barskog. Gran er dominerende treslag og finnes i lier og på anna areal med godt jorddekke og moderat til frisk vannforsyning. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype. I bratte parti finnes frodigere skog av småbregne-, lågurt- eller høgstaudetype. Furuskog finnes på skrinne topper og på fastmarkskjøler i myrområder. 64% av Nordaberget/Blåenga er nyttbart beiteareal. Samla kan området settes til verdien godt beite som gir 65 saueenheter per km² nyttbart beiteareal. Eiendommene har litt variasjon og beiteverdien øker fra sør mot nord. Området har totalt kapasitet til mellom 3200 og 3900 saueenheter. Tallet forutsetter at beitet utnyttes jamt og at det drives skogsdrift i området. Tallet forutsetter også en blanding av sau og storfe i og med at deler av myrarealet som bare vil utnyttes av storfe, er regna inn i nyttbart beiteareal. Korrigert for sannsynlig fôruttak av elg bør sauetallet reduseres med 8% til 2900 – 3600 saueenheter.