Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Ved økologisk frøavl er førsteårsengene ofte tynne og ugrasfulle. Mange økofrøavlere vurderer derfor alternativ utnyttelse av førsteårsenga. I timotei og engsvingel ble det i disse forsøka oppnådd henholdsvis 16 og 26 % større frøavling i andre engår dersom førsteårsenga ble slått til fôr eller grønngjødsling ca. 15.juni og 5.august enn om førsteårsenga ble treska som frøeng. Frøpartiene fra andre engår inneholdt ikke balderbrå, men forekomsten av kvitkløver i andreårsenga var større etter fôrproduksjon eller grønngjødsling enn etter frøeng i første engår. Kvitkløver og andre kløverarter er uheldig i timoteifrøeng på grunn av problemer med frarensing. I tillegg skaper kløveren konkurranse for graset.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Oppsummering av gjødslingspraksis ved økte gjødselpriser
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Det kan åpne seg mange muligheter i geitholdet. Positive utsikter sammenlignet med andre husdyrproduksjoner.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet et forslag til renseløsning for avløpsvannet fra Geiterygghytta. Hytta ligger 1224 moh vest i Hol kommune. Dimensjonerende avløpsvannmengde er beregnet til 15 m3 per døgn tilsvarende 120 pe. Geiterygghytta har vannforsyning fra borebrønn i fjell. Hytta ligger ved Geiteryggvatnet som drenerer til Aurlandsfjorden. I følge forurensningsforskriftens § 11-6 ligger Geiterygghytta dermed i "normalområder" og drenerer til "mindre følsomme kystområder". Underslike forhold er kravene i forskriften 90 % tilbakeholdelse av fosfor og 70 % tilbakeholdelse av organisk stoff. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Larsen SekseSammendrag
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Forfattere
Marit Larsen Sekse Sonja KlemsdalSammendrag
Rognebærmøllen (Argyresthia conjugella) er den viktigaste insektskadegjeraren på eple i Skandinavia. Rognebærmøllen legg egga sine på rognebær om våren og larvene lever i rognebæra. Fruktproduksjonen i rogn er syklisk, og kvart andre til fjerde år er det for lite bær for rognebærmøllen å leggje egg på. I år med lite rognebær legg rognebærmøllen egga sine på eple i staden. Larvene gneg seg inn i epla og etterlet seg brunfarga gangar. Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Nokre planter skil ut spesifikke luktstoff som insekta kjenner igjen, men i dei fleste tilfelle er det ikkje så enkelt. Dei fleste planter skil ut mange vanlege luktstoff. Tanken er då at insekta kjenner att vertsplantene gjennom ei blanding av ulike luktstoff, og ikkje basert på eit bestemt luktstoff. Desse luktstoffa er gjerne vanlege i mange planter og må vera til stades i rett blandingsforhold. Luktorganet til insekta er antennene. Antennene er dekka av små hår, sensilla (Fig. 1). Desse håra har små porer i overflata som luktstoffa kan kome inn gjennom. Inne i kvart av desse små håra er det ei eller fleire nerveceller. Desse nervecellene kjenner igjen ulike luktstoff og sender beskjed vidare til hjernen. Nervecellene har protein (luktreseptorar) i cellemembranen som kjenner igjen luktstoff. Nokre luktreseptorar er svært spesifikke medan andre kjenner igjen eit større utval av luktstoff. Når eit luktstoff bind til ein luktreseptor vil det føre til ein nerveimpuls.
Forfattere
Marit Sekse Sonja KlemsdalSammendrag
Luktesansen er viktig for mange insekt når dei skal lokalisere vertsplanter. Auka kunnskap om den genetiske kontrollen av sanseorgana vil kunne opne for nye tilnærmingar til kontroll av insektskadegjerarar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Progenies from a natural stand of Picea abies planted on a forest site with heterogeneous growth conditions were characterized for genetic and environmental control of internodal and whorl branch formation and lammas growth. The progenies studied were 27 years old from seed and planted in a randomized complete block experiment. Internodes and whorls studied were located in the top section of the trees. Significant genetic variation (p<0.01) was found for a number of internodal and whorl branches. Block means for the length of internodes, a strong indicator for the site index in respective blocks, were correlated strongly with branch dimensions (r >= 0.90), intermediately with the frequency of lammas growth (r = 0.81) and number of branches in whorls (r = 0.68), and only weakly with the number of internodal branches per length unit of internode (r = 0.25). A strong environmental effect on branch dimensions was supported by the relative size of variance components. The results show that the environmental effect expressed by site index dominates the control of branch dimensions, while the number of branches is under stronger genetic control in P. abies.