Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Faglig kapittel – Forekomst av sjukdommer i hvete 2007
Oleif Elen, Jafar Razzaghian, Unni Abrahamsen
Sammendrag
Bladanalyser av kornsjukdommer på laboratoriet er et viktig hjelpemiddel for å fastslå hvilke sjukdommer som fins ute i felt. I 2007 var hvetebladprikk meget vanlig i høsthvete på Sør-Østlandet og ble registrert i bladprøver fra 64 % av feltene.
Sammendrag
Målet med dette prosjektet er å utvikle metoder som kan bidra til å redusere risikoen for Fusarium-toksiner i norsk korn. I samarbeid med næringa pågår aktiviteter på to hovedområder: 1 Kartlegging av klimatiske og agronomiske forhold som påvirker angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner (grunnlag for varsling), samt fokus på dyrkingsteknikk, inkludert sprøyting, som kan redusere risikoen for Fusarium-angrep/toksin-utvikling. 2 Komme fram til analysemetodikk som raskt og rimelig kan måle innhold av mykotoksiner i kornprøver (hurtigmetode) for å identifisere kornpartier med uakseptabelt høyt toksinnivå og dermed avverge at slike partier brukes til mat og fôr.
Sammendrag
Ut fra økonomiske hensyn og politiske føringer dyrkes korn i store sammenhengende jordbruksområder med liten grad av vekstskifte, og etterhvert med til dels lite jordarbeiding av hensyn til miljø og vannkvalitet. En slik dyrkningsstrategi kan medføre høyere risiko for utvikling av mykotoksiner (soppgifter) i kornet i tillegg til å øke behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler mot ugras og kornsjukdommer.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn gir ofte like bra avling som pløying. Avlingsnedgang kan imidlertid forekomme. Avhengig av forutsetninger kan man akseptere en avlingsnedgang på 5-10%, fordi etableringskostnaden ved redusert jordarbeiding er lavere enn ved pløying. Kritiske faktorer er halmbehandling og ugrasbekjempelse. Dersom dette gjøres riktig, vil etableringen lykkes. Vanligvis vil da avlingen bli like bra som ved pløying. Av og til kan man imidlertid se avlingsnedgang selv om etableringen har gått bra. Jordstruktur eller sterkere soppangrep er da de sannsynlige årsakene.
Sammendrag
Arealer med høstkorn som jordarbeides før tilsåing er mer erosjonsutsatt ved avrenningsepisoder om høsten og gjennom vinterperioden. Redusert jordarbeiding som lett høstharving eller direktesåing reduserte jordtapene fra høstkornareal betydelig.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosfor er begrensende næringsstoff for algevekst i de fleste jordbrukspåvirkede innsjøer. Fosfortap fra jordbruksarealer er en viktig kilde for fosfor, men ikke alle arealer har like stor risiko for fosfortap. Fosforindeksen er utviklet for å definere forskjeller i risiko for P tap og for å øke forståelsen for hvilke arealer og hvilke tiltak som bør prioriteres.
Forfattere
Tore Krogstad Anne Falk ØgaardSammendrag
P-AL er høyt i dypere lag i leirjord, mens innholdet av vannløselig P er tilnærmet null. Det er klare indikasjoner på at det skjer en transport av P fra øvre sjikt ned til grøftedybde og at økt gjødsling øker transporten av P nedover i profilene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We investigated whether the stand age affects the life span of tree and understory fine roots (<1mm) in three Norway spruce (Picea abies) stands: 30, 60 and 120-yr-old. In each stand 9 minirhizotrons were installed and images were collected once in a month throughout the growing season during the three years. Norway spruce fine roots in the 30-yr old stand had a life span 401 ± 27 and 341 ± 68 days, and understory 409 ± 162 and 349 ± 142 days, estimated by using the Kaplan Meier survival analysis (KM) and Weibull distribution, respectively...
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag