Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Foredrag om nyere prosjekter på flerårig vandrende ugras, hovedsakelig kveke, åkertistel og åkerdylle.
Forfattere
Ari Lehtinen Asko Hannukkala Björn Andersson Arne Hermansen Vinh Hong Le Ragnhild Nærstad May Bente Brurberg Bent J Nielsen Jens G Hansen Jonathan YuenSammendrag
A total of 743 single-lesion isolates of Phytophthora infestans were collected in summer 2003 from Denmark, Finland, Norway and Sweden. Most of the isolates were tested for mating type, snd subsets for sensitivity to fungicides and virulence (host specific pathogenicity). Approximately 60 % of the isolates were A1 mating type in each country. Both mating types were present in 40 % of the fields where more than one isolate was tested,indicating strong potential for sexual reproduction. The proportion of metalaxyl-resistant isolates dropped under 15 % from the 60% observed in the early 1990s in Norway and Finland, possibly due to lower selection pressure because of decreased use of metalaxyl. PropamocarbHCl sensitivity remained unchanged in the Nordic countries compared to the situation in 1997-2000 in Finland. Four isolates collected from Finland and Sweden were able to sporulate in the presence of this fungicide at a concentration of 1000 mg L-1. In Norway and Finland the frequencies of virulence factors and pathotypes remained nearly unchanged since 1990s, but the mean number of virulence factors per isolate increased from 5.6 to 6.3. In Denmark and Sweden virulence factors 2 and especially 6 were more common than in Norway and Finland. In addition, in the Swedish population the frequencies of pathotypes were quite even while in other countries pathotype 1.3.4.7.10.11 was most prevalent.
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater, bla. gjennom Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) (Øygarden et al. 2003), har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. I perioden høsten 2002 " våren 2007 ble det gjennomført avrenningsmålinger fra ruteforsøk på Hellerud (figur 1) i Akershus og Øsaker i Østfold. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Litt om nanoteknologi Nanomaterialer generelt Nanopartikler spesielt: Hva er det? / Naturlige kontra produserte nanopartikler / Hvordan oppfører de seg? Hvorfor bekymre seg? Hva er allerede på markedet? Hva vet man om toksisitet? Hva skjer mht vurderinger og lovgivning i andre land?
Forfattere
Goswin Heckrath Marianne Bechmann Petri Ekholm Barbro Ulen Faruk Djodjic Hans Estrup AndersenSammendrag
Compliance with the Water Framework Directive (WFD) will require substantial reductions in agricultural phosphorus (P) losses in the Nordic countries Denmark, Norway, Sweden and Finland. Falling P surpluses in agriculture for more than a decade and voluntary programmes of good agricultural practice have not reduced P losses to surface waters, while general regulatory measures have primarily focused on nitrogen. Without addressing the role of critical source areas for P loss, policy measures to abate diffuse P losses are likely to be ineffective. This has created a demand by environmental authorities for instruments that assess the risk of P losses from agricultural land and facilitate the planning of mitigation measures. In Nordic countries index-type risk assessment tools for diffuse P losses are under development inspired by experiences with P indexing in the USA. A common feature is that they are empirical, risk-based, user-friendly decision tools with low data requirements. Phosphorus indices vary between the four Nordic countries in response to different agriculture, soil and climate. These differences also result in different recent average annual agricultural P load estimates to the sea of 0.3, 0.5, 0.5 and 1.1 kg total P ha1 in Denmark, Norway, Sweden and Finland, respectively. In initial evaluations, Nordic P indices explained a large degree of variance in P losses at the field or catchment scale, but comparative data are still limited. To gain acceptance amongst stakeholders and inform river basin management planning in Nordic catchments as part of the WFD, it is crucial to more thoroughly evaluate the performance of these indices" at the field and catchment scale.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Hans Martin HanslinSammendrag
The Christmas tree seedlings typically appear with initial slow growth during the first 2-3 years. In the next couple of years the trees grow well, and then during the final 2-3 years before harvest the growth frequently is too vigorous. This growth rhythm often requires laborious growth regulation by mechanical or chemical methods. A dense concentration of branches on the lower part of the tree tends to allocate a lot of resources to the tree base, which grows wide and heavy. Such trees are costly to cut and transport and difficult to sell. Therefore, the growers want transplants with rapid growth after planting. To satisfy their demand there is a need for better plant materials than what are available today. More knowledge is needed about the relation between seedling quality, their physiological status and the plants response to different planting dates. In the year 2007 a new project "Seedling qualities and establishment routines for a rapid growth start of Abies nordmanniana and Abies lasiocarpa for Christmas tree production" was established in Norway to improve our knowledge of establishment of Christmas trees. Financial support is given by the Norwegian Research Council, "Skogtiltaksfondet" and "Forskningsfondet for Norsk Pyntegrønt Forsøksring".
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag