Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Sjukdommer i korn reduserer avling og kornkvalitet. Riktig bruk av soppmidler er viktig for å få optimal avling. VIPS er et viktig hjelpemiddel for å behandle til rett tid.

Sammendrag

Antall Debio-registrerte gårder er i vekst. Etter en periode fra 2002 til 2006 der nesten like mange meldte seg ut av som inn i Debio-ordningen, har det vært en betydelig vekst i antall Debio-registrerte gårder fra 2006 til 2007. Jordbruksarealet på Debio-gårdene er nå er større enn gjennomsnittet for alle norske gårdsbruk.

Sammendrag

Radiointervju om mykorrhiza og næringsopptak i planter, betydningen av mykorrhiza for planters optak av fosfor og utnyttelse av fosfor som knapp ressurs i verdens matforsyning.

Sammendrag

Sist sesong var det for lite eple til industrien i Norge. Dette skuldast stor auke i forbruket av eple til m.a. ferskpressa jus og liten tilgang på frukt. Dette skuldast små avlingar, men og at dyrkarane er flinkare (dyrkar berre friskkonsumkvalitet) og evt. fråsorterte eple ikkje vert leverte til fruktlagra/industrien. På kort sikt kan ein auka tilgangen på industrieple ved å utnytta det som elles vert kasta på bakken. På lengre sikt kan ein evt. satsa på eigne plantingar som vert hausta maskinelt. Dersom t.d. 20% av alt eplekonsentrat som vert nytta i Norge skal vera produsert av norske eple, må norsk epledyrking doblast.

Sammendrag

Resultat frå forsøk med bladgjødsling i eple er presentert. Eit intensivt bladgjødslingsprogram etter nederlandsk mønster (AWIKA) gav ingen markerte endringar i fruktkvaliteten. Tre som i tillegg til ei grunngjødsling på bakken, fekk 6 gonger kalsiumsprøyting, gav heller ikkje frukt med markert betre kvalitet enn kontrolltre som berre fekk grunngjødslinga på bakken. Ein såg heller ikkje store utslag av dei ulike bladgjødslingane på næringsinnhald i blad og frukter. I plommer vart plommer frå tre med ei standard grunngjødsling på bakken samanlikna med frukt frå tre som hadde fått eit intensivt bladgjødslingsprogram. Det var ein tendens til at fruktene frå dei bladgjødsla trea var noko seinare mogne. Ein hadde og ruter som fekk ekstra magnesiumsprøyting i juni, ekstra kalium i august og kombinasjonen med både ekstra bladgjødsling med magnesium og kalium. Ekstra kalium gav litt betre fargeutvikling. Elles såg ein ikkje tydelege utslag av dei ulike bladgjødslingsopplegga. Ein fann meir fenolar og høgare antioksiderande verknad i plommene som ikkje var bladgjødsla.

Sammendrag

Hvordan oppfattes Lofoten utenfra og hvordan assisieres Lofoten med mat- og matopplevelser

Sammendrag

I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 536 prøver i andre tertial 2007. Det er analysert 484 stikkprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 12 prøver av barnemat, 36 prøver av matkorn/ris, to enkelthenvendelser og to rettede kontroller. Det er i perioden ikke vært tilfeller av funn der restnivået har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at 42,7 % av de undersøkte prøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter inneholder rester av plantevernmidler, hvorav kun 1,2 % (6 varepartier) av prøvene inneholdt rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 75 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. Videre ble det påvist rester av plantevernmiddelet klormekvat lik grenseverdien (deteksjonsgrensen) i alle prøvene av norskprodusert barnegrøt. Ingen plantevernmiddelrester ble påvist i økologiske produkter i denne perioden.

Sammendrag

En av de største utfordringene ved økologisk saueproduksjon er å skaffe nok plantenæring til eng og beite. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner blir det lite husdyrgjødsel fra sauen i forhold til det arealgrunnlaget fôrproduksjonen trenger. Derfor er det viktig å utnytte tilgjengelig husdyrgjødsel best mulig og sørge for at avlingsnedgangen etter omlegging blir minst mulig.