Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Haithem Bahri Daniel Rasse Cornelia Rumpel Marie-France Dignac Gerard Bardoux Andre MariottiSammendrag
Recent in situ 13C studies suggest that lignin is not stabilised in soil in its polymerized form. However, the fate of its transformation products remains unknown. The objective of the present research was to provide the first comprehensive picture of the fate of lignin-derived C across its transformations processes: 1) C remaining as undecomposed lignin molecules, 2) C in newly formed humic substances, i.e. no longer identifiable as lignin-polymer C 3) C in microbial biomass, 4) C mineralised as CO2, and 5) dissolved organic C. To achieve this objective, we designed an incubation experiment with 13C-labelled lignin where both elementary and molecular techniques were applied. Lignin was isolated from 13C labelled maize plants (13C-MMEL) and incubated in an agricultural soil for 44 weeks. Carbon mineralisation and stable isotope composition of the released CO2 were monitored throughout the incubation. Microbial utilisation of 13C-MMEL was measured seven times during the experiment. The turnover rate of the lignin polymer was assessed by 13C analysis of CuO oxidation products of soil lignin molecules. After 44 incubation weeks, 6.0% of initial 13C-MMEL carbon was mineralized, 0.8% was contained in the microbial biomass, and 0.1% was contained in dissolved organic C form. The compound-specific 13C data suggest that the remaining 93% were overwhelmingly in the form of untransformed lignin polymer. However, limited transformation into other humic substances potentially occurred, but could not be quantified because the yield of the CuO oxidation method proved somewhat variable with incubation time. The initial bacterial growth yield efficiency for MMEL was 31% and rapidly decreased to plateau of 8%. A two-pool first-order kinetics model suggested that the vast majority (97%) of MMEL lignin had a turnover time of about 25 years, which is similar to field-estimated turnover times for soil-extractable lignin but much longer than estimated turnover times for fresh plant-residue lignin. We conclude that natural lignin structures isolated from plants are rather unreactive in soil, either due to the lack of easily available organic matter for co-metabolism or due to enhanced adsorption properties. The data also suggest that fairly undecomposed lignin structures are the main reservoir of lignin-derived C in soils.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det har vært en økende forekomst av soppsjukdommer i engfrøavlen de siste åra. Av den grunn undersøkes det for tida om innblanding av soppmiddel ved vekstregulering vil øke avlingsnivået. Resultatene viser at ved frøavl av timotei, rødsvingel og engrapp er vekstregulering viktigere enn soppsprøyting Ved vekstregulering med Cycocel 750 i timotei vil det likevel som regel lønne seg å blande inn Stereo, og ved vekstregulering med Cycocel eller Moddus i engrapp vil det som regel lønne seg å blande inn Amistar Duo Twin. Kombinasjon av vekstreguleringsmiddel og soppmiddel vil normalt forsinke frømodninga med 3-4 dager.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Stein KiseSammendrag
Forsøkene viser at valg av gjødslingsstrategi må sees i sammenheng med legdepresset i enga, som kan variere mellom lokaliteter avhengig av jordtype, tilgjengelig mineralisert nitrogen i jorda, lokalklimatiske forhold etc. Som regel bør frøeng av Klett og Frigg rødsvingel høstgjødsles med 2-3 kg/N daa både i etableringsåret og i engåra. Blir gjenveksten fjernet før høstgjødslinga (september), kan det i eldre eng være positivt å øke høstgjødslinga til 4-5 kg N/daa. Beregning av frøinntekt minus kostnad til innkjøpt gjødsel viser at det i middel for disse forsøka ble oppnådd like god lønnsomhet ved gjødselkombinasjonene (høst + vekststart + beg. strekningsvekst) 2.5 + 5.0 +0 = 7,5 kg N/daa som ved kombinasjonen 5.0 + 7.5 + 2.5 = 15 kg N/daa. Det første alternativet synes sikrest for å unngå legde, gjennomgroing av bunngras og høsteproblemer.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Stein JørgensenSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø som var meldt inn til høsting i 2007 var totalt 30205 daa. Dette er en nedgang på om lag 3,5 prosent sammenlignet med tilsvarende areal i 2006. Nedgangen skyldtes først og fremst mindre høsteareal av Grindstad timotei. Dette har igjen sammenheng med at om lag 1000 daa andreårseng i Vestfold ble tatt ut av produksjon og høsta som høyensilasje i stedet. Timotei, engsvingel, rødkløver og engrapp dominerte den norske frøavlen i 2007, med henholdsvis 44, 22, 15 og 6 % av det totale arealet. Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 66, 27 og 7 %, mens Norild, Fure og Stella ble frøavlet på henholdsvis 37, 56 og 7 % av det totale engsvingelarealet. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Lea (54%), Bjursele (35%), Nordi (6%) og Reipo (5%) Av de "mindre artene" var det økning i arealet av bladfaks, strandrør, krypkvein, flerårig raigras og hybridraigras, mens arealet av engkvein, hvitkløver og rødsvingel ble redusert i 2007 sammenlignet med året før. Det ble i 2007 høsta 43 frøavlsforsøk. Forsøka ble gjennomført på Bioforsk Øst Landvik (16 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (7 felt), Buskerud forsøksring (5 felt), Hedmark forsøksring (3 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (2 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er nå mulig å søke etter artikler i Norsk frøavlsnytt på internett. Søkefeltet finner du på frøavlssida til Bioforsk Landvik med adressen: http://www.bioforsk.no/froavl. Dette er samme side hvor du også finner oppdaterte dyrkingsveiledninger til alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge. Både dyrkingsveiledningene og artiklene i Norsk frøavlsnytt er lagt ut i PDF-format. I databasen kan du til sammen søke etter om lag 400 artikler i fra perioden 1996 og fram til i dag. Du kan for eksempel søke etter aktuelle artikler ved å skrive inn emneord som gjødsling, etablering, ugras, sopp, vekstregulering, økonomi, økologisk etc i søkefeltet, og gjerne kombinere søket med engvekst eller forfatter, årstall etc. En søkekombinasjon kan for eksempel være: ugras timotei.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har vært en økende forekomst av bladflekksjukdommer i timotei, spesielt i den nordnorske sorten Vega, de siste åra. I 2007 ble det utført forsøk for å undersøke om innblanding av soppmiddel ved vekstregulering av frøenga kan ha en positiv innvirkning på avlingsnivået. I middel av to felt på Østlandet var det avlingsgevinst når soppmidlet ble blandet med Cycocel 750, men ikke med Moddus. På bakgrunn av disse resultatene, samt tidligere års forsøk, har Norsk frøavlerlag søkt om off-label godkjenning for bruk av soppmidlene Acanto Prima og Stereo i timoteifrøeng for vekstsesongen 2008.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har de to siste åra blitt godkjent fire nye engvekstsorter. Disse sortene, som alle eies av Graminor AS, er Litago hvitkløver, Lidar timotei og Figgjo og Fjaler flerårig raigras. I artikkelen er det sett nærmere på sortenes egenskaper, og det er tatt med betraktninger som frøfirmaene har for de nye sortene i tida framover.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Intervju med engvekstforedleren Petter Marum i planteforedlingsselskapet Graminor. Marum har i 30 år arbeidet med å forbedre egenskapene til norske gras- og kløversorter, både med hensyn til overvintringsevne, fôrkvalitet og frøavlsegenskaper, til beste for det norske landbruket. Leif bladfaks, Lara strandrør, Leirin engkvein og Lea rødkløver er noen av sortene som han i årenes løp har vært med å foredle fram.