Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Intervju med engvekstforedleren Petter Marum i planteforedlingsselskapet Graminor. Marum har i 30 år arbeidet med å forbedre egenskapene til norske gras- og kløversorter, både med hensyn til overvintringsevne, fôrkvalitet og frøavlsegenskaper, til beste for det norske landbruket. Leif bladfaks, Lara strandrør, Leirin engkvein og Lea rødkløver er noen av sortene som han i årenes løp har vært med å foredle fram.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Landvik i Grimstad viste en årsmiddeltemperatur for 2007 på 8,1 °C, som er 1,2 °C over normalen på 6,9 °C. Året 2007 ble dermed det femte varmeste siden målingene starta i 1957. Selv om væråret særlig vil bli husket for vinterens snøkaos og en regnfull sommer var den totalen nedbørsmengden gjennom hele året, 1308 mm, ikke så langt unna årsnormalen på 1230 mm.
Sammendrag
Norge deltok i EU-prosjektet Blight-MOP i perioden 2001-2005 med mål å redusere tørråte i økologisk potetproduksjon uten bruk av kobberpreparat. Sluttrapporten ble ferdigstillt i 2007 og denne publikasjon er en oppsummering. Prosjektet har sett på tørråteproblemet fra flere hold og i et bredt systemperspektiv.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Øst Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2007: Med en årsmiddeltemperatur på 8,0 °C, d.v.s. 1,1 °C over normalen på 6,9 °C, ble 2007 det femte varmeste året siden målingene starta i 1957. Nedbørsmessig ble 2007 et relativt normalt år. Total nedbørsmengde var på 1230 mm, dvs. om lag 20 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The last few years, increasing levels of DON (deoxynivalenol) have been recorded in Norwegian cereals, particularly in oats. In the same period, increased occurrence of F. graminearum has been reported in Norway as well as in the Western part of Europe. There may be several reasons for this change: Climate change, altered distribution of cereal cultivars, pathogen adaptation to cooler regions etc. We aim to clarify whether the increasing occurrence of F. graminearum in Norwegian cereals is connected to a change in the distribution of genotypes of this species.
Sammendrag
Målet med dette prosjektet er å utvikle metoder som kan bidra til å redusere risikoen for Fusarium-toksiner i norsk korn. I samarbeid med næringa pågår aktiviteter på to hovedområder: 1 Kartlegging av klimatiske og agronomiske forhold som påvirker angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner (grunnlag for varsling), samt fokus på dyrkingsteknikk, inkludert sprøyting, som kan redusere risikoen for Fusarium-angrep/toksin-utvikling. 2 Komme fram til analysemetodikk som raskt og rimelig kan måle innhold av mykotoksiner i kornprøver (hurtigmetode) for å identifisere kornpartier med uakseptabelt høyt toksinnivå og dermed avverge at slike partier brukes til mat og fôr.
Forfattere
Marit Larsen Sekse Sonja KlemsdalSammendrag
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Forfattere
Marit Larsen SekseSammendrag
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.