Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Vegard Gundersen Haaken M. ChristensenSammendrag
Skogbruket har i løpet av de siste tiår gjennomgått store tilpasninger til tømmermarked, miljø og friluftsliv. Levende Skog standarden for et bærekraftig skogbruk, nøkkelbiotoper og senere Miljøregistreringer i Skog danner mye av grunnlaget for miljøtilpasninger i dagens skogbruk. Effektene av disse tiltakene på biologisk mangfold har vært mye i fokus, men det er begrenset med kunnskap om hvordan brukere eller betraktere innen friluftslivet opplever endringer i skogbildet. Vi har i dette prosjektet sett på 1) hvordan folk opplever død ved og andre viktige biologiske komponenter, 2) folks preferanser for landskapselementer, hogstformer, samt ulike former for tilrettelegging og infrastruktur og 3) endringer i folks skogpreferanse over tid. Undersøkelsene er utført med fokus på bynære skoger.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det finnes rimelig god informasjon i Norden på at taigabukken har gått tilbake i utbredelse. To sentrale spørsmål er: Hvorfor har den gått tilbake og er den forsvunnet fra den norske faunaen?
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Sotbjørkebillen (Upis ceramboides (Linnaeus, 1758)) er utbredt i Nord-Europa, det nordlige Asia og nordlige deler av Nord-Amerika. Med sin nordlige og circumpolare utbredelse er det en viktig tilpasning at den tåler sterk kulde. I forsøk med kuldetoleranse ved universitetet i Fairbanks, Alaska, fant forskere ut at sotbjørkebillen overlever ekstreme temperaturer, helt ned til ca. minus 76 grader celsius. Det må derfor være andre faktorer enn vinterkulda som gjør at arten har gått sterkt tilbake i Skandinavia.
Forfattere
Halvor Solheim Ari M. Hietala Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Frode ØdegaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
De norske utslippene av klimagasser er nå beregnet til 53-54 millioner tonn CO2 per år. Våre skoger er beregnet til å ta opp Co2 på omlag halvparten av dette utslippet, ca 27 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.
Forfattere
Harald Kvaalen Arne Steffenrem Øystein Johnsen Øyvind Meland Edvardsen Ragnar Johnskås Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Bruk av foredla plantemateriale kan gi varig økt volumtilvekst og forbedret kvalitet. Men det siste er avhengig av tilstrekkelig utgangstetthet, større enn den som vanligvis brukes ved planting i dag.
Sammendrag
Extensive timber imports represent potential introduction pathways for exotic bark beetles (Col: Scolytidae) that may pose ecological hazards and economical risks to native forests. One such species, Ips amitinus Eichh., has been intercepted several times at Norwegian ports of entry in the years since 2002, the year of the first Scandinavian record. Detection of overwintering individuals of I. amitinus at the timber storage site of import timber and preliminary results of a stepwise import model may suggest a high risk of establishment and spread in Norway spruce forests in Scandinavia.Using various modeling approaches, our goal is to reduce the risk of introduction, establishment, and spread of introduced bark beetles. Our objectives are to:model the processes of dispersal and establishment of arriving bark beetlesexplore to what extent an introduced species interacting with native Ips typographus L., the most dominant species in Norway spruce, will lead to stronger and more frequent outbreaks of I. typographusassess potential patterns of spread of newly established bark beetle species and the spatiotemporal outbreak dynamics resulting from interactions between native and introduced species; andadvise on the implications for forest industry and management.Here we present current efforts to model dispersal (objective 1). Dispersal patterns, and hence rates of establishment and spread, may vary considerably depending on dispersal behaviors of insects, such as directionality of movement and aggregation propensity. To assess underlying assumptions of dispersal models, we are using an individual-based model where traits governing dispersal are inherited with random mutations. Individual reproductive success is determined by resource availability and density-dependence in a simulated landscape governed by external forces (e.g., windfellings) and beetle activity (consumption of resources). Evolvable traits include straight line vs. random-walk flight paths and aggregation propensity.Model simulations show that the chance of successful reproduction is greatest for intermediate to high levels of directionality, and that directionality increases over time up to a certain point determined by the landscape features as well as other traits of the species. Assuming limited (local) information in a stochastic landscape, intermediate to high degree of flight directionality is selected for.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
I British Columbia, Canada er de midt oppe i tidenes største barkbilleutbrudd. Til nå er om lag 135.000 km2 furuskog angrepet, og volumet drepte trær utgjør flere hundre millioner kubikkmeter. Hvis angrepet fortsetter å vokse med samme fart som det har utviklet seg de siste årene vil halvparten av det hogstmodne arealet av kontortafuru i British Columbia være drept innen utgangen av 2008, og innen utgangen av 2013 vil 80 prosent være borte. Billene har i løpet av de siste årene også spredt seg nordover og østover i Canada, og truer nå store furuområder som aldri tidligere har vært utsatt for angrep. Kombinasjonen av et gunstigere klima og en kraftig økning i mattilgangen har skapt nærmest ideelle forhold for barkbillene i Canada, og er årsaken til at det pågående utbruddet er mer omfattende enn noen tidligere utbrudd. Utbruddets enorme geografiske omfang og den høye tredødeligheten gjør at angrepet endrer hele økosystemer, og de økologiske og økonomiske ettervirkningene av angrepet vil være merkbare i flere tiår fremover.
Forfattere
Terje Birkeland Erlend Nybakk Knut FinstadSammendrag
Den Store Apteringsboka omhandler verdi- og fordelingsaptering i hogstmaskiner, og forhold som påvirker apteringa og mulighetene vi har til å påvirke tømmerutfallet.Boka er skrevet i det brukerstyrte FoU-prosjektet `Kundestyrte tømmerleveranser (KUL2)`.