Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Dag RøenSammendrag
I samband med sortsutviklinga i Graminor har vi sett nærare på eplesortimentet i ein butikk gjennom året og samanlikna kvaliteten hos norske eple med importeple. Dei norske epla skil seg særleg frå dei importerte ved å ha eit høgt syrenivå, og dermed eit lågt sukker/syre-høve.
Forfattere
Nils Bjugstad Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et NFR-prosjekt (2002-2005) har blant annet hatt som mål å forbedre eksisterende sprøyteutstyr i jordbær. Væskefordeling, avsatt mengde og dråpedekkevne er estimert visuelt ved bruk av et overflatefluoriserende stoff, Lumogen. I tillegg er det brukt et fluorescerende stoff, Fluorescein, for måling av væskekonsentrasjon og mengdeanalyse ved hjelp av et fluorometer. Væskemengden økte i løpet av sesongen tilnærmet proporsjonalt med bladmassen. Det ble brukt tre dyser per rad ved første og andre sprøytetidspunkt og fem dyser per rad ved siste tidspunkt. Dyser med en toppvinkel på 65 og 80º ved 0,5 MPa viste gjennomgående gode resultater, spesielt med tanke på analysert avsatt mengde. En avstand lik 100 mm til de nærmeste bladene gav best resultat ved første sprøyting, mens en avstand lik 200 mm var best for senere sprøytinger, spesielt med tanke på variasjoner i plantestørrelse i feltet. Bruk av AI (Air Injection)- og DG (Drift Guard) dyser gav et gjennomsnittlig resultat ved tidlig sprøyting, selv om visuell dekkevne grunnet de større dråpene var noe redusert. Da avdriften er størst ved tidlig sprøyting, vil slike dyser være et godt alternativ for å redusere avdriften. DG-dysene gav et gjennomsnittlig resultat også for store planter.
Forfattere
Thomas Hartnik Hans Ragnar NorliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi registrerte plantenes utvikling og skader og målte høyder på 103 plantefelt med gran i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland, og på åtte kontrollfelt med flere plantepartier. Frøet kom enten fra Lyngdal frøplantasje eller lokale provenienser (bestandsfrø). Formålet var å beskrive effekter av krysningsmiljøet i frøplantasjen (ettereffekter), som er påvist i planteskoler og i forsøk, på utviklingen i plantefelt. Resultatene tyder på at tilstanden i plantefelt med planter fra lyngdalfrø og fra bestandsfrø gjennomsnittlig er noenlunde lik. Det er allikevel variasjon i resultatene både for regioner (kyst- og indre strøk) og for egenskapene som er studert. I kyststrøk er utviklingen omtrent den samme for planter fra de to gruppene, men med et litt høyere plantetall for feltene med bestandsfrø. I midtre og indre strøk er det noe bedre utvikling på feltene med planter fra bestandsfrø enn på de fra bestandsfrø. I Nordland og i høyereliggende strøk i Nord-Trøndelag har planter fra plantasjefrø klart seg like godt som lokal proveniens. Endelige konklusjoner om bruksområder for frø fra Lyngdal frøplantasje bør trekkes etter en total vurdering av alle resultater fra både tidlige tester, avkomforsøk og plantefelt.
Sammendrag
Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det økologiske markedet vil kreve at poteteten skal tilfredsstille alle generelle kvalitetskrav i tillegg til å være økologisk dyrket. Tørråtesoppen er største utfordring. Her ble framlagt resultater fra et økologisk prosjekt på Hveem Forsøksgard, Østre Toten, med fokus på sorter, og tiltak mot tørråte, sikader og ugras.
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det økologiske markedet vil i framtida kreve at potetene skal tilfredsstille alle generell e krav til kvalitet for konvensjonelt dyrkede poteter, og i tillegg være dyrket og lagret økologisk. Utfordringene er i første rekke angrep av tørråtesoppen, som i mer enn 150 år har vært potetdyrkerens verste fiende i Europa. Her legges fram resultater fra et økologisk prosjekt på Hveem Forsøksgard, Østre Toten, med fokus på sorter og tiltak mot tørråte, sikader og ugras.
Sammendrag
I den seine norske plommesesongen saknar ein gode kvalitetssortar. Mildare vêr i siste halvdel av september og fyrst i oktober i seinare år, gjer at sortar som modnar sist i september er meir aktuelle og dyrka enn før. Den kanadiske plommesorten Valor har vorte dyrka i grannelanda våre i dei siste åra og er kjenneteikna med tidleg og stor avling og med mørkeblå, store frukter av høg kvalitet. Innleiande prøvedyrking av denne plommesorten ved Bioforsk Ullensvang stadfester desse eigenskapane.
Sammendrag
Vann i anlegg og drift (vanndirektivet, etc) Anleggsfase: Krav til utslepp frå anleggsområder. Søknad om utslepp. Aktuelle problem (olje, partiklar, ammonium, etc). Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar. Fylling i vassdrag, forhold til strandsoner, Driftsfase: Krav til overvatn frå veg og tunnelar. Behandling av vaskevatn frå tunnel. Rensedammar/fordrøyningsbasseng. Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar.