Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard Jensen Per-Arne Amundsen J. Malcolm Elliott Thomas Bøhn Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Prey consumption rates of piscivorous brown trout, Salmo trutta, were studied in the Pasvik watercourse, which forms the border between Norway and Russia. Estimates of food consumption in the field were similar to or slightly less than maximum values from a bioenergetic model. The piscivore diet consisted mainly of vendace, Coregonus albula, with a smaller number of whitefish, C. lavaretus. Individual brown trout had an estimated mean daily intake of approximately 1·5 vendace and 0·4 whitefish, and a rapid annual growth increment of 7-8 cm year-1. The total population of brown trout >25 cm was estimated as 8445 individuals (0·6 individuals ha-1), giving an annual consumption of 1553880 (±405360 S.E.) vendace and 439140 (±287130 S.E.) whitefish for the whole watercourse. The rapid growth in summer of brown trout >25 cm indicated a high prey consumption rate.
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 10.06.05 med ikrafttredelse 01.07.05, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Den tidligere Forskrift om sats for produksjonsfløte inngår nå i den generelle satsforskriften. Satsen for produksjonsfløte ble i forbindelse med forskriftsendringen endret fra kroner 16,725 til kroner 16,73. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 30 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for andre halvår 2005. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for andre halvår 2005 var den veide noteringsprisen 3,818 kroner. […]
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 som ble endret 10.06.05 med ikrafttredelse 01.07.05, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 31 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2006. Markedsregulator registrerer noteringsprisen ukentlig, og for første halvår 2006 var den veide noteringsprisen 3,82 kroner. […]
Forfattere
Marie Alexis Cornelia Rumpel Patrick Louchouarn Nicolas Péchot Daniel Rasse André MariottiSammendrag
Fire is the main disturbance for terrestrial ecosystems, with a strong effect on biogeochemical cycles. Especially, part of the ecosystem organic matter (OM) is chemically modified by temperature elevation. Depending on fire severity, a big variety of chemical structures is produced ranging from slightly altered OM to strongly condensated structures. The fate of these pyrogenic OM when added to soil is unclear. Highly aromatic black carbon (BC) may be the most stable part of the continuum. At molecular level, levoglucosan is the main fire product of cellulose alteration. These two compounds have been separately used as tracers of plant biomass burning in aerosols, soils and sediments. Their combined use may provide closer insight into conditions and OM transformations that occurred during the fire. We aimed at quantifying BC and levoglucosan in plant residues after fire. Their production rates were compared to improve the understanding of their relative contribution to soil OM. Litter leaves were collected after a prescribed burning. The >2mm fraction was visually separated into charred (black, shiny) and unburned (brown) particles. BC was quantified by chemical oxidation (K2Cr2O7/H2SO4) and elemental analyses. Levoglucosan was identified and quantified by GC/MS analysis of the total lipid extract. Unburned post-fire leaves contain more levoglucosan than charred leaves, showing that a chemical alteration occurred despite no visual evidence. Moreover BC and levoglucosan concentrations are negatively correlated. This is consistent with their expected production temperatures: levoglucosan may be destroyed at temperature BC is produced. Relative quantity of theses compounds may then provide information about fire severity. However while BC is expected to be stable in soil, levoglucosan may suffer from degradation processes. Consequently, for historical reconstitution their respective fates in soil degrading conditions have to be considered.
Sammendrag
I norra Norge och norra Finland har forskats om vilken effekt olika utfodringssystemen av vallväxter har på fettsyrasammansättningen i mjölk och kött. Projektet Barents Agro Forum har finansierat båda försöken. Betestjurarna hade större slaktprocent och därmed bättre köttillväxt jämfört med tjurarna i lösdrift. Tjurarna behöver kraftfodertillägg så att tillväxten inte blir sämre på betet. Större andel långkedjade fettsyror vid den senare skördetiden kan tyda på ökad mobilisering från kons fettvävnad. Låg kraftfodernivå gav bättre proportion mellan omega-3 och omega-6 fettsyror i mjölk.
Sammendrag
I norra Norge och norra Finland har forskats om vilken effekt olika utfodringssystemen av vallväxter har på fettsyrasammansättningen i mjölk och kött. Försök i Finland: Betestjurarna hade större andel fleromättade fettsyror och större slaktprocent och därmed bättre köttillväxt jämfört med tjurarna i lösdrift. Tjurarna behöver kraftfodertillägg så att tillväxten inte blir sämre på betet. Försök i Norge: Tidig skörd gav högre avkastning och proteininnehåll i mjölk änn vid normal skördetid. Proportionen mellan omega-6/omega-3-fettsyror och innehållet av alfa-linolensyra var bäst vid tidig skörd. Mjølk producerat på grass skördat vid normal tid hade høgara innehåll av omättade fettsyror och CLA.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Grunnlaget for utviklingen av gode jordprodukter basert på slam og kompost, er utgangsmaterialer av god kvalitet. Videre må egenskapene til produktene en utvikler være godt tilpasset bruksområdene i grøntanlegg, jord- og hagebruk.