Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

In April 2007, orange-red pustules were found in needle scars on defoliated, dead shoots on a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree in Rogaland County in south western Norway. A microscope slide made from the pustules revealed Fusarium-macrospores. On average they were 40.2 µm long and 2.9 µm wide (n=50). No microspores were found. A red coloured culture was obtained by transferring spore mass from a sporodochium to PDA (potato dextrose agar) with a sterile needle. The culture was transferred to SNA (spezieller nährstoffarmer agar) where macrospores developed. The majority of the spores had three septa, most of them were slightly curved, apically bent, basal cells were foot shaped, and spores were long and slender. Six singlespore cultures appeared identical on SNA. Two were chosen for an inoculation test. This test took place on 4 June 2007 in a polyethylene tunnel where the plants were kept during the whole experimental period. Nearly fully grown current year shoots on container grown nordmann fir transplants were inoculated by placing PDA agar plugs with fungal growth at the base of some unwounded needles on each shoot. Twelve transplants were used for each of the two isolates. The plants were covered with polyethylene bags for five days. After the bags were removed, the foliage was kept wet throughout the growing season by 1-3 minutes (depending on temperature) overhead irrigation every third hour. Brown shoots developed during the summer regardless of which singlespore isolate that had been used for inoculation. Samples from brown shoots were collected 20 October. No sporodochia, like we found under field conditions in April, had developed on the inoculated shoots. Neither did they develop after incubation in the laboratory. Only a whitish, fluffy mycelium was seen. CZID (Czapek dox iprodione dichloran agar) was used for reisolation from the dead shoots. From each group of 12 inoculated plants, two and three Fusarium-cultures were obtained, respectively. No symptoms were observed and no Fusarium sp. was isolated from the control plants (exposed to same treatment, but agar plugs with no fungal growth had been used). The Fusarium strain could not be accurately identified to species when the FUSARIUM-ID database v. 1.0 (http://fusarium.cbio.psu.edu) was searched with partial sequence of TEF (translation elongation factor 1-"). The original culture plus the two single spore cultures used for inoculation had identical TEF sequences which were most similar to F. acuminatum (97% identity). One out of six single spore cultures from each of the five reisolates, was sequenced. One of them matched the original culture, but the other four were most similar to F. avenaceum (98% identity). Different from the original culture, the F. av.-like isolates had both macro- and microconidia (0-3 septa, oval spore shape). On PDA, the F. ac.-like culture grew 25 mm in 72 hours (dark and 25°C) and the four F. av.-like cultures grew between 32 to 40 mm. They could not be distinguished by colour. Hyphal coils were found on both species, but were most prominent on the F. ac.-like culture. The fact that sequencing revealed involvement of two Fusarium-species, makes is difficult to draw conclusions about pathogenicity, but since the control plants showed no symptoms, there may be indications that the F. ac.-like fungus killed the inoculated shoots and that the F. av.-like fungus came in as a secondary invader from the environment inside or outside the tunnel. F. acuminatum is reported as a pathogen on conifer seeds and seedlings, but to our knowledge this is the first report of a F. ac.-like fungus causing dieback on a Christmas tree.

Sammendrag

In April 2007, orange-red pustules were found in needle scars on defoliated, dead shoots on a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree in Rogaland County in south western Norway. A microscope slide made from the pustules revealed Fusarium-macrospores.

Sammendrag

Målet med dette prosjektet er å utvikle metoder som kan bidra til å redusere risikoen for Fusarium-toksiner i norsk korn. I samarbeid med næringa pågår aktiviteter på to hovedområder: 1 Kartlegging av klimatiske og agronomiske forhold som påvirker angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner (grunnlag for varsling), samt fokus på dyrkingsteknikk, inkludert sprøyting, som kan redusere risikoen for Fusarium-angrep/toksin-utvikling. 2 Komme fram til analysemetodikk som raskt og rimelig kan måle innhold av mykotoksiner i kornprøver (hurtigmetode) for å identifisere kornpartier med uakseptabelt høyt toksinnivå og dermed avverge at slike partier brukes til mat og fôr.

Sammendrag

Foredraget gir en oppsummering av de funn som er gjort av karantene-skadegjøreren Fusarium foetens i norsk produksjon av Begonia spp.

Sammendrag

Småskriftet tar utgangspunkt i økologisk mjølkeproduksjon og går gjennom desse hovudtema: Energi og protein. Mineralar og vitaminar. Grovfôropptak.Val av kalvingssesong.Økologiforskrifta sitt krav til fôring av mjølkekyr. Prinsipp for økologisk fôring. Fôring og mjølkekvalitet. Sjukdom hos mjølkekyr. Husdyrrom. Luftegard for utegange utanom beitesesongen

Sammendrag

Omlegging til økologisk drift omfatter jord og husdyr, men også ny kunnskap om og innstilling til drifta. Innmelding i Debio er nødvendig for å få godkjenning og tilskudd. Kontakt med rådgivere og øko-bønder er nyttig for å få gode råd om omlegginga

Sammendrag

Omlegging til økologisk drift må planlegges godt og gardbrukeren må være motivert. Omlegging tar tid. Norsk Landbruksrådgivning gir hjelp til den enkelte gardbruker og det gis offentlige tilskudd til omlegging. Innmelding i Debio er en forutsetning for å få tilskudd og for å kunne selge produkter med Ø-merke.

Sammendrag

Konklusjon Forsøksserien er ikke avsluttet, og vi trenger flere felt for å trekke endelige konklusjoner. Sammenlikna med frøavl i både første og andre engår ble det imidlertid, i middel for tre timoteifelt, oppnådd en usikker økning på 16 % i frøavlinga i andre engår ved å utnytte førsteårsenga til grønngjødsling eller fôrproduksjon med avpussing / fôrslått ca.15.juni og ca. 5.aug. I middel for to engsvingelfelt utgjorde tilsvarende avlingsøkning 26 %, og dette utslaget var statistisk sikkert. Fjerning eller ikke fjerning av det avpussa materialet, med delvis kompensasjon i form av husdyrgjødsel, hadde liten betydning for frøavlinga i andre engår, men data fra ett timoteifelt tyder på at tilbakeføring av materialet er nødvendig for å oppnå større frøavling også i tredje engår. Uansett avlingsnivå vil forekomsten av ugras være avgjørende for hvordan økologisk førsteårseng skal utnyttes. Der balderbrå forekommer i store mengder bør terskelen for å ta førsteårsenga til fôrproduksjon eller grønngjødsling være liten. Forekomsten av kvitkløver eller andre ugras kan øke ved grønngjødsling / fôrproduksjon i første engår, men faren for dette er betydelig mindre ved to tidlige slåtter enn ved to forsinka slåtter (ca 25.juli og 25.aug) eller tre slåtter (10.juni, 5.aug og 25.sept).