Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Kinga Adam Anne Kristine Søvik Tore Krogstad Arve HeistadSammendrag
Konstruerte våtmarker og filterbedanlegg brukes verden over for å rense kommunalt avløpsvann. I disse systemene er det viktig å velge et filtermateriale med gode fosfor-bindingsegenskaper, i tillegg til en utforming som fører til en effektiv rensing. Batchforsøk har vært det viktigste verktøyet for å finne maksimal bindingskapasitet for potensielle filtermaterialer. Disse forsøkene har vært utført på mange forskjellige måter, noe som gjør at det er vanskelig å sammenligne resultatene fra de ulike forsøkene. En standard metode for batchforsøk blir derfor foreslått i denne artikkelen, for å lettere kunne sammenligne og rangere fosfor-bindingsegenskapene til ulike filtermaterialer brukt i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg. Ekstraksjon av total fosfor (P) fra filtermaterialer tatt fra langvarige laboratorieforsøk og fullskalarenseanlegg viser at langtidsforsøk i laboratoriet gir en bra indikasjon på hvilke prosesser som skjer i fullskalarenseanlegg. Det er imidlertid viktig at slike forsøk har innløpskonsentrasjoner og hydraulisk belastning mest mulig lik det som er brukt i fullskalaanlegg. Endringer av posisjonen til innløp/utløp og valg av filtermateriale er foreslått som måter å bedre renseevnen til disse systemene.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra laboratorieforsøk (inkuberingsforsøk og strømningsforsøk) hvor vi har studert rensing av nitrogen i filtermaterialer brukt i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg. Inkuberingsforsøkene omfattet ulike filtermaterialer og ulike oksygen- og nitratkonsentrasjoner. Denitrifikasjonsraten og produktforholdet N2O/(N2+N2O) varierte mellom de ulike filtermaterialene. Sand og skjellsand hadde de høyeste denitrifikasjonsratene og de laveste utslippene av N2O. Nytt lettklinkmateriale hadde lav denitrifikasjonsrate grunnet høy pH. Lystgass produsert ved nitrifikasjon økte med økende oksygenkonsentrasjoner. I strømningsforsøket hadde karet med skjellsand best renseevne, mens produksjonen av N2O var høyest i karet med lettklinker. Begge forsøksoppsettene viser at renseevnen for nitrat i lettklinker er betraktelig høyere i eldre renseanlegg enn i nye renseanlegg, mens høy produksjon av N2O ser ut til å vedvare. I filterbed og konstruerte våtmarksanlegg kan en kombinasjon av filtermateriale egnet for denitrifikasjon og filtermateriale med høy P-sorpsjonsevne være en brukbar løsning hvis man ønsker både høy N- og P-fjerning.
Sammendrag
Fjernmåling er en metode som har et stort potensial når det gjelder overvåking av skogens helsetilstand, men metodeutvikling er nødvendig. Heldekkende, årlig overvåking av skogarealet kan gjennomføres ved hjelp av satellittdata. Flybårne sensorer kan benyttes i et samplingsbaserte opplegg. I tillegg kan spesielle skadeområder dekkes på ad-hoc basis med flybårne sensorer.
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Ragnhild ThomlevoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Ragnhild ThomlevoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Andelen som faktisk kjøper økomat, og ikke bare sier det, har økt fra 16 til 21 prosent fra 2006 til i år. Dette viser en undersøkelse som markedsanalysebyrået EcoCommerce har gjort i et landsrepresentativt utvalg av norske butikker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flergangsbærende jordbærsorter, i motsetning til de vanlige engangsbærende sortene, blomstrer og gir bær så lenge lys- og temperaturforhold er gode nok. Her presenteres foreløpige resultater fra sortsforsøk med vanlige og engangsbærende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise