Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Inger E. Måren Liv NilsenSammendrag
De menneskeskapte kystlyngheiene i Norge utgjør en tredjedel av det totale europeiske lyngheibeltet langs Atlanterhavskysten. Selv i de nordligste utpostene av kystlynghei, langs kysten av Trøndelag og Nordland, gir havet et mildt kystklima med mye nedbør. Røsslyng er den dominerende planten, men mot nord blir krekling mer og mer vanlig. De nordlige heiene har også et større innslag av fuktkrevende arter, samt arter med nordlig- og alpin utbredelse. Kystlyngheiene har vært viktige utmarksressurser og har en driftshistorie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Endra arealbruk har imidlertid ført til at kystlyngheia i dag er en truet naturtype.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnstein StaverløkkSammendrag
En gjennomgang av harlekinmarihøna sin økologi, livssyklus og konsekvenser i miljøet.
Sammendrag
Foredrag om nyere prosjekter på flerårig vandrende ugras, hovedsakelig kveke, åkertistel og åkerdylle.
Forfattere
Ari Lehtinen Asko Hannukkala Björn Andersson Arne Hermansen Vinh Hong Le Ragnhild Nærstad May Bente Brurberg Bent J Nielsen Jens G Hansen Jonathan YuenSammendrag
A total of 743 single-lesion isolates of Phytophthora infestans were collected in summer 2003 from Denmark, Finland, Norway and Sweden. Most of the isolates were tested for mating type, snd subsets for sensitivity to fungicides and virulence (host specific pathogenicity). Approximately 60 % of the isolates were A1 mating type in each country. Both mating types were present in 40 % of the fields where more than one isolate was tested,indicating strong potential for sexual reproduction. The proportion of metalaxyl-resistant isolates dropped under 15 % from the 60% observed in the early 1990s in Norway and Finland, possibly due to lower selection pressure because of decreased use of metalaxyl. PropamocarbHCl sensitivity remained unchanged in the Nordic countries compared to the situation in 1997-2000 in Finland. Four isolates collected from Finland and Sweden were able to sporulate in the presence of this fungicide at a concentration of 1000 mg L-1. In Norway and Finland the frequencies of virulence factors and pathotypes remained nearly unchanged since 1990s, but the mean number of virulence factors per isolate increased from 5.6 to 6.3. In Denmark and Sweden virulence factors 2 and especially 6 were more common than in Norway and Finland. In addition, in the Swedish population the frequencies of pathotypes were quite even while in other countries pathotype 1.3.4.7.10.11 was most prevalent.
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalSammendrag
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater, bla. gjennom Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) (Øygarden et al. 2003), har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. I perioden høsten 2002 " våren 2007 ble det gjennomført avrenningsmålinger fra ruteforsøk på Hellerud (figur 1) i Akershus og Øsaker i Østfold. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Litt om nanoteknologi Nanomaterialer generelt Nanopartikler spesielt: Hva er det? / Naturlige kontra produserte nanopartikler / Hvordan oppfører de seg? Hvorfor bekymre seg? Hva er allerede på markedet? Hva vet man om toksisitet? Hva skjer mht vurderinger og lovgivning i andre land?