Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Abstract

Glansbiller er de viktigste skadedyrene i oljevekster, og større angrep kan forårsake store økonomisk tap på grunn av redusert skulpedannelse. De siste årene har billene utviklet resistens mot kjemiske midler mange steder, og det skaper utfordringer for bekjempelsen

Abstract

Med importerte småplanter kan det følge med flere tripsarter. Kjemisk plantevern virker dårlig mot amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis), men denne tripsarten kan kontrolleres med nyttedyr som rovmidd og rovtege. For Thrips setosus er det motsatt. Kjemisk plantevern virker foreløpig godt, men de rovmiddene som er godkjent i Norge er ikke effektive mot denne arten. Både amerikansk blomstertrips og T. setosus kan overføre tomatbronsetopvirus, som er en karanteneskadegjører. Det er derfor viktig å ta disse tripsartene på alvor.

Abstract

Flere nye skadedyr som angriper tomat er på vei til å få fotfeste i Europa. To arter er allerede kommet til Norge, mens andre er funnet i plantesendinger eller i gartnerier i andre europeiske land. Det er også noen arter som ikke er påvist i Europa enda, men som vi likevel bør være oppmerksom på.

Abstract

Moderat timoteimengde og fleire artar i frøblandingar gir stor avling og ei god utnytting av vekstsesongen. Tre slåttar gav i forsøk meir fordøyeleg tørrstoffavling enn to slåttar, som inneber fleire fôreiningar på arealet.

Abstract

Forlenget vekstsesong gir mulighet for flere slåtter. Kan dette, kombinert med andre arter i frøblandingene, gi mer å hente i form av kvalitetsfôr? Større husdyrproduksjon basert på større andel lokalt grovfôr? Ja.

Abstract

Lyssiv og knappsiv finst i stadig aukande omfang på Vestlandskysten, lyssiv meir enn knappsiv. Begge artane har ein agressiv veksemåte. Sivplantene kan raskt dominera i eit beite dersom dei ikkje blir kutta, noko som helst bør gjerast på seinsommar eller hausten. Utan kutting vil dei grøne stenglane samla næringsreservar utover hausten og om vinteren, og siv vil dermed ha eit stort konkurransefortrinn i høve til engvekstane om våren. Utan kjemiske eller mekaniske tiltak utviklar siv seg raskt til eit problemugras.