Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Landbrukets klimautfordringer har hittil fokusert på klimagassutslipp og på utnyttelsen av bioenergi. Det forventes større forsknings fokus på effektene av klimaendringer (positive og negative) og på nødvendige tilpasninger. En mer samordnet innsats av kunnskapen fra landbruks og miljøforskningen er et nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert rådgivning.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
I vestre Vansjø i Østfold er vannkvaliteten svært dårlig på grunn av stor algevekst. Gårdbrukere, veiledere, landbruksforvaltning og forskere arbeider sammen for å redusere fosfortapene fra jordbruket.
Sammendrag
Miljøhensyn tilsier at man bør gå bort fra pløying til høstkorn, spesielt på leirjord. Resultat er presentert fra nyere jordarbeidingsforsøk med høstkorn og det gis en økonomisk vurdering av alternative metoder. Redusert jordarbeiding ser ut til å ha et potensial for så vel høstkorn som vårkorn, mens direktesåing fungerer mindre godt.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nils Vagstad Nina SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
AgriCat-P er en nyutviklet modell for beregning av fosfortap fra jordbruk. Modellen er særlig egnet til å teste forventet effekt av endret landbruksdrift og gjennomføring av tiltak. AgriCat–P er brukt i forbindelse med EUs vanndirektiv i vannområdene Morsa, Lysakerelva, Haldenvassdraget, og Bunnefjorden, samt i Halden og Fredrikstad kommune.
Forfattere
Stein TurtumøygardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk har i samarbeid med SLF og UMB utarbeidet en Tiltaksveileder for jordbrukspåvirka vassdrag. Den er et verktøy for kommuner og fylkesmenn i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dersom økologisk førsteårenga av timotei eller engsvingel skal utnyttes til grønngjødsling eller fôrproduksjon, bør vi nøye oss med to slåtter/avpussinger med siste slått/avpussing i begynnelsen av august. I middel for forsøka med timotei førte to avpussinger til 24% meravling i andre engår og 11% meravling i tredje engår, sammenlikna med om førsteårenga ble treska som frøeng. Ved to fôrslåtter var tilsvarende meravlinger 18% i første engår og 3% i andre engår. Om lag samme forhold gjaldt for engsvingel. Ulempen med å utnytte førsteårseng til grønngjødsling eller fôrproduksjon er at dette kan føre til mer kvitkløver åra etter. Dette problemet er likevel mindre ved to avpussinger som grønngjødsling enn ved andre utnyttelsesystemer. Ved siste avpussing eller slått i begynnelsen av august vil enga fortsette å vokse ut over høsten og gå vinteren i møte med mye bladmasse. Denne bladmassen gjør ingen skade i timotei, men i engsvingel bør den fjernes ved brenning eller avpussing før vekststart om våren i andre engår.